Millionfullmaktene

Fylkesmann vil ha lovendring for å hindre misbruk av fremtidsfullmakter

I 2016 varslet Fylkesmannen i Oslo og Viken Justisdepartementet om at de mener loven ikke ivaretar sikkerheten til dem som skriver en fremtidsfullmakt. Ingenting skjedde.

Eldbjørg Sande er avdelingsdirektør for vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Fredrik Solstad/E24
  • Sofie Amalie Fraser
  • Jonas Alsaker Vikan
  • Hans M. Jordheim
  • Fredrik Solstad (foto)
Publisert: Publisert:

– For at ordningen skal bli troverdig og et godt og trygt alternativ, bør man vurdere forbedringer, sier Eldbjørg Sande, direktør for vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, til E24.

Sande var selv sekretær for vergemålsutvalget, og medforfatter av kommentarutgaven til tidligere og nåværende vergemålslov.

I flere år har avdelingsdirektøren advart mot at mangler i loven utgjør en fare for rettssikkerheten.

Fremtidsfullmakter ble innført i Norge i 2013. Ordningen er et privatrettslig alternativ til vergemål, som skal gjøre det lettere for folk selv å bestemme hvem som skal ta vare på en når man ikke lenger klarer det selv.

Ingen vet hvor mange fremtidsfullmakter som er opprettet i Norge.

Det er ingen offentlig kontroll av ordningen, men fylkesmannen kan stadfeste at avtalen har trådt i kraft. Det skjer når personen fullmakten skal gjelde for, ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.

– Dette med fremtidsfullmakter har kanskje levd litt sitt eget liv, og i liten grad vært problematisert, også i mediene. Alle burde være interessert i å ha en så god privatrettslig ordning at det blir et reelt alternativ til vergemål, sier Eldbjørg Sande.

Vi i E24 er avhengig av tips fra leserne våre. Kontakt E24s journalister på e-post sofie.amalie.fraser@e24.no og jonas@e24.no, eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4741381407.

Usikkerhet rundt forståelsen

E24 har gjennomgått 568 saker der fylkesmennene har valgt ikke å stadfeste en fremtidsfullmakt. I 339 av sakene er fullmakten sendt inn for tidlig. I 126 av sakene mangler fylkesmennene påkrevd dokumentasjon. I 60 av sakene er det problemer med vitnene, og i 64 av sakene mener fylkesmannen at fullmaktsgiver ikke har forstått avtalen, eller er usikker på hva personen har forstått.

E24 har gjennom året omtalt flere saker der eldre kvinner har signert på fremtidsfullmakter og andre avtaler de trolig ikke forsto omfanget av:

Saken til kvinnen i 90-årene etterforskes nå av politiet. En advokat og en tidligere eiendomsmegler er siktet for grov økonomisk utroskap og medvirkning til dette. Begge nekter straffskyld.

Frykter for rettssikkerheten

I juni 2016 sendte Sande, på vegne av Fylkesmannen, et brev til Justisdepartementet med tittel: «Utfordringer knyttet til opprettelse og bruk av fremtidsfullmakt».

I brevet skrev Fylkesmannen at tredjepersoner, de fullmakten skal brukes overfor, har manglende tillit til fremtidsfullmakter. Det gjør det vanskelig å ivareta ønskene til fullmaktsgiver hvis fullmakten ikke er stadfestet.

Fylkesmannen mener manglende tillit til fremtidsfullmakter må ses i sammenheng med at mange opprettes etter at fullmaktsgiveren har fått en diagnose, ofte en demensdiagnose.

«Fylkesmannen i Oslo og Akershus erfarer at det i etterkant kan være vanskelig å få kartlagt om personen hadde nødvendig forståelse av disposisjonen på opprettelsestidspunktet eller ikke.»

Videre mener Fylkesmannen det er uheldig at det ikke er strengere krav til hvem som kan vitne på fremtidsfullmakten.

