Økokrims nye sjef: – Ikke gitt at vi skal kjøre den store slegga på alt

Pål Lønseth har sittet i sjefsstolen i to uker. Han tror etaten kan gå på flere smeller i domstolen og at et Økokrim som vinner alle saker, er for passivt.

  • David Bach
Publisert:,

Han ble utnevnt sjef i statsråd på en fredag – mandagen etter ventet rutinene for oppstart i ny jobb: Ny mobil, ny PC, hilse på nye og gamle kjente, vurdere om Økokrim trenger en omorganisering.

Da hodejegeren ringte ham på hjemmekontoret midt under coronakrisen, hadde han ennå ikke tenkt tanken, selv om jobben var utlyst og konstituert sjef Hedvig Moe hadde sagt at hun ikke ville søke.

– Nei, jeg hadde ikke det. Det hører med til historien at jeg forlater et selskap jeg har vært veldig glad i, med folk jeg har vært veldig glad i, som er en utrolig kompetent organisasjon, og jeg har hatt mange klienter som har gitt meg mye. Så det var ikke lett å forlate PwC, sier han til E24.

– Men når man blir spurt om det kunne vært interessant med denne posisjonen, så setter det i gang noen tankeprosesser, og det er selvfølgelig veldig interessant, og interessant at det var vanskelig å gi slipp på den muligheten.

Julebordsbilder fra ’97

Lønseth har observert Økokrim fra sine ulike stillinger opp gjennom, som statsadvokat, statssekretær og fra det private næringslivet som gransker i PwC, og sier han alltid har hatt stor respekt for særorganet.

– Jeg har alltid sett på Økokrim som et veldig viktig organ for samfunnet, og med en veldig viktig jobb.
De ivaretar helt sentrale interesser som jeg synes det er veldig viktig å beskytte.
Så å få mulighet til å lede den organisasjonen og være med å bygge den videre og …
strukturere opp det arbeidet, det er veldig interessant og givende.

Blant de mindre kjente utdragene i CV-en kan 50-åringen også skilte med noen måneders hospitering i nettopp Økokrim, tilbake i 1997. Det har han allerede rukket å bli minnet på.

Les også

Økokrim om coronasvindel: Permitterte gis svart arbeid

– De har til og med vist meg noen julebordsbilder fra 1997 fra da jeg var her og hospiterte. De synes det var artig. Da jeg hospiterte her var jeg politiadjutant, det som nå heter politiadvokat, i Kongsvinger, og drev med Økokrim-saker der. Da husker jeg at jeg hadde et hospiteringsopphold her og var med på Økokrims julebord.

– Hva viser bildene?

– De viser at vi har det veldig hyggelig. Jeg tror jeg skal nøye meg med å stoppe der.

Bursdag med høye skuldre

I løpet av et halvår som juridisk rådgiver for FN i Afghanistan på midten av 2000-tallet, hvor han bisto i å få på beina en spesialdomstol for store narkotikasaker, fikk han raskt nok se hvordan korrupsjon kan prege samfunnet, forteller han.

Litt på samme måte som norske spesialstyrker trener opp lokale sikkerhetsstyrker, forsøkte Lønseth å sette lokale jurister inn i en jobb med det han omtaler som enorme utfordringer.

– Det gikk ut på å bygge en struktur og organisasjon og bistå afghansk påtalemyndighet i sitt arbeid knyttet til både organisering, saksoppfølging og etterforskning. Det var en begivenhetsrik og spennende og veldig spesiell tid. Dette var midt under karikaturstridighetene.

– Var det episoder?

– Ja, jeg hadde blant annet min mest spesielle bursdag noensinne i 2006, hvor det var store demonstrasjonstog i Kabul mot Norge, de brente norske flagg og bilder av statsministeren og de ropte «død over alle nordmenn», og vi bodde rett borti gaten. Så vi hadde rimelig høye skuldre. Vi holdt oss inne, ja. Men det var veldig givende å prøve å hjelpe afghanske myndigheter for å bygge en struktur for slike saker. Men med enorme utfordringer, selvfølgelig.

Det oppsto kraftfulle demonstrasjoner i den muslimske verden etter publiseringen av Muhammed-karikaturene i blant annet norske og danske aviser. Her fra Vestbredden i februar 2006.

Arbeidet i Afghanistan var nemlig ikke uten hindre, forteller Lønseth, som fikk se korrupsjon på nært hold under oppholdet.

