Slik merker norsk næringsliv oppmykningen av Kinas isfront

Denne uken er større norsk delegasjon i Kina for å gjenopprette relasjonene etter over seks iskalde år. Norske næringslivstopper øyner fornyede muligheter.

STORT MARKED: Norske eksportører forsøker å få fotfeste i Kina etter at forholdet til Norge bedret seg.

Foto: Kongsberg Gruppen, AP, VG
Publisert:

– Kina har jo en tydelig interesse for miljø- og bærekraftspørsmål, og det kan åpne spennende muligheter for oss, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen til E24.

Forholdet mellom Norge og Kina kjølnet betraktelig da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.

Men i desember kom beskjeden fra utenriksminister Børge Brende om at Norge og Kina normaliserer sitt diplomatiske forhold.

Denne uken er næringsminister Monica Mæland i Beijing med en delegasjon fra norsk næringsliv for å knytte kontakt med myndighetene og åpne dører for norsk næringsliv.

Les også

Kinesisk verdensener: Jubler over Norge-avtale

Håøy i Kongsberg Gruppen er blant dem som har tatt turen.

– Tidlig stadium

I et tett program fra torsdag til søndag skal Håøy både treffe forretningsforbindelser og holde innlegg i Beijing. Delegasjonen skal så reise ned til Shanghai, der tema er norsk maritim teknologi til bruk i havrommet.

Kongsberg-sjefen deltar også på deler av det offisielle programmet med statsministeren.

Kongsberg Gruppens virksomhet i Kina er tett knyttet opp til shipping og offshore, og selskapet har i årevis solgt store mengder skipsutstyr til båter som bygges for både norske, kinesiske og andre redere.

Isfronten som oppsto mellom Kina og Norge i forbindelse med Nobelprisen i 2010 har ikke rammet Kongsberg Gruppen i veldig stor grad. Håøy understreker også at de diplomatiske og politiske samtalene er på et tidlig stadium.

– Det har vært mindre tilgang til «det offisielle» Kina etter det som skjedde i 2010, men det er ikke de vi er oftest i kontakt med i myndighetsapparatet. Generelt vil jeg si at vår virksomhet egentlig ikke har merket spesielt mye til den politiske situasjonen, sier han.

– Kan åpne muligheter

Kongsberg Gruppen har flere viktige kunder og partnere i Kina, inkludert store verft og oljeselskapet Sinopec. Håøy er derfor glad «politikerne snakker sammen igjen».

Han legger til at det har vært noen utfordringer med visum enkelte ganger, men at det har vært håndterbart for konsernet.

– Åpner det seg noen nye muligheter eller dører nå som forholdet mellom Norge og Kina er i gang igjen?

– På kort sikt er det nok fisken som dette er viktigst for, men på lengre sikt ser vi at det kan bli vekst innen blant annet akvakultur også, sier Håøy.

Kongsberg Gruppen bistår oppdrettsselskapet Salmar om å bygge et anlegg for offshore oppdrett.

Den første merden i prosjektet bygges for tiden i Kina.

Saken fortsetter under bildet ...

PÅ KINA-BESØK: Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen deltar i den norske handelsdelegasjonen til Kina. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Foto: Marius Lorentzen E24

Landet Kina-kontrakt

Den første avtalen som ble undertegnet i kjølvannet av at Norge kom ut av Kinas fryseboks var det Alfsen og Gunderson som sto for, ifølge Teknisk ukeblad.

Kontrakten, som ble inngått med Anhui Taipingyang Special Mesh Industry Co., omfatter levering av utstyr til papirindustrien med en verdi på 27 millioner kroner.

– Vi fristet med litt eksportfinansiering, og det var litt enklere å få til nå etter nyttår. Det var interessant for GIEK og Eksportkreditt også, fordi de hadde ikke vært i Kina på mange år, sier Oscar Olsen.

Han har ansvaret for utstyr til papirindustrien i det norske ingeniørselskapet.

