Oslos Segway-løsning for elsparkesykler

Den norske tilnærmingen til Segway får nok mange til fortsatt å trekke på smilebåndet.

  • Øystein Foros
    professor NHH
  • Erling J. Hjelmeng
    professor UiO/NHH
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Inntil 2014 var bruk av Segway forbudt i Norge (VG, 14. juni, 2014, Segway blir lov fra 1. juli – VG). Den siste Segway’en ble produsert i 2020, utkonkurrert av elsparkesyklene som nå oversvømmer norske byer. Oslo kommune ønsker å løse problemet med ulykker og henslengte sykler med en regulering som gir Segway-assosiasjoner. Løsningen stimulerer ikke til konkurranse og innovasjon, og reguleringen kan være i strid med EØS-avtalen.

Selskapene som leier ut elsparkesykler i Oslo fikk ikke medhold av Oslo tingrett i sitt krav om å stanse forskriften som begrenser antallet elsparkesykler til 8004. Ikke så merkelig. Selskapene ærend var ikke å stoppe begrensingen i antall sykler, men å unngå at det kommer inn flere aktører. Beskytte seg selv mot konkurranse, med andre ord. Oslos nye kvoteregulering deler 8004 likt på 12 aktører (hva som kan ganges med 12 avgjør da det eksakte antallet).

Dette innebærer imidlertid en markedsdeling som kan stride med EØS-avtalen. Hvis selskapene selv hadde avtalt å dele markedet inn i kvoter på 667 sykler pr. aktør, ville det representert et klart brudd på konkurranseloven med tilhørende millionbøter. Men dette har Oslo kommune fikset for dem, så de slipper å konkurrere på antall og tilgjengelighet. Det er også mulig å registrere flere selskaper som får hver sin kvote (E24.no, 2.9, https://e24.no/naeringsliv/i/jaOK0L/ny-forskrift-trer-i-kraft-samme-grunder-staar-bak-to-av-tolv-elsparkesykkel-utleiere).

Hvorfor er Oslo så gammeldags? Teknologien gjør det mulig å benytte mer treffsikre virkemidler for å redusere ulykker og kaoset med henslengte e-sparkesykler. Oslo burde sett til Bergens mer moderne tilnærming. Teknologien gjør det mulig å legge begrensninger på hvor du parkerer. Overholdes ikke dette, kan prisen til brukeren økes. Fart kan begrenses i områder med mye folk eller mye ulykker. Et alternativ til nattestenging kan være lavere fart om natten. I dette tilfellet vil det jo være veldig enkelt for kommunen å kontrollere.

Helt uten at parkeringsvakter trenger å gå rundt i gatene. Denne tilnærmingen fikk fortjent applaus fra Konkurransetilsynet (Bergens Tidende, 23. januar, 2020, Bergen ser ut til å håndtere sparkesyklene bedre enn Oslo (bt.no)). Riktignok inneholder Oslos forskrift et punkt om at slike tiltak kan benyttes, men spørsmålet er hvorfor ikke fokus er rettet mot å konkretisere disse, istedenfor å innføre offentlig markedsdeling.

Oslos tilnærming fremstår rett og slett avleggs, og ødeleggende for å håndtere ny teknologi som forbrukerne vil ha. Den offentlig pålagte markedsdelingen vil neppe stimulere til konkurranse og innovasjon i markedet. Det er viktig å minne om at grunnen til kaoset i gatene med henslengte elsparkesykler er at dette er et populært tilbud, som forbrukerne har betalingsvilje for. Noen som har sett en Segway i det siste? Mange omkommer på sjøen i Norge, men ingen har lansert at løsningen er å senke båtene.

Det finnes altså løsninger som både sikrer trygghet i gatene, et innovativt tilbud og lave sparkesykkelpriser for oss forbrukere. Oslos løsning med å begrense antall sykler og fordele kvoter mellom aktører er klart konkurransefiendtlig. Dessuten er det smutthull, slik at jo flere selskaper en aktør oppretter jo flere kvoter får denne aktøren. Aktørene vil helst redusere antallet konkurrenter, og er mer opptatt av dette enn totalt antall sykler.

Kommune og domstolen overser også at markedsadgang faktisk er vernet gjennom EØS-avtalen, og selv om dette ikke kan sammenlignes med NAV-skandalen viser det fortsatt at EØS bør innføres som obligatorisk etterutdanning i dommerstanden. Oslo tingrett foretar nemlig aldri en egentlig forholdsmessighetsvurdering basert på hvordan formålet med reguleringen kan oppnås ved hjelp av ny teknologi. Men får ingen hjelp av partene heller, som selvsagt ikke har incentiver til å åpne for flere aktører!

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Elsparkesykler
  2. Oslo kommune

Flere artikler

  1. Tier, Voi og Ryde stevner Oslo kommune: Vil stanse makstaket på 8.000 sparkesykler i byen

  2. Sparkesykkelaktører møter nye Oslo-regler med klistremerker og leasingavtaler

  3. Tolv aktører får leie ut elsparkesykler i Oslo – får nøyaktig like mange hver

  4. Ny forskrift trer i kraft: Samme gründer står bak to av tolv elsparkesykkel-utleiere

  5. Konkurransetilsynet kritisk til Oslos sparkesykkelregler