Brødretrioen eier 10 fiskebåter, men drømmen er å eie én

De tar seg knapt tid til ferie og bor om bord i fiskebåtene. I fjor omsatte brødrene for 15 millioner kroner.

FISKERBRØDRE: Fra venstre: Jacob (22), Leif Normann (17) og Sivert Heløy (21) om bord på «Heløygutt V».

Jørn Mikael Hagen / iTromsø
  • Jørn Mikael Hagen (iTromsø)
Publisert:

– Vi gjør ikke dette for verdiens skyld, men fordi vi synes det er fantastisk artig, sier eldstebror Jacob Heløy (22).

Han har invitert iTromsø om bord på «Heløygutt V» mens han har landligge under Lofotfisket grunnet dårlig vær.

Familierederi

Om bord er også brødrene Sivert (21) og Leif Normann (17), men som deltar på fisket med egne båter.

Sammen med mamma Svetlana og pappa Leif Sivert drifter de familierederiet som nå teller 10 fiskebåter. Alle garnbåter med navn «Heløygutt» fra I til X.

Alle båtene er under 11 meter og har egne fiskekvoter. Familien samarbeider med å drifte én båt av gangen, og deltar på lofotfisket med tre båter. Drømmen er likevel å kunne overføre alle kvotene til én større båt for å minske utgifter og arbeidsmengden.

– Men det er dessverre en møysommelig og tidkrevende prosess i et komplisert og byråkratisk regelrytteri, sier Jacob.

Les også

Milliardtap for fiskerne: – Ferskmarkedet er enormt mye svakere enn før

Strukturering, kalles det. Og er ikke nødvendigvis så lett å bli klok på. Strukturering går ut på å tillate kjøp av fiskekvoter for å sette på et fartøy i tillegg til den kvoten fartøyet allerede har. I dag er slik strukturering innført for fiskebåter over 11 meter. Ikke for båter under 11 meter, som alle «Heløyguttene» er.

Det er heller ikke veldig populært blant alle kystfiskerne at fiskekvoter fra små båter slås sammen til bruk på større fiskebåter, da kystsamfunn ønsker å beholde flest mulig fiskekvoter i den minste fiskeflåten.

Brødretrioen stortrives i hverandres selskap. Og ofte er hele familien i arbeid om bord på samme båt.

Pappa er fisker, så brødrene kom derfor inn i yrket allerede som barn.

Familierederiet investerte 13 millioner kroner i «Heløygutt V» i 2019. «Heløygutt X», som mellomste bror fisker med i Lofoten, ble det gjort investeringer for syv millioner kroner på.

EIER 10 BÅTER: Sammen med mamma og pappa drifter brødrene til sammen 10 fiskebåter. Fra venstre: Leif Normann (17), Sivert (21) og Jacob Heløy (22) foran «Heløygutt V».

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Tar ut mindre lønn

Under årets vinterfiske har brødrene fått smake på noe de ikke har erfart for mye av i sitt voksne yrkesliv: Nemlig økonomiske nedgangstider.

For i en tid der fiskeprisene har vært gode har mange fiskere de siste sesongene kunne tatt ut svært gode lønninger. Gode priser har og ført til omfattende investeringer i både båter og kvoter blant flere aktører i næringen.

Men i år er minsteprisen på torsk nær halvert fra i fjor. Minstepris er den laveste prisen selger kan godta for fangsten, en garantiordning jobbet fram av organisasjonen Norges Råfisklag.

Les også

Turistselskap i Nord-Norge sier nei til søringer

I år ligger minsteprisen på 20,75 kroner kiloen. Det er 40 prosent lavere enn prisen på samme tid i fjor. Prisen er lav da et coronastengt hotell- og restaurantmarked i Europa gjør det vanskelig å selge fisken.

For fiskere med store lån kan det få alvorlige følger.

– Hvilke andre yrkesgrupper hadde akseptert en lønnsnedgang på 40 prosent, spør brødrene.

– Akkurat nå berges mange av lav rente.

– Hvilke konsekvenser får det for dere?

– Vi må arbeide mer og samtidig ta ut mindre lønn til oss selv. Men vi klarer oss, svarer de.

Les også

Solgte boligen selv – fikk mer enn 4 millioner over prisantydning

De to eldste brødrene bor om bord i båtene. Og har ingen barn.

– I tillegg fester jeg ikke og jeg har hverken «lappen» eller bil, føyer Sivert til.
Yngstebror Leif Normann er fremdeles ikke myndig og bor hjemme hos foreldrene i Nordkapp kommune.

Nedgangstider er god erfaring

– Men på sett og vis er dette en nyttig erfaring for oss. Vi lever av å høste av naturen, og den er ikke alltid forutsigbar. Etter flere gode år, ser vi nå at det ikke bare er «å hente fisken opp fra havet». Motgangen kan komme bardus på og er en vekker for at man ikke må overinvestere, sier Sivert.

– Vi er i en usikker næring, men der alt har klaffet de siste sesongene. Når vi nå møter motgang hjelper det lite å krisemaksimere. Prisene er slik de er, så får vi håpe det snart snur, sier Jacob.

Dagene går dermed til fiske. Nesten hver eneste dag, et eller annet sted langs kysten av Nord-Norge.

