Næringsministeren om importsmitte: – Ikke den enkelte arbeidstager som har skylden

Næringsminister Iselin Nybø vil at utenlandske arbeidstagere i Norge skal føle seg velkomne tross strenge tiltak mot importsmitte. – Viktig å huske at det ikke er den enkelte arbeidstager som har skylden.

Diskusjonen om importsmitte den siste tiden har kastet lys over Norges avhengighet av utenlandsk arbeidskraft.

Ved inngangen til 2020 var det 251.000 sysselsatte arbeidsinnvandrere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Regjeringen stengte grensene natt til 29. januar for å få bedre kontroll over situasjonen etter at en ekstra smittsom britisk virusvariant hadde spredt seg.

Næringsminister Iselin Nybø (V) ønsker ikke at utenlandske arbeidstagere skal få skylden for situasjonen som har oppstått.

Hun understreker at Norge trenger denne arbeidskraften, selv om det har vært tilfeller av importsmitte fra utlandet.

– Det var nødvendig å stenge grensene, men det skyldes den alvorlige smittesituasjonen i Europa. Det er viktig å huske på at det ikke er den enkelte arbeidstager som har skylden for dette, sier Nybø til E24.

– Velkomne og høyt verdsatte

Tidligere har blant andre bedrifter som Aker Solutions på Stord og organisasjoner som Kirkens Bymisjon oppgitt at de frykter stigmatisering av utenlandske arbeidstagere etter diskusjonen om importsmitte.

På spørsmål fra E24 ønsker imidlertid næringsministeren ikke å oppgi hvordan hun mener utlendinger er blitt stigmatisert, fordi hun ikke vil henge ut noen.

Hun ønsker derimot å forsikre utenlandske arbeidere om at de er ønsket i Norge.

– Jeg er opptatt av at noen må stå opp og forsvare de utenlandske arbeiderne våre. Det er ikke bare én type mennesker, det er et bredt spekter av folk med veldig ulik kompetanse, sier hun.

– Men det er ingen tvil om at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Det er arbeidstagere som er velkomne og høyt verdsatte, og som bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping over hele Norge, sier hun.

95.000 ikke bosatt i Norge

Av de 251.000 utenlandske arbeiderne ved inngangen til 2020 var 156.000 bosatt i Norge. Om lag 95.000 var ikke-bosatte lønnstagere, som blant annet er arbeidstagere på korttidsopphold under seks måneder, eller pendlere.

Av dem som ikke er bosatt i Norge kommer to tredjedeler fra EU-land i Øst-Europa, mens en drøy fjerdedel av dem kommer fra Norden, ifølge SSB.

Det er særlig i bygg og anlegg at de ikke-bosatte jobber, i tillegg til industri og forretningsmessig tjenesteyting, en sektor som blant annet inkluderer utleie av arbeidskraft. Rundt 26.000 av de ikke-bosatte jobber i de fire vestlandsfylkene.

Nybø understreker at importsmitten den siste tiden skyldes flere grupper enn bare utlendinger som kommer til landet for å jobbe.

– Vi har hatt en del importsmitte, av flere grunner. Noe skyldes arbeidstagere som kommer hit, noe er folk bosatt i Norge som har vært ute av landet i forbindelse med julen, og noe skyldes folk som har vært på besøk her i landet, sier hun.

– Men vi kan ikke lage en kultur hvor vi ser ned på arbeidsinnvandrerne, de er høyt verdsatt, sier Nybø.

Polakker i Norge lider under debatten

– Jeg syns det offentlige ordskiftet med hell kunne tatt noen knepp mer på saklighet, sier Knut E. Sunde, direktør bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri til E24.

Han synes akkurat arbeidsinnvandrere er en gruppe som flere tillater seg å omtale i vonde ordelag for tiden.

– Så fort vi omtaler andre grupper mennesker kollektivt, så kommer det en berettiget pekefinger, men akkurat arbeidsinnvandrere fra noen østeuropeiske land syns jeg får for mye tyn akkurat nå.

Sunde drar spesielt fram polakker som en stigmatisert gruppe.

– De trives her, de gjør en god jobb, og de fortjener å bli behandlet på en skikkelig måte. Jeg ser også at mange polakker som har kommet hit, tatt med familie og slått seg ned, de lider under denne debatten nå, sier Sunde.

Norsk Industri-direktøren håper derfor på en mer edruelig debatt fremover.

– Det er viktig at vi i den offentlige debatten greier å nyansere litt. Særlig folk på høyt nivå som tar i litt skikkelig syns jeg heller kan gjennomtenke ordbruken sin. Vi kan unngå at folk fra enkelte land får et helt unødvendig stempel, sier Sunde.

– Kan ikke åpne uten videre

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri er bekymret for at industriprosjekter kan stoppe opp hvis det går lang tid uten tilgang på utenlandsk ekspertise og arbeidere. Grensen er i utgangspunktet stengt frem til 12. februar.

Organisasjonen mener at strenge regler er bedre enn stengte grenser. Nybø håper det går an å åpne grensene gradvis, men understreker at det krever at reglene blir fulgt. Så langt har tilsynene vist mange brudd på reglene.

– Nå skal vi ha et samarbeid med arbeidsgiverne om å få ting til å fungere. Vi kommer til å måtte ha strenge tiltak, men må se om det er muligheter for å holde hjulene i gang så godt som mulig, sier Nybø.

– Dere skal åpne opp gradvis, klarer dere å skjerpe reglene nok til at det går?

– En rapport fra Arbeidstilsynet viser at standarden på smittevern ikke er bra nok, så vi kan ikke bare åpne opp uten videre. Vi må ha god dialog med arbeidslivet, og jeg har vært på tre møter med partene de siste dagene for ha den dialogen, sier Nybø.