Etterlyser krisehjelp til næringslivet: – Ikke en situasjon som kan fortsette

Sveinung Rotevatn (V) etterlyser rask coronastøtte til næringslivet, etter en strøm av avlysninger. – Regjeringen ser ut til å være helt handlingslammet, sier han.

Norsk økonomi har i stor grad hentet seg inn igjen etter coronasmellen i fjor, og aktivitetsnivået er tilbake rundt normalen.

Men nå har det oppstått ny usikkerhet. Et omfattende smitteutbrudd med den nye coronavarianten omikron fører til nye, inngripende smitteverntiltak over hele landet.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) var fredag i møte med partene i arbeidslivet, representert ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik, NHO-sjef Ole Erik Almlid og Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen.

– Vi må ha litt is i magen, sa næringsministeren på et pressetreff etter møtet.

I møtet etterlyste LO en lønnsstøtteordning, mens NHO og Virke ønsket å gjeninnføre den nasjonale kompensasjonsordningen som ble avviklet i oktober.

– De vil vi selvfølgelig lytte til og vurdere, sier Vestre til VG/E24.

NHO-sjef Ole Erik Almlid er fornøyd med å ha fått til et raskt møte, og har forståelse for at han ikke umiddelbart fikk svar om kompensasjonsordningen.

– Det var et bra møte, sa Almlid.

– Vi fikk ikke noe signal om hvordan dette tas videre med én gang. Vi må bare ta høyde for at de trenger noe tid, og så håper jeg at de raskt kommer tilbake med beskjed om at de innfører en nasjonal kompensasjonsordning, sier Almlid.

– Ser ut til å være handlingslammet

Tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn (V) sitter nå i Stortingets finanskomité.

– Den eneste som har is i magen nå, det er Jan Christian Vestre. Vi har fått mange telefoner i dag fra eventbyråer, hoteller og restauranter der alt blir kansellert på grunn av regjeringens signaler. Nå må han få ut fingeren, sier Rotevatn til E24.

Han mener det haster å få på plass støtteordninger, og støtter kravene fra NHO og LO.

– Jeg synes kravene fra LO og NHO virker rimelige, og kan være en god måte å gjøre dette på. Hovedutfordringen er at regjeringen ser ut til å være helt handlingslammet og ikke aner hva de skal gjøre, sier Rotevatn.

– Regjeringen kommer nå med halvkvedede viser, og antyder at folk helst ikke bør gå på julebord, men så sier de at man bør gjøre det likevel. Det skaper stor usikkerhet som nå forplanter seg inn i næringslivet, sier Rotevatn.

– Hva tenker du om kritikken mot kompensasjonsordningen om at bedrifter kan ha fått penger de ikke trengte?

– Det at bedrifter som strengt tatt ikke trenger støtte, likevel kan få det, er en innebygget kostnad i slike ordninger. Skal du ha en ekstremt målrettet ordning, blir du aldri ferdig med den, sier Rotevatn.

– Vi sa hele tiden i vår regjeringstid at det er viktigere å få ordningene raskt i gang, enn at de blir perfekte. Vår vurdering er at alternativet er verre, nemlig at bedriftene blør arbeidsplasser, legger han til.

– Uhyre presset

Rotevatn påpeker at kulturarrangement og julebord nå avlyses, uten at de ansatte og næringslivet har noe sikkerhetsnett.

– Dette er ikke en situasjon som kan fortsette. Enten må regjeringen si at folk får gjennomføre arrangementer, eller så får de være tydelige på tiltakene og stille med støtte til næringslivet, sier han.

– Dette er næringer som er uhyre presset, og for mange er julebordssesongen helt sentral for å overleve. Hvis regjeringen da antyder at man ikke bør gå på julebord, men samtidig ikke stiller med penger for å kompensere for at folk nå dropper julebord, så blir det en uholdbar situasjon, sier han.

Venstre mener blant annet at det må komme mer penger før jul til den lokale kompensasjonsordningen, hvor det så langt ligger 200 millioner kroner.

– I fjor klarte vi på rekordkort tid å få på plass penger til kommunene mellom statsbudsjettet og jul. Noe sånt kunne man gjort nå også. Det er absolutt mulig, og jeg tror Stortinget står klart til å gjøre dette, sier Rotevatn.

– Forsiktig med å kalle dette en krise

Tidligere olje- og energiminister Tina Bru (H) sitter nå i finanskomiteen. Hun vil ikke umiddelbart gjeninnføre kompensasjonsordningen for næringslivet.

– Regjeringen må være forberedt på å komme med tiltak hvis det trengs. Vi vil avvente litt, og det kommer litt an på hvilke tiltak det er snakk om, sier Bru.