Alfsen og Gunderson har levert til Kina siden 1996-97, men Olsen sier det nå er enklere å arbeide inn mot kinesiske kunder. I årene etter nobelprisen gikk leveransene til vestlige selskaper i Kina.

– Vi har levert til vestlige selskaper som har etablert fabrikker i Kina, men dette åpner litt nye muligheter for kinesiskeide bedrifter.

Bedriften opplevde også utfordringer med visum, både ved innreise til Kina og for kinesiske kunder som skulle til Norge, noe som nå har løst seg.

– Vi har invitert noen kunder hit i begynnelsen av august, og regner med at det skal gå i orden, sier Olsen.

Han har tro på nye kontrakter i Kina.

– Det gikk ikke mange ukene før vi fikk neste forespørsel fra en kunde i samme bransje på tilsvarende leveranse. Når det ryktes hva Eksportkreditt kan tilby er det interessant for flere, sier Olsen.

Eksportkreditt Norge er statlig eid og tilbyr lån til norske og utenlandske selskaper når de skal kjøpe varer og tjenester fra norske eksportører. Den statlige etaten GIEK, eller Garantiinstituttet for eksportkreditt, garanterer for lån til kjøpere av norsk eksport.

Aaken fortsetter under bildet ...

SIGNERING: Kontrakten mellom ingeniørselskapet Alfsen og Gunderson og Anhui Taipingyang Special Mesh Industry Co signeres i i Fuyang City i Anhui provinsen i Kina. Til venstre Oscar Olsen, i midten Alfsen og Gundersons representant Liao Honglei og til høyre fabrikkeier Liu Lin.

Foto: Alfsen og Gunderson

Ser store muligheter

For norsk sjømatnæring åpner en normalisering av forholdet med Kina opp et stort marked, noe som har blitt godt mottatt av representanter for bransjen og flere analytikere som følger industrien tett.

Sjefen i lakseoppdretteren Grieg Seafood, Andreas Kvame, mener mulighetene er store.

– Kina er et stort marked med mange hundre millioner med god kjøpekraft. Selv om Norge har vært utestengt en periode i Kina er det nok fortsatt slik at mange oppfatter kvalitetslaks som norsk laks, sier han til E24.

Da forholdet var på det kaldeste mellom Kina og Norge, kom laksen til verdens nest største økonomi inn fra andre land.

– Det har vært stopp for norsk laks, men det har gått inn laks fra andre land som Skottland, Færøyene og Chile. Så laks har de nok fått, men ikke norsk laks, sier Grieg Seafood-sjefen.

Selskapet har lakseanlegg langs kysten av Norge, Shetland og Canada. Markedsarbeidet inn mot Kina gjør lakseoppdretteren via salgsselskapet Ocean Quality, som har kontorer i blant annet Asia.

– Vi følger markedet og har folk ansatt i Asia som tar seg av dette, sier Kvame.

Håper på Kina-eksport i år

Ifølge Grieg Seafood-sjefen er den største utfordringen alltid å få nødvendige tillatelser fra veterinærmyndigheter på plass.

– Jeg håper dette kan la seg ordne relativt fort, sier Kvame, som har håp om betydelige eksportvolumer i inneværende år.

– Jeg vil bli meget skuffet hvis vi ikke ser at det går betydelig mengder laks inn allerede i år, sier han.

Utfordringen for laksebransjen har i flere år vært begrensninger i produksjonen. Det gjenspeiler de velkjente biologiske utfordringene i næringen, ikke minst med lakselus.

– Det er bra etterspørsel etter laks i alle markeder. Tar du vekk fra det markedet som allerede er etablert for laks og putter inn i Kina er det jo noen som står uten laks, sier Kvame.

Les også

EU godkjenner kinesisk oppkjøp av sveitsisk landbruksgigant

Les også

Investeringsdirektør mener Kina-risiko er jokeren i shippingrally

Les også

Kinesiske kuttplaner har gjort Hydro til analytiker-favoritt