Permittert for tredje gang: – Jeg er kjempebekymret

Utelivet har blitt nødt til å stenge ned for tredje gang, og mange mister en jobb å gå til. – Det er slitsomt med usikkerheten. Vi vet ingenting.

FOLKETOMT: Hildur Maria Holmvik i en nedstengt Eagle Pub på Grønland i Oslo. Hun sier det ser mørkt ut for bransjen.
Publisert:

– Vi hadde masse planter her. Skikkelig frodig. Men de døde under forrige nedstenging, sier Hildur Maria Holmvik som møter E24 på Eagle Pub, der hun er daglig leder.

Søndag 12. desember stengte nabolagspuben på Grønland i Oslo for tredje gang under pandemien. Da ble også Holmvik permittert for tredje gang.

– Jeg er kjempebekymret, sier hun.

Både for bransjen, for egen økonomi og for gjestene som ikke lenger har et sted å gå til.

– Det går ut over så utrolig mange i hele Norge, sier hun.

I 2019 var det 97.000 ansatte i servering og overnatting. I 2020 var det sunket til 80 000, ifølge tall fra SSB. Nå blir mange av disse permittert.

Regjeringen har lagt frem en lønnsstøtteordning for å holde folk i arbeid, og etter enighet med SV mandag ble ordningen styrket. Men for flere bedrifter er det usikkert om den holder til å unngå permitteringer, og for de permitterte E24 har snakket med, er situasjonen uendret.

SLITSOMT: Holmvik foran arbeidsplassen. Hun har fått det tungt økonomisk etter å ha blitt permittert tre ganger.

Tungt økonomisk

Holmvik er fra Tromsø og flyttet til Oslo for studier høsten 2019. Da fikk hun jobb på brunbaren Eagle Pub.

I totalt 13 måneder har den holdt stengt siden pandemiens inntog.

Holmvik, som vanligvis suser fra bord til bord for å skape trivsel for kundene og elsker å være på farten, har derfor måttet gå på dagpenger.

– Det er slitsomt med usikkerheten. Vi vet ingenting. Forrige gang gikk det seks uker før jeg fikk svar på søknaden min hos Nav. Heldigvis har jeg tålmodige husverter, sier hun.

– Jeg hadde masse penger på sparekontoen, men nå er alt borte. Det jeg fikk utbetalt fra Nav var ikke nok til husleien min engang.

– Alt jeg driver med er underlagt restriksjoner

Mange av de som har valgt å jobbe i en bransje som livnærer seg på å samle folk, går en vanskelig tid i møte.

– Det er tungt å føle at livet mitt er innskrenket. At alt jeg driver med er underlagt restriksjoner, sier Frida Andersen.

ENGASJERT: Andersen håper at regjeringen kan se hvor viktig bransjen hennes er.

Hun jobber fulltid som bartender på Blå i Oslo. Også hun er permittert for tredje gang.

Andersen elsker jobben sin. Hun beskriver Blå som en kulturinstitusjon. Et sted som rommer alle.

Det er i kulturbransjen hun føler seg hjemme. Her finner hun likesinnede og har mesteparten av sin sosiale omgangskrets.

Jeg gikk inn i en ganske tung depresjon begge de forrige gangene samfunnet stengte. Og det gjør meg engstelig nå. Jeg vil ikke havne der igjen, sier hun.

Hun skulle ønske regjeringen kunne se hvor viktig bransjen hennes er. Og hvor mange mennesker nedstengingen rammer.

– Det er så mange involvert. Bartendere, administrasjonen, bookingavdelingen, artistene, vaskepersonell, teknikerne, kokker, vektere. Og det er bare på Blå, sier hun.

– Jeg tror folk glemmer at det er mennesker som jobber i denne bransjen, som skal betale for mat og husleie.

«ALT SUGER»: Andersens armbånd, som hun lagde på årets juleverksted med venninner, har et tydelig budskap.

For Andersen er det blitt stramt økonomisk etter permitteringene.

– Hvis jeg får en strømregning på over 1000 kroner, går jeg i minus. Jeg har skrudd ned all varmen i leiligheten min, sier hun.

Hun beskriver situasjonen som trist.