– Jeg har sett politioperasjoner, aksjoner forankret i solide bevis, som saboteres av korrupte elementer. Jeg har sett fortvilelsen hos ærlige politifolk som skjønner de ikke får gjort stort fordi kolleger beskytter godt bemidlede kriminelle, og fordi de kriminelle betaler kollegene mer enn hva staten gjør. Det er klart det gjør inntrykk.

Samfunnsskadelig korrupsjon

Og kampen mot korrupsjon fortsetter også her hjemme. Nylig ble det kjent at Økokrim mistenker ordføreren i Nittedal for grov korrupsjon i forbindelse med et større utbyggingsprosjekt.

Hun nekter straffskyld, og har så langt status som siktet.

Lønseth kan ikke kommentere enkeltsaker, men han er likevel klar på at korrupsjon ikke er noe som bare skjer i andre land.

– Korrupsjon skjer i Norge også. Det kan være vanskelig å avdekke, men er like fullt svært samfunnsskadelig. Derfor vil avdekking og straffeforfølging av korrupsjon fortsatt bli høyt prioritert av oss, sier han.

– Hva gjør korrupsjon med samfunnet?

– Korrupsjon, enten det skjer i Norge eller andre land, river ned tillit til myndighetsorganer og tillit mellom mennesker. I en del utviklingsland bidrar den vesentlig til å konservere fattigdom og holde store deler av befolkningen nede.

– Tenk hvor mange mennesker som kunne ha hatt en bedre fremtid hvis de kunne ha tillit til at myndighetsutøvelsen og fordelingen av landets ressurser var rettferdig, og ikke styrt av personer og selskaper med midler til å betale for en urettferdig status quo. Derfor er kampen mot korrupsjon noe det viktigste vi driver med.

Via det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet gikk veien til embetet som statssekretær i justisdepartementet under statsråd Grete Faremo, frem til regjeringen ble byttet ut i 2013.

Siden da har Lønseth ledet granskingsenheten i konsulentselskapet PwC, en jobb med tette paralleller til det Økokrim har som oppgave.

– Mye av metodikken er jo den samme, selv om vi ikke har tvangsmidlene privat. Det jeg har gjort der er vesentlige granskinger, innhenting av faktum som har skjedd, og vurdering av det i et rettslig perspektiv. Den andre halvdelen har gått på å hjelpe virksomheter og strukturere sitt forebyggingsarbeid, både for ikke å bli utsatt for kriminalitet selv, men også hindre at selskapet selv blir involvert i kriminalitet, forklarer han.

Møter kritikken

Lønseth setter seg i sjefsstolen for et særorgan som de siste årene har gått på en rekke prestisjetunge nederlag, i alle fall sett fra utsiden. Transocean-saken, Ola Rollén, skatterefusjonssaken mot TGS Nopec og direktørene, Arctic-megleren og Triton-forvalteren er bare noen av de profilerte sakene hvor Økokrim har gått på nederlag.

I tillegg møtte de i vinter kritikk for håndteringen av hvitvaskmeldinger. Men Lønseth er ikke sikker på om nederlagene er den rette parameteren for jobben.

– Det vil alltid være sånn at det vil komme noen frifinnelser. Et Økokrim med 100 prosent domfellelsesrate vil være et for passivt Økokrim. Men det har vært en diskusjon rundt hvilke saker man tar, om det er i strafferettens randsone, som er et uttrykk noen har brukt. Vi skal nok ikke operere så mye der, sier han.

– Men er du enig i at Økokrim har gjort det?

– Det er nok noen saker, om du for eksempel ser på Transocean, som åpenbart har hatt elementer av det. Det er nok noe vi har stor bevissthet på nå. For meg er det veldig viktig å gå inn i prosessene rundt hvordan vi gjør saksinntaket, hva vi velger av saker. Vi er jo i den posisjon at vi velger våre egne saker, og det tror jeg er viktig, men da er det også veldig viktig at vi velger de riktige sakene, og det er ulike parametre som vi da må gjennom for å si hva som er viktig. Det å sette de parametrene og velge de riktige sakene er et veldig viktig spørsmål for meg.

– Transocean var et spørsmål om skatteunndragelse. Hvordan kan det være i randsonen?

På skattesvik, for eksempel, kan det være skattejus i bunn som er uklar. Det kan være uklarhet rundt om noe er skattepliktig ett sted, og så forplanter den skatterettslige usikkerheten seg til strafferetten.

– Så er samfunnet vårt, kompleksiteten i det, stadig voksende. Det er en stor oppgave å håndtere de spørsmålene som oppstår der.

– Er det loven eller Økokrims etterforskere som er utdaterte?

– Jeg tror det er viktig å si at vi hele tiden skal ha god kompetanse på alle saksområdene, og det tror jeg vi har også, absolutt, men vi må sørge for at vi hele tiden er oppdatert på det, sier Lønseth.

