Fikk bare dekket 11 prosent av utgiftene før jul: – En sakte død

De faste utgiftene som dekkes av kompensasjonsordningen, utgjorde bare en liten del av de totale utgiftene til utelivsbedrifter i november og desember, viser fersk analyse.

REAGERER: Daglig leder Kristian Tinnen hos Kampen Bistro i Oslo sier dagens støtte er for mager til at de kan hente tilbake ansatte. Hesten i bakgrunnen gikk tilfeldigvis forbi da bildet ble tatt.

Siv Dolmen
  • Isak Løve Pilskog Loe
Publisert:

Coronatiltak og - restriksjoner har ført til tøffe økonomiske tak for serveringsbransjen det siste året.

– Dette er en sakte død, sier daglig leder hos Kampen Bistro i Oslo, Kristian Tinnen. Han har drevet restauranten siden 2001 sammen med bestekompisen Roar Grønskag.

Siden november, da smitten igjen var stigende i Norge, har det vært innført strenge restriksjoner i Oslo-området med skjenkestopp og sosial nedstenging.

Revisjonsselskapet BDO har tatt for seg seks ulike utesteder, deriblant Kampen Bistro, i månedene november og desember. Analysen viser at den statlige kompensasjonsordningen bare dekker en liten del av utgiftene til disse stedene i denne perioden, der inntektsgrunnlaget var minimalt.

De to største utgiftspostene, varelager og lønnskostnader, regnes ikke som såkalt faste, uunngåelige kostnader, og dekkes ikke av ordningen.

For Kampen Bistro var det bare 11 prosent av de totale utgiftene i de to månedene som ble dekket, ifølge BDO.

Kan ikke lagre ferskvarer

Klaus Hansen, direktør for rådgivning i BDO Østfold og Follo, har gjennomført analysen på vegne av utelivsaktørene.

Han mener kompensasjonsordningen i utgangspunktet fungerer godt for bedrifter som nå opplever null eller betydelig redusert aktivitet, men at tiltaket kun vil treffe hvis bedriften kan strupe kostnader knyttet til varelager, lønnskostnader og ulike variable kostnader.

Rådgiveren understreker at det er særlig lønnskostnaden og varelager som utgjør de største tapene, og at det er spesielt synlig hos serveringsbransjen.

– De kan ikke lagre varene sine frem til samfunnet går tilbake til normalen. De jobber med ferskvarer, og de varer ikke, sier Hansen.

– I et normalår utgjør de faste, uunngåelige kostnadene rundt 15 prosent av bedriftens utgifter. Utgiftspostene varelager og lønn er hver for seg dobbelt så store utgifter for bedriftene, sier Hansen.

ANALYSE: Diagrammet viser tre av de seks bedriftene som BDO har tatt for seg. Eksempel nummer tre er Kampen Bistro.

BDO
Les også

NHO-sjefen etterlyser endringer i permitteringskostnadene

Kostnadene blir for store

Selv om de kun har analysert regnskapet til seks bedrifter, mener Hansen at tendensene i bransjen er klare.

– I en måned hvor en bedrift må gå til 100 prosent permitteringer vil
arbeidsgiverperioden alene innebære en kostnad som er godt over hva bedriften vil kunne få i kompensasjon, med dagens kompensasjonsordning, utdyper Hansen.

– Betyr det at utelivsbransjen kun får dekket inntil 85 prosent av én utgiftspost, altså den aller minste utgiftsposten?

– Ja, gitt at tap knyttet til varesvinn og permitteringer ikke tas inn i kompensasjonsordningen, vil dette typisk være tilfellet, svarer han.

FRUSTRERT: Roar Grønskag er fortvilet over dagens støtteordning.

Foto: Siv Dolmen

Hjørnesteinsbedriften på hjørnet

For Kampen Bistro vil en ny permitteringsrunde koste mer enn de får i kompensasjon.

  • I perioden november og desember hadde Kampen Bistro 1,2 millioner kroner i utgifter – tap knyttet til destrueringen av fatøl i januar kommer i tillegg.
  • I samme periode kan kun 223.000 kroner regnes som faste, uunngåelige kostnader. De fikk 130.000 kroner i støtte for disse månedene.
  • For Kampen Bistro utgjør faste, uunngåelige kostnader 18 prosent av driftskostnadene. Gjennomsnittet er 15 prosent i et normalår, ifølge BDO.

Kristian Tinnen har vanskelig med å forstå hvorfor regjeringen ikke er mer imøtekommende.

Siv Dolmen

Usikker fremtid

Vertshuset har sett seg nødt til å permittere alle sine ti ansatte, og eierne tør ikke spekulere i når de får komme tilbake.

Kostnaden ved å hente de ansatte tilbake er stor. Det opplever de to eierne som en «grusomt ubehagelig» situasjon.

– Vi er heldig som har en ansattgruppe som har vært imøtekommende og fleksible i arbeidstid for at vi skulle klare å overleve. Dessverre tør vi ikke å ta dem inn igjen. Vi har ikke råd til en ny permitteringsrunde, sier Tinnen.

Fra venstre: Paal Mangerud, Kristian Tinnen og Roar Grønskag.

Foto: Siv Dolmen

551 utelivsbaroner krever endring

Paal Mangerud er medeier i en rekke utesteder i Oslo, blant andre Blå.

Han står også i bresjen for 551 restauranter, barer og nattklubber over hele Norge, som har sendt brev til regjeringen med bønn om å utarbeide en mer bransjerettet tiltakspakke.

261 av utestedene er i Oslo-området.

Mangerud mener konsekvensen av at regjeringen ikke utvider bidragene, vil kunne bli et samfunnskritisk problem av en enorm dimensjon.

– I Oslo er det rundt 20.000 som jobber innenfor serveringsbransje, rundt 100.000 nasjonalt. Regningen må jo bli vesentlig mye større om disse går fra å være skattebetalere til «navere», i tillegg til musikere, leverandører og vekterfirmaer. Her er det store økonomiske konsekvenser, sier han.

Les også

Regjeringen legger frem ny krisepakke

Næringsministeren svarer

Næringsministeren Iselin Nybø mener derimot at regjeringen har gjort flere gode tiltak for å sikre næringslivet, også serveringsbransjen.

– Det er slik at det er mange bedrifter som har det tøft nå, også utenfor serveringsbransjen. Derfor er det viktig at støtten vi gir skal treffe bredt, sier Nybø før hun fortsetter:

– Regjeringen har hatt god kommunikasjon med bransjen, og vi forstår godt at de føler på frustrasjon. Derfor har vi iverksatt en ny runde utbetaling for å hjelpe næringslivet.

Hun legger til at den nye runden med kontantstøtte ble iverksatt nettopp fordi regjeringen opplevde at de fikk en veldig god respons fra blant annet serveringsbransjen sist.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Bedrift
  2. Oslo
  3. Restaurant
  4. Næringsliv
  5. Iselin Nybø
  6. Bransje
  7. Norge

Flere artikler