Etter to måneder med normal drift hadde hun endelig fått litt sparepenger igjen, og betalt tilbake gjeld på Mastercardet og til foreldrene.

– Også må jeg bruke alt på nytt igjen nå, og det vil jeg litt grine av. Det er helt jævlig, sier Andersen.

TØFFE TIDER: Utelivsbransjen har mistet mange arbeidstakere gjennom pandemien. Her fra Blå i Oslo.

– Skuffet

Andersen og Holmvik forteller om flinke kolleger som slutter. Som ikke orker mer.

Bare i Oslo var det 4.000 jobber som forsvant fra 2019 til 2020, ifølge tall fra SSB.

Både Andersen og Holmvik er skuffet over regjeringens manglende støtte til næringen.

– Å lansere tiltak uten å lansere skikkelig kompensasjonsordning er knusende, sier Andersen.

– De har ødelagt alt for oss. Måten de har behandlet oss på med restriksjoner og kompensasjonsordninger som ikke holder. Jeg syns det er hårreisende, sier Holmvik.

Les også

Enighet om lønnsstøtte: – Hovedproblemet er at man må ta tilbake alle eller ingen

«Kompetanseflukt»

En fersk rapport fra SSB viser at unge med lavt lønnsnivå ble hardest rammet av smitteverntiltakene som ble innført i mars 2020.

Øystein Aurlien, som jobber i YTE, en organisasjon som skal redusere utenforskap, spesielt blant unge, er bekymret.

Han kaller det en «kompetanseflukt» fra bransjen.

– Bransjen er en viktig rekruttering inn til yrkeslivet, for både unge og mennesker som av ulike årsaker har utfordringer med å komme inn i yrkeslivet, sier han.

Ett årsverk i denne næringen er i snitt verdt 500.000 kroner, ifølge Aurlien.

– Som dette viser, så er det lavlønnsyrker. Ifølge SSB er gjennomsnittet for hele Norge 811.000 kroner, forklarer han.

– Det er mennesker nedstengingen går ut over. Vi må dreie fokuset over på menneskene i bransjen, sier han.

LUKKER OG LÅSER: Holmvik frykter for arbeidsplassens fremtid etter enda en runde med skjenkestopp.

Holmvik synes det ser mørkt ut.

– Jeg vet om flere som selger eller melder stedene sine konkurs, sier hun.

– Holder Eagle Pubs eier motet fortsatt oppe?

– Nei, ikke etter dette. Jeg regner med at permitteringen min blir til en oppsigelse. Jeg regner med at han selger. At det blir noe annet her, sier hun.

HUSK MUNNBIND: En smittevernsplakat henger på den stengte døren inn til Eagle Pub.

Mange ensomme mister sin sosiale arena

Eagle Pub er nabolagspuben som holder karaokekvelder, har live trubadurmusikk eller viser fotball.

– Alle er velkomne her. Vennegjenger i tyveårene, folk i dress, den eldre garde som kommer for å danse sving, forteller Holmvik.

Hun er tydelig stolt over arbeidsplassen og bransjen sin – som hun var vært en del av siden hun fylte 18. I fjorten år.

– Dette skal være et sted der folk kan komme bort fra bekymringer, ensomhet og møte folk. Det er så viktig. Særlig med tanke på psykisk helse, sier hun.

Mange av gjestene deres er ensomme, forteller pubsjefen, og disse mister nå sin eneste sosiale arena.

Hun er bekymret for alle de som nå sitter alene hjemme.

– Vi skulle holde åpent på julaften og lage til stas for de mange enslige som vi har som gjester. Det er kjempetrist at det ikke blir noe av, sier hun.

HÅP OG GLEDE: Andersen mener hennes bransje er livsviktig på sin måte.

Det eneste Andersen og Holmvik ønsker, er å gå tilbake til jobben.

– Bransjen er kanskje ikke livsviktig i form av at vi redder liv, men håp og glede er også livsviktig, sier Andersen.

– Jeg har lyst til å gå på jobb og føle meg nyttig.

Les også

NHO, Virke og LO mer fornøyd med andre utgave av lønnsstøtteordningen

Publisert:
Gå til e24.no