– Vi skal være litt forsiktige med å kalle dette en krise allerede nå. Arbeidsmarkedet er langt på vei friskmeldt. Så hvis man kommer med ordninger nå, er det viktig at de treffer på en måte som ikke hindrer folk i å ta jobber i et arbeidsmarked som trenger folk. Det er mye ledige jobber, sier hun.

– Det at vi ser mange julebord som avlyses, hva tenker du om det?

– Det er kjempetrist at vi er i den situasjonen. Jeg tror det er mye usikkerhet nå om hva den nye virusvarianten betyr rent helsemessig, og jeg skjønner at det er behov for tiltak. Men det er synd at det rammer den samme bransjen som allerede er hardt utsatt, sier Bru.

– Hvis næringslivet nå går på store tap, må vi vurdere å gjeninnføre tiltakene som vår regjering tok i bruk, eller andre grep. Jeg forventer at regjeringen vurderer alle typer tiltak som næringslivet og fagbevegelsen nå løfter, sier Bru.

Hun er åpen for dialog rundt å fylle på penger i den lokale kompensasjonsordningen.

– Vi er åpne for å diskutere alle virkemidler, sier hun.

– Og så syns jeg det er paradoksalt at vi nå driver og diskuterer kompensasjon til næringslivet, samtidig som regjeringspartiene og SV har vedtatt å sende næringslivet en førjulsgave med skatteøkninger på ti milliarder kroner, sier Bru.

Vil ha tiltak før jul

Fremskrittspartiet mener den statlige kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter bør gjeninnføres.

– Frp forventer at ordninger som sikrer bedrifter og arbeidsfolk som nå rammes, kommer på plass allerede før jul, sier Roy Steffensen (Frp), som også sitter i finanskomiteen, til NTB.

Kanselleringene hagler inn, påpeker han.

– Da bør regjeringen allerede nå signalisere at bedrifter skal kompenseres om det nye smitteutbruddet rammer dem kraftig. Regjeringspartiene var raskt ute og kritiserte forrige regjering for at tiltakspakker kom for sent, og nå gjør de akkurat det samme selv, sier han.

– Må ikke fryse helt fast heller

Rødts Mimir Kristjansson mener regjeringen glemmer vanlige arbeidsfolk. Han etterlyser en forlenging av de to særskilte coronaordningene for permitterte, som løper ut ved nyttår.

Under pandemien har maksperioden for dagpenger blitt forlenget. Denne ordningen avvikles 1. januar. Da reduseres også dagpengesatsen.

– Alle er enige om at pandemien ikke er over. Men samtidig har regjeringen bestemt at krisen er over for de arbeidsledige. Da vil det falle folk ut av ordningene, sier Kristjansson til E24.

– Vestre sa at vi må ha is i magen. Men vi må ikke fryse helt fast heller, sier han.

Kristjansson mener tiltakene rettet inn mot arbeidsledige må vare like lenge som tiltakene rettet inn mot bedrifter.

– Det er spesielt at vi har brukt milliarder på bedriftene, mens vanlige folk står for fare å tape igjen. Vi har fått en ny regjering som har lovet en annen ganske kurs for landet enn den forrige, men det virker som de trenger et nytt spark bak, sier han.

Rødt er positive til LOs krav om lønnsstøtteordning, men vil stille krav for å bevare dugnadsånden.

– Vi har sett hva som skjer hvis vi ikke stiller krav, så nå må det knyttes konkrete krav til at det ikke betales ut store utbytter og bonuser, sier Kristjansson.

– Ikke slutt å gå i butikker

Næringsministeren understreker at myndighetene så langt bare har innført smitteverntiltak. Han ber folk puste med magen, slik at ikke all næringsvirksomhet stanser opp.

– Ikke slutt å gå i butikker, sier Vestre.

– Bruk byene, bruk bygdene innenfor de smitteverntiltakene som er innført, sier han.

Kritikk mot kompensasjonsordning

Det har kommet skarp kritikk mot den statlige kompensasjonsordningen som varte frem til utgangen av oktober i år.

Flere økonomer har ment at ordningen har vært lite treffsikker, har flyttet for mye risiko over fra næringslivet til staten, og har favorisert kapitaleiere på bekostning av skattebetalerne.

Kritikken har blant annet vært utløst av E24s kartlegging av hvordan det gikk med bedriftene som fikk kontantstøtte i 2020. Kartleggingen har vist at:

• Halvparten av bedriftene som fikk støtte, fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019
• Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap
• Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt, uten at selskapene som mottok støtte ville endt i minus

E24s kartlegging har også vist at minst 722 millioner kroner er sendt i utbytte til utenlandske eiere, fra bedrifter som mottok støtte fra den norske staten for å komme seg gjennom pandemien.