Støres fond er en ikke-sak. Men det er retorikken hans også

NRKs avsløring av Ap-lederens «velferdsprofitt» avslører mest av alt den meningsløse retorikken som ligger bak. 

Onsdag kveld kunne NRK «avsløre» at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er en velferdsprofitør. Det vil si:

Familieselskapet Femstø AS, som har plassert rundt 81 millioner kroner gjennom DNB og Danske Bank, «har investert i DNB-fond som – via andre fond og selskaper – er på eiersiden av Norges største private omsorgskonsern Stendi».

Støre hadde inntil nylig 1,3 millioner kroner stående i fondet DNB Private Equity Retail B, og har fått en avkastning på 288.000 kroner de siste to årene. Investeringen i Stendi er en bitte liten del av fondet. Etter alt å dømme har Støre tjent noen hundrelapper på selskapet.

STORE OVERSKRIFTER om små penger, altså.

Når det er sagt: Etter de senere års oppmerksomhet kunne Støre kanskje fulgt forvaltningen av familieformuen tettere.

Uavhengige rådgivere, som ikke er selgere i DNB, burde kanskje også spurt om det var nødvendig å investere i et tosifret antall forskjellige fond, flere med en aktiv og ganske kostbar forvaltning.

Og når du er Ap-leder med en venstrepopulistisk profil mot privat velferd, burde han selvsagt holdt seg unna fond som har Private Equity i navnet. For ikke å snakke om DNB Health Care.

Samtidig er det i praksis umulig å holde seg unna velferd og helse. Støre kunne tenkt på rentefond som en sikker investering. Men ifølge NRK hadde han tidligere eierandeler i et slikt fond hos Danske Bank, som igjen har investert i fondet Nordisk Kredittobligasjon, som blant annet er med på å finansiere Norlandia Care Group.

Det tryggeste ville vært å legge pengene i madrassen. Og la inflasjonen spise dem opp.

JA, DETTE ER egentlig en ikke-sak. Spørsmålene fra NRK går tidvis over i parodien. Selvsagt må også Ap-lederen kunne forvalte formuen på en god måte, og bidra til verdiskaping gjennom å sette pengene i arbeid.

Støres problem er at han og venstresiden selv har gjort det til en sak, gjennom en emokratisk kamp mot såkalte velferdsprofitører.

Ord er makt, og norske medier har spilt på lag: Ordet dukket opp ut av intet i 2015. I 2017 brukte norske medier det 234 ganger. Så langt i år 157.

Nøyaktig hva Støre og de lenger til venstre egentlig mener, fremstår noe uklart. Ap er et parti som i utgangspunktet mener at det skal være lov å tjene penger på lovlig næringsvirksomhet.

MEN ALTSÅ IKKE på velferd, og myke tjenester som barnehager, helse og omsorg. Menn kan tjene penger på å levere brøyting og bygging til det offentlige, men kvinner skal helst ikke skape overskudd av å passe barn eller syke.

Og i hvert fall ikke hvis de finner på å selge bedriften til større bedrifter og konsern. Noe som gjerne skjer i næringslivet. Blant annet fordi en lønnsom barnehage eller omsorgstjeneste fort kan bli dyr å eie, med dagens formuesskatt.

DENNE RETORIKKEN byr på mange problemer. Det største er at velferdsstaten ville kollapset uten «profitørene». Full barnehagedekning for snart 20 år siden var en utopi uten en storstilt privat etablering. Man kan også tenke seg at konkurransen skjerper aktørene og øker kvaliteten – også i det offentlige tilbudet.

Her som ellers i næringslivet finnes det tilfeller av urimelige arbeidsvilkår, og profittjag på bekostning av både arbeidstagere, brukere og det offentlige.

Men sånt bør møtes med strengere krav, oppfølging og reaksjoner. Ikke med en retorikk som kan føre til etableringsfrykt. Og full kollaps i Aps fremste sak: Velferdsstaten.

DESSUTEN ER VI ALLE velferdsprofitører. Støre også. Vår felles sparegris Oljefondet, som nærmer seg 10.000 milliarder kroner, eier tusenvis av selskaper verden rundt.

Blant disse et stort antall innenfor helse og omsorg. Som HealthEquity Inc og National Health Investors Inc i USA, og Spire Healthcare Group PLC i Storbritannia, for å nevne noen.

Oljefondet har også plassert milliarder av kroner i legemiddelskapene Novartis, Roche – og ikke minst Johnson & Johnson, som nylig ble dømt i den mye omtalte opioidsaken.

Alle ganske naturlige investeringer. I lovlige, lønnsomme og ganske viktige bransjer.

SKULLE MAN KRITISERT Ap-lederens investeringer, er det strengt tatt større problemer enn helse og omsorg.

For eksempel har han investert i det svært lønnsomme DNB Teknologi, et fond som tjener gode penger på tech-giganter som Facebook og Google.

Selskaper som ikke akkurat bidrar til velferdsstaten, knapt betaler skatt i Norge, sprer falske nyheter og tjener penger på svindel.

MEN, DET KUNNE vært verre. De kunne drevet norske sykehjem og barnehager.