Så mye tjener bankene på kontant-stans

Bankene vil vrake kontanter for å bekjempe svart økonomi. Men et pengesamfunn tuftet på betalingskort og overføringer er også langt mer lønnsomt – for bankene.

KORT VS. KONTANTER: DNB sin filial i Grensen i Oslo.

Stian Lysberg Solum NTB scanpix
Publisert:

Norges største bank vil kontanter til livs.

DNB-konsernsjef Trond Bentestuen sier kun seks prosent av kundene deres bruker kontanter daglig.

Kontanter er blitt upopulært – og de som fortsatt tviholder på dem, har ofte urent mel i posen, argumenterer storbanken.

Den står ikke alene.

Finans Norge, som organiserer hele den norske bankbransjen, støtter kontantavvikling.

– Vi er enige med DNB. Alt ligger til rette for at Norge kan bli det første kontantfrie samfunnet i verden, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne til E24.

– Det er en forsvinnende liten del av betalingene som skjer med kontanter, og det er store ulemper, både kostnadsmessig og sikkerhetsmessig, fortsetter han.

Les også

Porsgrunn-restaurant vil nekte sine kunder kontantbetaling

BANKEKSPERT: Redaktør Geir Ormseth i Smarte Penger.

Foto: Privat

Svindyre sedler

Men bankenes iver etter å vrake kontanter kan også forklares med et ønske om å tjene mer penger på deg som bankkunde.

– Bankene har åpenbart et økonomisk motiv for at vi slutter med kontanter og blir heldigitale, sier Geir Ormseth til E24.

Han er redaktør for nettstedet Smarte Penger og har gransket gebyrer og betingelser i bankvesenet i flere tiår.

– Sedler er dyrt. Bankene må telle opp innskutte midler, sende kontanter i transport, og fylle opp med nye kontanter fra Norges Bank. De må ha egne ansatte i filialene som håndterer innskudd og uttak. Og de må ha minibanker – det også et tapsprosjekt, forklarer Ormseth.

Les også

EU mener MasterCard tar seg for godt betalt

Enorme samfunnskostnader

For det norske samfunnet som helhet innebærer både kort- og kontantbetaling milliardkostnader årlig.

Det viser Norges Bank-rapporten «Kostnader i det norske betalingssystemet» fra 2014.

Men kontanter koster samfunnet mer. Slik fordeler det seg per betaling, ifølge sentralbankens beregninger:

  • Én kontantbetaling gir en samfunnsmessig enhetskostnad på 7,10 kroner i snitt. Da er kostnader knyttet til nødvendig infrastruktur (minibanker, skranker for uttak/innskudd etc.) inkludert.
  • Én kortbetaling koster samfunnet 4,14 kroner i snitt. Her trekker internasjonale kort kraftig opp, og for BankAxept-transaksjoner koster snittbetalingen 2,93 kroner.

Beregningene er basert på 2013-tall, et år hvor de totale samfunnskostnadene for alle betalingsformer ble beregnet til 14,5 milliarder kroner. I dag er enhetskostnaden for kort trolig lavere, grunnet pågående effektiviseringstiltak.

Kortoverskudd

Interessant nok blir bildet langt skjevere når vi ser på bankenes regnskap for de ulike betalingsformene.

Her sørger gebyrer for at kortbruk faktisk blir lønnsomt, i skarp kontrast til kontant:

DYRE KONTANTER: Statistikken viser bankenes kostnader og inntekter forbundet med ulike betalingsformer i 2013. Kontanter ga en nettoutgift på vel 1,2 milliarder, mens kortbetaling bidro ned 258,7 millioner kroner.

Norges Bank Memo Nr, 5, publ. 2014: Tabell 3.1

Som kolonnen til høyre viser, ga kontanttjenester bankene et netto tap på 1,2 milliarder kroner etter at inntektene fra bankenes gebyrer er regnet inn.

I samme periode satt bankene igjen med 258,7 millioner kroner i fortjeneste på nordmenns kortbruk.

VIL VRAKE KONTANTER: Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Finans Norge

Våre korttransaksjonene ga bankene milliardutgifter, men alt sammen og mer ble dekket inn ved hjelp av kortgebyrer på 3,3 milliarder kroner i alt. Det gjør betalingskortene til en inntektskilde for bankene.

Med andre ord: For bankene er det milliarder av kroner å hente på at Norge avskaffer kontanter.

Les også

Reiselivet vil ha et kontantfritt Norge

Gebyrforakt

Ormseth sier det fra 1980-tallet for alvor ble etablert en anti-gebyrkultur i Norge, som bankene siden har måttet svi på pungen for.

– Bankgebyrer ble forhatt i Norge, godt hjulpet av medienes forbrukersaker. Det har gjort at bankene ikke har turt å ta seg nok betalt for å dekke inn kostnader med kontanttjenestene. De har heller subsidiert kundene, sier bankeksperten.

Muligens har de mindre synlige kostnadene forbundet med kortbetalinger vært enklere å svelge.

Fåne i Finans Norge påpeker likevel at det kke er slik at bankkortet ditt er noen gullgruve.

– Vanlig kortbruk tjener ikke bankene veldig mye penger på. Det er heller håndteringen av kontanter som er en stor kostnadsdriver, sier han.