EU godkjenner dansk og svensk SAS-støtte

EU-kommisjonen har godkjent Sverige og Danmarks statsstøtte på totalt 11 milliarder svenske kroner til flyselskapet SAS.

Illustrasjonsbilde.
Publisert:

Det opplyser kommisjonen i en melding.

– Som mange andre selskaper aktive i luftfartssektoren har SAS blitt kraftig rammet av krisen, sier EU-kommisær Margrethe Vestager i en uttalelse.

– Med dette grepet vil Danmark og Sverige bidra med opptil én milliard euro til SAS’ rekapitalisering og hjelpe flyselskapet med å håndtere den pågående krisen. Samtidig vil medlemslandene få tilstrekkelig belønning for risikoen skattebetalerne tar på seg, og støtten vil komme med vilkår som begrenser påvirkningen på konkurransen, sier Vestager.

Hun ønsker også velkommen de private investorene som er med på planen, fordi private penger demper behovet for statlig støtte. Statsstøtten er del av en større rekapitaliseringsplan, som også legger opp til at gjeld skal konverteres til egenkapital.

Kommisjonen konkluderer med at SAS’ planlagte rekapitalisering vil bidra til å håndtere følgene av coronakrisen i Danmark og Sverige, ved at grepet skal sikre en bedre balanse i selskapet, og at SAS har nok penger til driften i denne eksepsjonelle situasjonen.

Forbud mot utbytte og oppkjøp

SAS har sendt ut en kort melding om EU-kommisjonens godkjennelse, og sier at selskapet vil gi ytterligere detaljer om EUs krav til rekapitaliseringen i et prosjekt den 1. oktober.

«EU-kommisjonen har i dag konstatert at hovedaksjonærenes deltagelse i rekapitaliseringsplanen er forenlig med de gjeldende EU-reglene for statsstøtte», skriver SAS i meldingen.

«EU-kommisjonens godkjennelse av hovedaksjonærenes deltagelse er knyttet til visse vilkår, inkludert forbud mot utbytte, mot aggressiv kommersiell ekspansjon og mot oppkjøp og sammenslåinger over visse terskelverdier, samt begrensninger når det gjelder kompensasjon til ledende beslutningstakere. Disse vilkårene vil ikke lenger gjelde nå hovedaksjonærenes støtte til selskapet tilbakebetales», skriver SAS.

Blant annet har Sverige og Danmark gitt støtte som forhindrer SAS å betale ut bonus til ledelsen i selskapet eller kjøpe tilbake aksjer før statsstøtten er tilbakebetalt, påpeker EU-kommisjonen i sin avgjørelse. SAS får heller ikke kjøpe mer enn 10 prosent av en konkurrent før selskapet har gjort opp for 75 prosent av den planlagte rekapitaliseringen.

Danmark skyter inn mest

Sverige, Danmark og Wallenberg-familien varslet i sommer at de ville bidra til å redde SAS. Danmarks støtte beløper seg til rundt seks milliarder svenske kroner, mens Sverige skyter inn rundt fem milliarder kroner.

EU-kommisjonen påpeker at SAS med sin base i København er et viktig flyselskap i sin region. I normale tider står selskapet for to tredjedeler av trafikken internt i Skandinavia. I tillegg står selskapet for over 30 prosent av Danmarks internasjonale flytrafikk og 25 prosent av Sveriges internasjonale trafikk.

Selskapet gikk på en kraftig smell i andre kvartal grunnet reiserestriksjoner etter coronakrisen, og krisen fortsetter å ramme SAS.

«Som et resultat står SAS overfor risiko for konkurs og insolvens», skriver EU-kommisjonen.

SAS endret redningsplan

Sist fredag varslet SAS markedet om nye endringer i den foreslåtte rekapitaliseringsplanen som skal redde selskapet fra konkurs.

I praksis innebar forslaget at den svenske og danske staten fikk tilbud om enda bedre rentevilkår for å bidra med friske penger. I tillegg ble noe av tidsplanen for den videre prosessen utsatt.

Luftfarten har vært i en dyp krise etter coronasmitten, de påfølgende reiserestriksjonene og et kraftig fall i økonomien. Det gjør at inntektene stuper, og det blir vanskelig å holde driften gående selv på kraftig redusert nivå.

Mens Norwegian lanserte en kriseplan i våres som etter noen endringer ble godkjent på en ekstraordinær generalforsamling den 4. mai, kom SAS med en plan den 30. juni. Den fikk imidlertid ikke nok støtte hos viktige kreditorer, og SAS valgte å avlyse planlagte kreditormøter i sommer. Nå håper selskapet at endringene i redningsplanen vil sikre nok støtte.

Norge har imidlertid ikke stilt med lån, men med lånegarantier og betaling for å opprettholde et minimum av ruter.

Publisert: