Finanstilsynet vil forby Wirecard-betalingskortene: Reitans kioskgigant selger dem fortsatt

Skandaleselskapet Wirecard har utgitt anonyme betalingskort som selges på 7-Eleven og Narvesen rundt om i landet. Finanstilsynet vil forby slike kort og peker på betydelig risiko for hvitvasking.

Paygoo Gift markedsføres og selges av Reitan Convenience. De anonyme betalingskortene knyttes til hvitvasking og terrorfinansiering. Her fra en skjerm ved kassen på en 7-Eleven-kiosk i Oslo.

Eivind Bøe / E24.
  • Eivind Bøe
Publisert:

Selskapet som står bak en av de siste års største regnskapsskandaler meldte om et «eksklusivt samarbeid» med norske Reitan Convenience i 2016.

Kioskgiganten skulle bidra med et «enestående distribusjonsnett» for betalingskort, ifølge pressemeldingen.

Wirecard var på dette tidspunktet på vei til å bli en internasjonal betalingskjempe og blant de 30 mest verdifulle selskapene på Frankfurt-børsen.

Siden den gang har Wirecard søkt om konkursbehandling etter å ha blåst opp regnskapene med 20 milliarder kroner.

En del av Wirecards faktiske virksomhet handlet om å utstede fysiske betalingskort. Slike kort er gjerne anonyme, noe som gjør dem vanskelig å spore og attraktive for kriminelle.

Reitan Convenience bekrefter at Wirecard har vært underleverandør for Paygoo, som distribuerer betalingskortene til Narvesen og 7-Eleven rundt om i landet.

Odd Reitan eier med familie kioskvirksomheten Reitan Convenience gjennom Reitangruppen. Han står oppført som Norges tredje rikeste på Kapitals liste i 2019, med en nettoformue på 42 milliarder kroner.

Ned Alley / Scanpix
Les også

Reitangruppen økte omsetningen med to milliarder i 2019

– Svært alvorlig

– Betalingskort som de fra Paygoo og Wirecard har blitt knyttet til økonomisk kriminalitet som hvitvasking. Hva tenker Reitan Convenience om at kortene dere selger er benyttet til slike aktiviteter?

– Det tar vi svært alvorlig, skriver HR- og kommunikasjonsdirektør Marit Sælid Johannessen i Reitan Convenience i en e-post til E24.

Johannessen sier de har strenge rutiner for maksbeløp ved kontantsalg og oppfølging dersom de oppdager uregelmessigheter.

– Salg av denne typen gavekort er nøye regulert av Finanstilsynet. Vi forholder oss til disse retningslinjene, på lik linje med andre store og seriøse aktører i bransjen som selger disse kortene.

Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynets seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak.

Finanstilsynet.

– Bør ikke tillates

Loven tillater i dag anonyme betalingskort, gitt bestemte beløpsgrenser. Kundene kan fylle opp maksimalt 1.500 kroner.

Denne grensen har nylig blitt senket, men Finanstilsynet vil forby kortene helt. Det opplyser Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynets seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak.

Worren sier forslaget ble sendt på høring i vår og viser til et høringsnotat, der det går frem hva Finanstilsynet mener om anonyme betalingskort.

– Det konkluderes med forslag om at betaling med anonyme forhåndsbetalte e-pengekort ikke bør tillates som følge av den betydelige risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til slike kort, sier Worren via en epost sendt til E24.

Forslaget er nå til vurdering i Finansdepartementet.

Les også

Norsk hedgefondsjef veddet mot skandalerammede Wirecard

Etterforskes for hvitvasking

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som er opprettet for å skjerpe innsatsen mot økonomisk kriminalitet, har tidligere advart mot betalingskortene.

«Norske forhåndsbetalte kort benyttes for å tilsløre den økonomiske gevinsten og hvitvaske utbytte fra den kriminelle handlingen», skriver NTAES i en rapport fra 2017.

I den samme rapporten peker NTAES på forbindelsen mellom Wirecard, Paygoo og Reitan Convenience.

Wirecard er selv under etterforskning for hvitvasking, og etterforskningen er rettet mot enkeltpersoner i selskapet.

Historien om Wirecard inkluderer flere toppledere som er blitt arrestert eller på annen måte er involvert i straffesaker. Forhenværende driftsdirektør Jan Marsalek er fortsatt på rømmen, og Interpol har satt ham på sin liste over de mest ettersøkte personene i verden.

Financial Times har skrevet at Marsalek er en såkalt «person av interesse» for flere europeiske land grunnet påståtte bånd til russisk etterretning.

