Analysesjef avblåser faren: – Kommer ingen konkursboom

Nå som landet er i ferd med å åpne opp igjen, konkluderer inkassobyrået Kredinor med at dommedagsprofetiene under coronakrisen har vist seg å bomme helt.

Analysesjef Magnus Solstad i Kredinor har ingen tro på at vi får et ras av konkurser som følge av coronakrisen.

– Selv om vi jevnlig har kunnet lese dommedagsprofetier om en kommende krise, har ingenting av dette materialisert seg for de fleste nordmenn, sier han.

Solstad konkluderer nå med at faren synes å være over. Han tror riktignok det blir en økning i antall konkurser når støtteordningene fases ut, men ikke noe særlig mer enn en form for «innhenting» av de konkursene som normalt ville skjedd.

I fjor ble det nemlig en betydelig nedgang i antall konkurser i Norge. Hittil i år er også antallet klart lavere enn snittet fra foregående år, viser E24s coronaspesial.

– La oss si at det blir naturlig å sette en to års varighet for denne pandemien. Jeg ser ikke for meg at det kommer til å bli en vesentlig økning i antall konkurser mot tidligere perioder, sier Solstad.

Frykter ikke milliardutsettelser

Det siste årets konkursvarsler har i stor grad vært knyttet til kommende utgifter eller utløp av støtteordninger.

Som da bedrifter i fjor sommer lå an til å måtte betale både feriepenger og to perioder med merverdiavgift i løpet av noen uker.

Men hver gang usikkerheten har vært høy, har regjeringen kommet på banen med løsninger, påpeker Magnus Solstad.

Norske bedrifter skylder imidlertid mer og mer penger til staten. Og det er Skatteetaten som står for de fleste konkursbegjæringer her til lands.

De utsatte skatte- og avgiftsbetalingene, som beløper seg til over fem milliarder kroner, er av flere pekt på som det som kan utløse en konkursbølge. Solstad frykter ikke dette.

– Jeg tror ikke myndighetene ønsker seg en konkursboom basert på offentlige krav, men at man vil komme til fornuftige løsninger for levedyktige bedrifter. Er bedriften levedyktig i et normalt klima, er det lite hensiktsmessig å kaste det på båten helt mot slutten av denne situasjonen, sier han.

Trygt å avvikle støtteordning

Også i kredittforsikringsselskapet Atradius mener de å ha relativt god oversikt og kontroll over situasjonen.

Selskapet forsikrer årlig nesten 200 milliarder kroner av norske bedrifters omsetning. En kredittforsikring beskytter en bedrift dersom en kunde går konkurs eller av andre grunner ikke betaler for seg.

For å sørge for at kredittforsikringsselskaper fortsatt kunne gi dekning, selv da ingen visste hva coronapandemien ville medføre, besluttet næringsdepartementet å stille med statlig garanti.

Ordningen utløper 30. juni i år. Det kan den helt trygt gjøre, ifølge administrerende direktør Morten Nordvold i Atradius.

– Markedet er nå normalisert i tilstrekkelig grad, sier han.

Om det kommer noen økning i antall konkurser, får vi sannsynligvis ikke se dette før første halvår i 2022, tror Nordvold. Fordi støtteordninger neppe kommer til å bli avviklet med det første.

Hva som deretter skjer, er mer usikkert.

– Det er mange bedrifter som er blitt hardt rammet av pandemien som i praksis vil oppleve restarten som å åpne helt på nytt. Da kan det være voksesmertene kommer. I kombinasjon med tilbakebetalinger til det offentlige, kan det bli tøft for mange.

Må være forberedt på flere konkurser

Næringsminister Iselin Nybø (V) skriver i en e-post at hun mener regjeringens politikk samlet sett har fungert godt, og bidratt til at en har unngått mange konkurser.

I gjenåpningsperioden må tiltakene vris fra kompensasjon til ordninger som støtter opp om økt aktivitet, påpeker hun.

– Regjeringen foreslår nå å forlenge varigheten for flere ordninger. Regjeringen foreslår også utsettelse og forlengelse av innbetalingsperioden for utsatte skatte- og avgiftskrav. Det kan bidra til at flere bedrifter får muligheten til å hente seg inn igjen, og at man unngår en konkursbølge, skriver Nybø.

Næringsministeren mener vi likevel må være forberedt på at det kan komme konkurser når de økonomiske tiltakene trappes ned.

– Vi kan vanskelig forutse hvordan gjenåpningen vil foregå og hvilke foretak som eventuelt vil gå konkurs, men regjeringen vil naturligvis følge situasjonen i næringslivet tett og justere på tiltak dersom det er nødvendig.