– Nær umulig å forklare store prisforskjeller i dagligvaren

Advokat Olav Kolstad reagerer på kravet til leverandørene om at de må forklare prisforskjellene på produkter som selges til ulike dagligvarekjeder.

– Akkurat med denne grunngivingsplikten så trår man litt feil, sier Olav Kolstad.

Han er konkurranseekspert og advokat, som blant annet har leverandørenes største medlemsorganisasjon DLF på kundelisten.

Han viser til den delen av stortingsmeldingen som foreslår at leverandører som Orkla og Mondelez må fortelle Konkurransetilsynet hvorfor man gir så forskjellige priser til for eksempel Kiwi og Rema 1000.

Forhandlingene i dagligvarebransjen har over årenes løp utviklet seg til å bli en komplisert affære.

– Nøkkelen til forskjellene i pris ligger i selve forhandlingen. Du må inn å se på de konkrete forhandlingene hvor aktørene går frem og tilbake om hundrevis av produkter, og som etter hvert blir så avanserte at man ikke vil kunne forklare nøyaktig hvordan forskjellen ble som den gjorde, sier Kolstad.

– Man klarer neppe å beskrive hvordan det ble som det ble rent kommersielt, jeg ser ikke for meg at det skulle være mulig.

Han sier forbindelsen hans til DLF ikke har noe med hans mening om spørsmålet å gjøre.

Byråkratiske øyne

Kolstad mener det foreslåtte kravet til å grunngi store prisforskjeller kunne passet i et marked hvor leverandørene dikterte prisene.

– Men det vi har her er tre store kjeder som har hele markedet, og som man er helt avhengig av for å nå ut til kundene, sier Kolstad.

Han roser stortingsmeldingen som kom tidligere i år, og kaller det den beste analysen av norsk dagligvare noensinne, men mener likevel at akkurat punktet om å grunngi høye prisforskjeller bommer:

– Jeg vurderer det slik at Næringsdepartementet ikke har tatt innover seg forhandlingens kompleksitet. Jeg tror man har sett på dette med for byråkratiske øyne.

Da stortingsmeldingen ble lagt frem ble nettopp punktet om grunngiving trukket frem av blant annet Kolonial.no-topp Karl Munthe-Kaas som et av de absolutt viktigste tingene i meldingen.

Munthe-Kaas: – 15 år med ukultur

– Jeg skjønner at man har problemer å forklare disse prisforskjellene etter 15 år med ukultur og lovbrudd, sier Munthe-Kaas, som har blitt frontfigur for den leiren som mener dagens innkjøpsforskjeller er i strid med loven.

I fjor ble det gjennomført razziaer mot flere aktører i markedet hvor Konkurransetilsynet mistenker brudd på konkurranseloven.

Kolonial.no kjøper inn varer gjennom Rema 1000, og som Konkurransetilsynet viste i en gjennomgang i fjor må de kjøpe inn varer til en langt høyere pris enn erkerivalen i Norgesgruppen.

Kolonial-sjefen påpeker at leverandørene ikke kan gi forskjellig pris til kjedene hvis det skader konkurransen i markedet og ikke kan knyttes til konkrete kostnadsbesparelser.

– Det kan ikke være slik at leverandørene har gjort det så komplisert at man ikke kan følge loven. Det er de som vet om det er rene lojalitetsrabatter eller ikke. Da er bevisbyrden på leverandørene, sier Munthe-Kaas og fortsetter:

– Kolstads uttalelse viser tydelig hvor viktig det er å få kastet lys over disse forhandlingene.

Departementet: – Grunngiving er avgjørende

Dagligvareleverandørenes forening (DLF) synes stortingsmeldingen er god, men er i likhet med deres advokat, Kolstad, litt mer skeptisk til grunngivingsbiten.

– Intensjonen er god, alle er tjent med åpenhet. Utfordringen er hvordan grunngivningskravet skal utformes på er meget vagt formulert i stortingsmeldingen, sier DLFs kommunikasjonssjef, Mette Hanekamhaug.

Hun vil ikke svare direkte på kritikken fra Munthe-Kaas, men sier det for DLF er «viktig å bidra konstruktivt med faktabaserte innspill og dialog – både med bransjen og politikerne».

Hun synes derfor det er litt prematurt å si ja eller nei til et forslag om plikt til å grunngi høye innkjøpsforskjeller.

– Forhandlingene er ekstremt komplekse, og man må ha forståelse for dynamikken i disse. Deretter må man se på om det er alt her som kan dokumenteres, og i så fall på hvilken måte, sier Hanekamhaug.

Statssekretær i næringsdepartementet, Grunde Kreken Almeland (V), svarer følgende på om de har skrevet stortingsmeldingen med « for byråkratiske øyne»:

– I arbeidet med meldingen har det vært tydelig for oss at det må gjøres noe med ulovlig prisdiskriminering. For å kunne gjøre noe er det er avgjørende at vi har informasjon om hvordan disse prisforskjellene oppstår, sier Almeland i en melding til E24.