Utskjelt, men ikke utslått
Etter årevis med fiasko begynner norsk blåskjellnæring å vise resultater. Denne gangen er det små ord og mer skjell.
- Jeg sa at de ville gå konk, men de ville ikke høre på meg, sier den canadiske skjelleksperten John Bornadelli.
Årtusenet var ferskt, og skjell skulle bli milliardindustri i Kyst-Norge. Med det som nå er Innovasjon Norge og en rekke banker i ryggen. Et par år senere ble canadieren med doktorgrad på blåskjelldyrking leid inn av Innovasjon Norge for å hjelpe det som var igjen av norsk skjellnæring opp av tangklasene.
Produksjonen hadde blitt en brøkdel av forventet og man hadde sendt skjell i alle størrelser og fasonger nedover til kontinentet. Tapene anslås til 600-700 millioner.
Men opp av ruinene har det krøpet noen oppdrettere som faktisk klarer å produsere skjell.
Trønder i front
- Det selges rundt 800 000 tonn blåskjell i Europa årlig, og norske oppdrettere er i ferd med å bli sikre leverandører av skjell med riktig kvalitet, fyllingsgrad og størrelse. Det blir lagt merke til, sier gründer og leder for forskning og utvikling i Oldermann Havbruk i Trondheim, Tor Kristian Stevik.
Han er sammen med Magne Hoem i Snadder og Snaskum foreløpig den eneste som så langt tjener penger på blåskjelldyrking i Norge.
Med en kilopris engros på opp mot 20 kroner er markedet på rundt 15 milliarder kroner. Norge er fortsatt en pygmé i bransjen, men vekstmulighetene er store. Europas skjellkammer, Nederland, klarer nemlig ikke å produsere mer.
- Produksjonen går faktisk ned, og franskmenn og belgiere ser seg om etter alternative leverandørland, sier han.
Fransk invitt
Supermarkedgiganten Carrefours innkjøpssjef for skalldyr i Paris-området, Yves Savy, ser bare ett problem med norske blåskjell:
- Jeg får ikke tak i nok av dem!
Og nå er kvaliteten også blitt god nok.
- Jeg har ingen bekymring knyttet til kvaliteten på norske skjell, og Norge har et rent image. Noe av det fine med norske blåskjell er at de kan leveres i måneder da vi ikke klarer å få levert tilsvarende, sterkt etterspurte kvaliteter, sier han.
Harde krav
Supermarkedene i Europa forlanger sikker og stabil leveranse av kvalitetsskjell. Problemet for mange farmere er at algeangrep plutselig slår ut hele avlingen for noen måneder (skjellene renser seg selv etter en tid). Det liker supermarkedene på kontinentet dårlig.
- Vi har stor geografisk spredning på anleggene og har utviklet enkel teknologi som gjør at vi kan lagre skjellene noen dager. Det har markedet reagert på. Problemet vårt er at de vil ha større kvanta. Det jobber vi med, sier Stevik.
Fingeren i jorda
- Jeg har vært med i næringen siden 1992 og har sett mange oppblåste tall. Vi vil heller overraske investorene og kundene positivt enn å prate over oss, sier han.
Resepten er å vokse med overskudd, for å bygge tillit, men det er først i 2008 de selskapet virkelig skal begynne å tjene penger.
- Nå er det handling først og prat etterpå. Det er eneste veien å gå for å bygge opp tilliten hos bankene og investorene, sier John Bornadelli som mener skjellnæring nå er i ferd med å bygge opp en solid plattform for på sikt å kapre deler av det europeiske markedet.
Nektet å gi opp
Først da oppdretterne skjønte at blåskjelldyrking ikke var et latmannsfiske, snudde lykken.
På slutten av 1990-tallet tok Stig Sevenius et lynkurs i blåskjelldyrking, og fikk konsesjon sammen med flere hundre andre hobbydyrkere langs kysten.
- Vi var glade amatører som ikke hadde peiling på å produsere skjell. Mange hadde ikke utstyr til å høste skjellene engang, sier Sevenius og trekker opp en bunt med høsteklare blåskjell ved Lyngør, sør for Risør.
1000 tonn
Han er daglig leder i Agder Mussels, den nygifte sammenslutningen av sørlandsoppdrettere. Neste år høster de 1000 tonn skjell og omsetter for rundt 20 millioner. Men viktigere er det at kvaliteten nå tilfredsstiller franske og belgiske ganer.
- Dette er 90 prosent skjell og 10 prosent sekkedyr og sjøstjerner det er slik det skal være, sier han, og sprøyter maursyre på renkene som hales om bord én etter én.
Sekkedyrene krymper seg sammen og dør på stedet. Det er en møysommelig prosess, hvor ett og ett tau løftes om bord i høstingslekteren. Det tar et par dager å sprøyte noen hundre meter med skjell.
- Hadde jeg visst hvor langt og tøft dette løpet ville bli, så hadde jeg neppe startet, men nå ser det jo lyst ut, sier Sevenius.
Latmannsfiske
De lyse spådommene gikk ut på at det bare skulle være å kaste snørene uti og komme tilbake året etter. Blåskjell var latmannsfiske som skulle fungere som attåtnæring langs kysten.
- Du må røkte skjellfarmene som alt annet. Det skjønte man ikke rundt årtusenskiftet. Egentlig er det utrolig at Norge med sine havbrukstradisjoner ikke klarer å utvikle det samme som chilenerne klarer, sier kompanjong Per Olav Tveite.
Nå har de fått finansieringen på plass til å vokse kraftig i 2008 og 2009.
Resultater før penger
- Denne gangen var det viktig å vise resultater først og spørre om pengene etterpå, sier han og snitter opp et skjell.
- Du vet, i Frankrike er rå blåskjell en delikatesse, fortsetter han og byr på et saftig, levende eksemplar.