– Tar dere aldri ferie?

– Vi har brukt å ta to dager ferie. Da drar vi på fiskerimessen i Trondheim, svarer Sivert.

– Men det er klart, skulle vi få en større båt, vil arbeidsmengden bli redusert og gjøre det enklere for oss å ta lengre ferier, supplerer Jacob.

LOFOTEN: SUFI AS sitt anlegg på Sund i Lofoten.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Fantastisk service

Under årets lofotfiske har de levert fangstene hos Sufi AS. Og selv om prisene er langt lavere enn forrige sesong, er de full av ros av mottaket.

– De gir en fantastisk service, og er ærlige på vekta. Vi leverer alt hos dem, som vi antar blir drøye 400 tonn torsk under lofotfisket i år, forteller brødrene.

Hos Sufi AS sitter daglig leder Ole Olsen og nestleder Ingar Halland mens storm med kast på over 40 sekundmeter herjer utenfor. Tørrfisk som henger på hjell deiser ned i bakken av de mektige vindkastene. Men ytterst i Lofoten er man ikke ukjent med uvær.

Spørreundersøkelse: Hva vil du lese mer om i E24?

Rosen fra brødrene Heløy setter de stor pris på. For også på land opplever fiskerinæringen dramatiske tider og et årlig naturfenomen som ikke slo like godt til i år. Skreien som årlig vandrer til Lofoten har ikke nådd de områdene den vanligvis gjør.

– Skreien stoppet på «yttersida» i år, sier de.

«Yttersida» er havområdet nord for Lofotøyene. «Innersida» er på sørsiden.

Ytterst i Lofoten er avstanden mellom «Yttersida» og «Innersida» liten, men like fullt er forskjellen stor på hvor fisken legger seg.

SUFI AS: Leder Ole Olsen og nestleder Ingar Halland ved SUFI AS anlegg på Sund i Flakstad kommune i Lofoten.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Krise

Sufi har to anlegg i Flakstad kommune; på Ramberg som ligger på «Yttersida» og Sund som ligger på «Innersida». Avstanden mellom de to stedene er kun ei drøy mil. Likevel har de gode landinger på Ramberg, men nær ingenting på Sund. Så små er marginene på hvor skreien har lagt seg i år.

Mottaksanlegget på Ramberg kjøpte bedriften i år.

2020 endte med en omsetning på ca. 200 millioner kroner for bedriften. En nedgang på 40 millioner sammenlignet med 2019. Coronaen er hovedforklaringen på nedgangen, som følge av lavere pris på tørrfiskprodukter.

I år omtaler de ferskfiskslaget som ok, men der fortjenesten er liten grunnet lave priser.

– Jeg liker ikke å bruke ordet «krise», men det er jo i realiteten dét det er. En enorm omveltning som skaper stor usikkerhet, sier Olsen.

Likevel klarer de å ta imot 60 båter i døgnet og holde 50 sesongansatte i aktivitet. I tillegg betaler de fiskerne litt mer enn minstepris.

– Man skal ikke tyne fiskerne selv om sesongen er dårlig. De sliter også. Derfor ligger vi over minstepris, men selvsagt langt lavere enn fjoråret, forklarer Olsen.

HENNINGSVÆR: Fiskebåtaktiviteten i Henningsvær er ofte selve symbolet på Lofotfisket, og det lå fiskebåter der også i år, men på langt nær så mange som under et normalt vinterfiske.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Frykter konkurser

– Det er et veldig spesielt år. Man er konstant nervøs. Hvor mye fisk må vi henge eller salte uten fortjeneste? Hadde man bare kunnet forutse prisene til neste år kunne man jobbet deretter, men det kan man jo ikke i denne næringen. Samtidig er det litt av spenningen i jobben og det som fort skiller de gode driverne fra de mindre gode. Hvem klarer best å forutse hvordan markedene vil utvikle seg, spør han.

For det skorter ikke på mengden fisk. Det er selvsagt pandemien som skaper utfordringer for salget til Europa. Restaurantmarkedet er borte. Dagligvaremarkedet er ok, men de betaler en langt lavere pris for fisken. Og fisk som ikke kan sendes fersk, må henges på hjell eller saltes. Der er fortjenesten langt lavere. Til og med kan partier ende med omsetningstap.

At skreien ikke nådde «Innersida» i år, kan bety at noen mottak går konkurs, frykter Olsen.

– Vårt kjøp av anlegget på Ramberg berger oss for store omsetningsfall. Fiskere som normalt leverer på «Innersida» i Henningsvær og Stamsund, går i stedet til oss. Så årets sesong er dramatisk og skaper stor nervøsitet hos mange på kjøpersiden, sier han.

Han tror tiden med lave priser tross alt er forbigående.

– Troen på bedre tider holder flere i livet. Den egenskapen sitter i næringsaktører som har opplevd dramatiske tider tidligere. Så vi liker ikke å svartmale for mye. Vi vet at folk ikke kommer til å slutte å spise fisk. Vi må bare holde ut og tilpasse situasjonen vi nå befinner oss i. Det var tross alt svært gode tider før coronaen traff oss, og målet må være at vi skal tilbake dit, avslutter han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Lofoten
  2. Fisker
  3. Fisk

Flere artikler