Les også

Wirecard-topp satt på Interpols mest ettersøkt-liste

Les også

FT: Wirecard-topp ville danne milits på 15.000 mann i Libya

Les også

Oppmerksom forvalter kuttet Oljefondets tap i skandaleselskapet Wirecard

– Ingen direkte samarbeid

Wirecard har sendt ut hundrevis av pressemeldinger om samarbeid med andre selskaper, men enkelte av samarbeidene bestod av mindre enn det de fremstod som i meldingene, ifølge Wall Street Journal.

Noen av pressemeldingene er villedende eller sendt uten avtale med de involverte selskapene, ifølge avisen, som har kontaktet mer enn 300 selskaper som Wirecard hevdet å ha inngått avtaler med. Wirecard ville ikke kommentere saken.

HR- og kommunikasjonsdirektør Marit Sælid Johannessen i Reitan Convenience.

Reitan Convenience.

E24 spør Reitan Convenience hvordan de har opplevd samarbeidet med Wirecard og om de kjenner seg igjen i beskrivelsene av samarbeidet.

Johannessen avviser at Reitan Convenience har hatt et direkte samarbeid med Wirecard.

Hun forklarer at deres distributør Paygoo har hatt en avtale med Wirecard i Storbritannia.

Tyske Wirecard planla å fortsette driften etter søknaden om konkursbehandling, men det britiske finanstilsynet stanset Storbritannia – virksomheten. Nå er det besluttet at den britiske virksomheten skal selges til konkurrenten Railsbank.

– Det betyr at ingen av de norske kundene er rammet av konkursen i Wirecard Tyskland, sier hun.

Kan kjøpe en rekke kort

VG skrev i sommer om en trønder som ifølge politiet kan ha brukt hundrevis av Paygoos betalingskort for å begå overgrep.

Nelson Walden, sjef for Paygoo, forteller at kundene kan kjøpe en rekke av kortene og dermed samle opp et større beløp innenfor grensen, men at dette bare gjelder frem til et bestemt antall kort.

– Kundene kan kjøpe for eksempel 10 slike kort, men ikke så mange de vil. De må lenke mobilen til kortene, og hvis det er noen som har kjøpt svært mange, har vi muligheten til å stanse kjøpene, sier Walden via telefon med E24.

Inntil mars i år måtte disse kortene aktiveres ved å taste inn et telefonnummer på nettsiden til Paygoo. Men hvorvidt telefonnummeret du tastet inn var ditt eget, ble aldri kontrollert, ifølge VG. Politiet hadde funnet at mannen kan ha brukt mer enn 200.000 kroner på å kjøpe Paygoo-kort.

Utsolgt

Walden forteller at det går an å handle på nett med de anonyme betalingskortene, men ikke å bytte beløpet inn i kontanter.

– Vi har også beløpsgrenser slik at det bare er små summer på hvert kort. Hvis du skal hvitvaske penger, så vil du ikke bruke dette kortet.

Han presiserer at det Storbritannia-virksomheten Wirecard Card Solutions er lisensiert og under nøye overvåkning av det britiske finanstilsynet.

– Alt er låst og uavhengig av det tyske morselskapet. Når Paygoo-kunder bruker kortene, er pengebeløpet sikret, sier Walden.

Walden bekrefter at kiosker har vært utsolgt for betalingskortene den siste tiden, men avviser at årsaken er problemer med underleverandøren.

– Det er ikke knyttet til situasjonen i Wirecard, men et logistikkproblem. Vi har solgt for mange kort og bestilt nye, sier Walden.

Les også:

Les på E24+

Ny bråstopp for hotellene: – Så alvorlig at det nesten ikke er til å tro

Les på E24+

Ukens Investtech: På lag med innsiderne

Her kan du lese mer om

  1. Wirecard
  2. Reitangruppen
  3. Narvesen
  4. 7-Eleven
  5. Fintech
  6. Hvitvasking
  7. Finanstilsynet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. 1,7 millioner kroner fra coronasvindel står på kryptokonto: Økokrim ber folk holde seg unna

  2. Wirecard-topp satt på Interpols mest ettersøkt-liste

  3. De vil revolusjonere lånemarkedet: Gikk mer enn 30 millioner i underskudd

  4. Annonsørinnhold

  5. Forbrukerrådet om feilmerkede munnbind: Kunden har krav på pengene tilbake

  6. Næringsminister i «oppvaskmøte» med Hurtigruten: – I strid med loven