Kan ordne mer på stedet

Der Økokrim under Lønseth ser en uheldig praksis, kanskje også lovstridig, enten det er på skatteområdet, verdipapirhandel eller andre områder, så er det ikke lenger gitt at Økokrim alltid skal prøve spørsmålene gjennom strafferetten, varsler han.

– Det kan være vi i stedet skal gå til den bransjen det gjelder og si at denne praksisen opplever vi som problematisk, vi mener til og med at den kanskje er lovstridig, men vi skjønner at noen mener at den ikke er det. Vi foreslår at den praksisen endres. Og hvis man da ikke blir enige om å gjøre det, så får vi vurdere hva vi gjør deretter.

Han lister opp alternativene: Reise etterforskning, ta ut tiltale eller kanskje også gå til storting og regjering og peke på en uklar lov som trenger presiseringer.

– Det kan være vi kommer dit. Men det er ulike sett av virkemidler som jeg tenker vi må ta i bruk, gjerne i nær dialog med både aktørene der ute og kontrolletater som er berørt av disse regelsettene.

Politipatruljer bruker noen ganger begrepet «OPS» – ordnet på stedet, noe som snart kan bli praksis i noen flere tilfeller også for særorganet Økokrim.

– For lekmenn kan det høres oppsiktsvekkende ut at Økokrim, hvis de ser praksis de mener er lovstridig, går til «forbryteren» og bare ber dem endre praksis heller enn å straffeforfølge?

– For å være helt tydelig: Hvis vi ser det vi helt klart mener, også rettslig, er markedsmanipulasjon, så kommer vi til å bruke strafferettens virkemidler, uten tvil. Men det er noen tilfeller, og da er vi i strafferettens periferi, for å si det sånn, hvor dette ikke nødvendigvis er helt avklart.

– Trenger Økokrim en reform?

– Det vet jeg ikke ennå. Det ville være helt uansvarlig av meg å si at Økokrim trenger en reform uten å vite hva som skjer innad i organisasjonen. Nå skal jeg lære meg organisasjonen å kjenne, og så vet jeg at det har vært diskutert organisering internt, og det kommer jeg selvfølgelig til å se nærmere på.

– Jus er ikke matematikk

Flere av de frikjente profilene i tidligere Økokrim-saker har gått til erstatningssøksmål, og også fått tilkjent millionbeløp for tapene de har pådratt seg etter straffeforfølgingen til Økokrim.

Blant annet fikk tidligere Yara-topp Tor Holba rekordhøye 35 millioner kroner i erstatning etter sin frifinnelse for korrupsjon.

– Jus er ikke matematikk, det er ikke alltid man vet at akkurat denne praksisen er straffbar, mens litt ved siden av er den ikke straffbar. Da er det ikke gitt at vi skal bruke strafferettens virkemidler, selv om vi mener at det kanskje vipper over på gal side.

– For det kan være gode argumenter for at den ikke gjør det, rent rettslig, og da er spørsmålet om skal vi bruke strafferettens virkemidler med den tyngden det har, med den konsekvens det kan ha for enkeltindivider.

Det skal Økokrim ha tenkt godt gjennom, mener Lønseth.

– Og så setter vi i gang et stort apparat og bruker mye ressurser på noe som vi kanskje kunne ha løst på en annen måte. Politipatruljer som tar hånd om saker ute på gaten har et begrep som heter «OPS» – Ordnet På Stedet. Det er ikke gitt at vi alltid skal kjøre den store slegga på alt det vi synes er problematisk. Det kan være vi også i forebyggende øyemed skal bruke litt «OPS».

– Så har du de som skjønner at de er i gråsonen, og nettopp derfor opererer akkurat der. Får de carte blanche?

– Nei. De kan ikke regne med noe carte blanche, tvert imot. Jeg tror vi kommer til å være veldig tydelige på hva vi mener. Og så er det noe med dialogen, hvis de ikke bryr seg om den så kan det hende vi finner andre virkemidler, som de må være forberedt på.

Her kan du lese mer om

  1. Økokrim
  2. PwC
  3. Politiet

Flere artikler

  1. Økokrim-sjefen kan være inhabil i DNB-etterforskning

  2. Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk

  3. Siktet for å ha svindlet coronaordning for 500.000 kroner

  4. Høyesterett skjerper straffen for strandsonebygging i Grimstad

  5. Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet

  6. Betalt innhold

    «Hotellkongen» var i politiets søkelys i nesten fire år. Nå får politiet flengende kritikk fra statsadvokaten.