Toppforvalter: Støtten til hotellgigantene burde vært kraftig kuttet

Selskapene som har fått mest i kontantstøtte fra staten, burde hentet mer penger fra børsen, banken eller eierne, mener Nordeas toppforvalter, Robert Næss. Selv betaler han tilbake støtten hans eget selskap fikk i vår.

Robert Næss, som til daglig er investeringsdirektør i Nordea, har vært en ivrig kritiker av kontantstøtten for bedrifter.

Han mener altfor mye av pengene går til store selskaper som Næss tror hadde klart å overleve på egen hånd, og at for lite går til de mindre familiebedriftene som ikke fortsetter videre hvis de går konkurs.

– Hotellene er der til sommeren uansett hva som skjer, sier han med referanse til noen av selskapene som har fått mest i kontantstøtte for bedrifter.

På topplisten over selskaper som til nå har mottatt mest penger fra fellesskapet, er blant annet Petter Stordalens Strawberry Group, Scandic Hotels, Hurtigruten, Fjord Line og seismikkselskapet PGS.

Næss mener store selskaper har muligheter mindre virksomheter ikke har. De kan hente penger fra børs, finansiering i banken eller pengesterke eiere.

Samtidig klandrer han ikke selskapene for å bruke ordningen.

– Det er ikke din jobb som næringslivsleder å arbeide med innretningen av støtteordninger, så hvis man kan få noen hundre millioner, så burde man jo søke. Det er forståelig, og jeg hadde gjort det samme.

Vil redusere støtten til 10 millioner

E24 snakket forrige uke med Mads Breder Koch, finansdirektør i Stordalens Strawberry Group, som er morselskapet til hotellkjeden Nordic Choice. Koch mener beløpet på rett over 200 millioner kroner som konsernet har fått, var lite tatt i betraktning hvor mange ansatte selskapet sysselsetter, og hvor store ringvirkninger bedriften har.

Næss ser annerledes på det.

– Oversikten viser at det er de mest kapitalintensive konsernene som får mest støtte. Jeg mener dette er en del av risikoen, sånn er det i finans og med investeringer, ting går ikke alltid som man hadde tenkt, sier han og fortsetter:

– Man burde redusert beløpet selskaper kunne få hver måned, til 10 millioner kroner.

Han nevner selskaper som børsnoterte Scandic Hotels og seismikkselskapet PGS, som til sammen har mottatt flere hundre millioner i støtte, og påpeker at de andre selskapene som har mottatt mest i støtte, er eid av noen av landets rikeste mennesker. Disse kan få til en avtale med banken, noe de fleste av dem har gjort i tillegg til støtten.

– Børsene er på all time high, og det er ikke noe problem å hente penger i kapitalmarkedene.

Ettergivelse av innbetalt skatt

Næss kaller utvidelsen av støtten, som takket være regjeringen vil vare ut februar måned neste år, for «naiv». Dette er fordi han mener pengene vil renne inn i selskaper som Nordic Choice, Fjord Line, Hurtigruten og Scandic Hotels når vaksinen er klar og pandemien er over.

– I tillegg til å kutte i beløpet pr. måned burde støtten vært ettergivelse av tidligere innbetalt skatt. Dermed unngår man å betale milliarder til selskaper som har gjort det til en sport å unngå skatt.

I tillegg mener han at støtten burde bli gitt som et lån som måtte betales tilbake om selskapet ble lønnsomt igjen få år etter krisen.

– Men hvorfor er det slik at det skal straffe seg å være et stort konsern?

– Hvis denne ordningen er laget for å redde næringslivet, så burde mer av pengene gå til mindre selskaper, og så kan du diskriminere de store konsernene som heller kan gå til bankforbindelsen sin for å finne en løsning.

Han mener at en liten familieeid restaurant ikke har de samme mulighetene hos banken. Hvis selskapet legges ned eller går konkurs, er sjansen mindre for at det startes opp igjen.

– De store kan overlates til bankene og eierne.

Staten stenger ned – staten bør betale

Finansdirektør i Scandic Hotels Norge, Snorre Moe, sier de er takknemlige for støtten. Han opplyser at selskapet har hentet penger i en emisjon på børs i tillegg til økte kredittrammer hos bankforbindelsene.

– Det er de statlige restriksjonene som legger store begrensninger på utøvelsen av vår virksomhet og inntektsmuligheter, og derfor er det nødvendig at de også hjelper oss økonomisk gjennom krisen, sier Moe.

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet sier man ikke har sett på forslagene Næss kommer med.

– Dette er ikke blitt vurdert konkret. For meg er det viktig å lage en ordning hvor vi kan få utbetalt pengene så fort som mulig innenfor de rammene som er gitt, skriver hun i en melding til E24.

Hun erkjenner at det sikkert kunne blitt laget en bedre løsning om man hadde hatt lengre tid, men mener at ordningen fungerer så bra den kan gjøre med tanke på hvor bredt den skal favne, og hvor kort tid man hadde på utforme den.

På spørsmål om hva hun tenker om kritikken av størrelsen på støtten de store konsernene får, svarer hun blant annet at «de store konsernene skaper mange arbeidsplasser i Norge, og et høyt tak er viktig for å skape forutsigbarhet for hotellnæringene».

E24 har spurt om en kommentar fra Strawberry Group i denne saken, men har ikke fått svar på henvendelsen.

Betaler tilbake egen støtte

Næss har selv søkt og fått kontantstøtte som eier i bilimportøren Ecocar.

Bilbransjen er blant de næringene som har kommet godt ut av coronakrisen. Mange som fikk kontantstøtte forrige vår, gjorde det svært bra gjennom sommeren og høsten. De har dermed ikke hatt behov for støtten – noe som har gjort at flere har tilbakebetalt pengene.

E24 har spurt Næss om han også, som en kritiker av støtteordningen, vil betale tilbake pengene han har fått. Nå har han bestemt seg.

– Jeg tenker at det er litt meningsløst at vi skal betale tilbake 100.000 kroner når andre som er langt rikere, får hundrevis av millioner. På den andre siden er Ecocar et veldig solid selskap, og eierne har nok penger, så vi stiller langt bedre enn de fleste, sier Næss.

– Jeg tok en rask samtale med styreleder, og vi har nå sendt en henvendelse til Skatteetaten og meddelt at vi ønsker å betale hele tilskuddet på kr 99.549 tilbake.