Ifølge loven kan ikke fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn være vitne. Det er ingen begrensninger om søsken:

«Det har til nå vært flere eksempler på fremtidsfullmakter som hovedsakelig regulerer utdeling av forskudd på arv hvor en av livsarvingene er oppført som fullmektig og øvrige livsarvinger – som har en klar egeninteresse – har undertegnet som vitner.»

«Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener at bestemmelsen ikke ivaretar fullmaktsgivers rettssikkerhet i tilstrekkelig grad.»

Les også

Vil vurdere meldeplikt for å hindre misbruk av fremtidsfullmakter

«Klart i strid med vergemålslovens formål»

Sande viser i brevet til at vergemålsloven skal være et vern for sårbare personer, og at Fylkesmannen i Oslo og Viken i praksis gjør grundigere undersøkelser i saker om fremtidsfullmakter enn det loven krever:

«Dette for å sikre at adgangen til å opprette fremtidsfullmakt ikke blir brukt for å forsøke å omgå regler om vergemål – og da særlig regler om forskudd på arv, og dermed ivareta denne gruppens rettssikkerhet.»

De er bekymret for at regelverket kan føre til at personer som er i grenseland mellom å være samtykkekompetent og å ikke være det vil kunne bli utsatt for press og påvirkning fra andre.

«Dette er, slik vi ser det, klart i strid med vergemålslovens formål.»

Takket for innspill

Fylkesmannens konklusjon i 2016 var at en fremtidsfullmakt ikke er et fullverdig alternativ til vergemål, og at det var for stort rom for misbruk av ordningen.

De ba om at vitneparagrafen ble endret, så kravene blir like som ved opprettelse av testament, der folk med egeninteresse i fullmakten ikke kan være vitne. I tillegg ville Fylkesmannen at det skulle innføres krav om legeerklæring som viser fullmaktsgivers mentale kapasitet når avtalen inngås.

Justisdepartementet svarte at de takket for innspillene, og at de var nyttige i det videre arbeidet med vergemålsloven. Loven ble ikke endret.

– Det ble i 2016 vurdert slik at det konkrete brevet fra Fylkesmannen ikke ga grunnlag for å sette i gang et lovendringsprosjekt på det tidspunktet, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet.

Hiim sier videre at departementet i liten grad har mottatt innspill om at ordningen misbrukes, utover henvendelsen fra Fylkesmannen.

– Men en slik privatrettslig ordning vil være mer sårbar for misbruk enn en offentligrettslig vergeordning. Vi følger nøye med på hvordan den tas i bruk med tanke på behov for justeringer.

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) sier ordningen med fremtidsfullmakter er mer sårbar for misbruk enn en offentligrettslig vergeordning.

Torbjørn Tandberg/Regjeringen

Førte tilsyn

For å minske muligheten for misbruk praktiserte Fylkesmannen i Oslo og Viken strengere krav til vitner enn det loven krevde.

Det ble det slutt på i fjor, etter at Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som er sentral vergemålsmyndighet, førte tilsyn med Fylkesmannen.

SRF mottok i desember 2018 en bekymringsmelding, via Justisdepartementet. Meldingen kom etter at Fylkesmannen hadde avslått en søknad om stadfesting av en fremtidsfullmakt.

Ifølge tilsynsrapporten står det at tilsynet særlig skal «rettes inn mot kontroll av at oppgavene utføres i samsvar med lov og forskrift, og at det sikres enhetlig praksis som skaper rettssikkerhet og rettslikhet».

I fremtidsfullmakten som Fylkesmannen avslo hadde brødrene til fullmektigen undertegnet som vitner.

«På bakgrunn av at Fylkesmannen anser fullmakten som ‘innholdsmessig ... svært lik begunstigelse etter testament’, finner Fylkesmannen at nevnte personkrets må tolkes utvidende slik at det også omfatter søsken ‘når disse har en klar egeninteresse i fremtidsfullmakten’.»

SRF viste til at Fylkesmannen ikke kan nekte å stadfeste en fullmakt på grunn av innholdet i den.

Les også

DNB ønsker endring i regelverk for å hjelpe de svakeste

I sine merknader til rapporten viste Fylkesmannen til at en praksisendring vil få uheldige konsekvenser i form av fare for misbruk.

SRF avslutter med å skrive: «Statens sivilrettsforvaltning har forståelse for Fylkesmannens bekymring rundt vitners habilitet og fare for misbruk av fremtidsfullmaktsordningen, men forutsetter at dette er vurdert av lovgiver. Fylkesmannen må derfor innrette seg etter loven slik den er utformet i dag.»

– Vi har vært i tvil om vi gikk for langt i vår praksis i forbindelse med vitner. Samtidig redegjorde vi for vår lovforståelse og hvorfor vi i enkeltsakene gikk lenger i å nekte stadfesting. Når vi har fått en tilbakemelding på at det ikke er greit så forholder vi oss selvsagt til det, men vi ga også uttrykk for at vi var bekymret for konsekvensene av en endret lovforståelse, sier Eldbjørg Sande hos Fylkesmannen til E24 i dag.

Eldbjørg Sande var medforfatter av kommentarutgaven til vergemålsloven, og ønsker endringer i loven.

Fredrik Solstad/E24

Ønsker fortsatt endringer

Avdelingsdirektøren etterspør fortsatt endringer i loven:

– Det å utvide kretsen for hvem som ikke kan være vitner mener vi er en forbedring av ordningen. Det er kanskje det viktigste. Vi mener praksis viser at det er behov for strengere regler til hvem som kan være vitner, sier hun.

I tillegg mener Fylkesmannen at det burde være krav om legeerklæring ved opprettelse, eller en annen form for kontroll på at fullmaktsgiveren har forstått avtalen.

– Hovedproblemet er at vi noen ganger er usikker på om fullmaktsgiver har forstått betydningen av disposisjonene som fullmakten regulerer. Særlig er det mange som går langt i å utdele nye midler. I mange tilfeller er det ikke noen bestemmelser i fullmakten om at det skal være midler tilbake til fullmaktsgiver. Det burde kanskje være et krav.

Alternativt ønsker de en mulighet til å kunne gjøre en vurdering av om fullmakten holder vann, eller en registreringsordning. De opplever at mange som oppretter en fremtidsfullmakt tror at den skal sendes inn for registrering, og mener det vil være naturlig at det finnes en kontroll.

Les også

Volvat går gjennom rutiner og varsler myndighetene etter E24-sak

Sande understreker at hun mener ordningen er et godt alternativ for dem som ikke ønsker offentlig innblanding, men at den trenger å justeres.

– Innspillene har blitt tatt imot og de har gitt forståelse for synspunktene, men endringsprosesser i lovgivning tar tid. Vi vet ikke helt hvordan man jobber med dette nå, men vi håper at det er forståelse i Justisdepartementet om at det er behov for endringer, sier Sande.

Justisdepartementet oppgir at de jevnlig har kontakt med Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmannsembetene, og på den måten får innspill om ordningen.

– Justis- og beredskapsdepartementet arbeider kontinuerlig med ulike endringer i vergemålsloven; den er allerede endret på enkelte punkter, flere spørsmål har vært på høring, mange spørsmål er til intern vurdering, sier statssekretær Lars Jacob Hiim.

Merknad: En ansatt i Verdens Gang, som er majoritetseier i E24, er tilknyttet kretsen rundt kvinnen i 90-årene som omtales i denne saken.

Les også

Ingvild Kjerkol (Ap): – Her bør alt frem i lyset

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Millionfullmaktene
  2. Justisdepartementet
  3. Justis- og beredskapsdepartementet

Flere artikler

  1. Lagdommer om fremtidsfullmakter: – Bør være strengere offentlig kontroll

  2. Underskrev fremtidsfullmakt med påholden penn - lege mente han ikke kunne ha forstått avtalen

  3. To partier stiller spørsmål til justisministeren etter E24-sak: – Frykter for rettssikkerheten

  4. Annonsørinnhold

  5. Eldreombud etter E24-sak: – Bør være tilsyn med fremtidsfullmakter

  6. Fremtidsfullmaktene: Justisdepartementet vurderer lovendringer