Forbrukerrådet vil holde forbruksbankene økonomisk ansvarlig ved dårlig rådgivning

Forbruksbanker som gir lån til kunder som åpenbart ikke tåler mer gjeld bør holdes erstatningsansvarlige, mener Forbrukerrådet. Tirsdag var forbruksbankene og andre aktører kalt inn til møte i Finansdepartementet.

BEKYMRET FOR FORBRUKSLÅN: F.v. Likestillings- og forbrukerminister Linda Hofstad Helleland, finansminister Siv Jensen og justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara.

BEKYMRET FOR FORBRUKSLÅN: F.v. Likestillings- og forbrukerminister Linda Hofstad Helleland, finansminister Siv Jensen og justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara.

Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24
Publisert:

I markedet for usikrede lån har det vært en eksplosiv vekst de siste årene.

Regjeringen er bekymret for markedsutviklingen, og kalte tirsdag inn flere av nisjebankene og andre aktører til et møte.

– Bankene ser også at de trenger mer regulering. Det sier de faktisk selv, samtidig som de mener at de har en god og forsvarlig praksis. Hverken myndigheter, tilsyn eller vi er enig i at den er forsvarlig nok, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, til E24.

Finanstilsynet har lenge vært bekymret for veksten i forbrukslån. Markedet har passert 110 milliarder kroner etter en vekst på 10,5 prosent det siste året frem til september.

Strengere retningslinjer er blitt innført, men tilsynet har funnet at flere aktører bryter med de skjerpede kravene. Finanstilsynet har derfor foreslått at retningslinjene skal bli forskrift, noe som betyr at reglene ikke bare bør følges, men skal følges.

Les også

Regjeringen kaller forbruks-bankene inn på teppet

Endringen betyr at Finanstilsynet kan slå hardere ned på brudd. For eksempel vil bankene da risikere bøter eller i ytterste konsekvens å miste konsesjonen.

Les mer om forskriften: Finanstilsynet vil forby forbrukslån over fem år

Annonsørinnhold

Samtidig er et gjeldsregister på vei. Registeret vil inneholde informasjon om nordmenns forbruksgjeld. Målet er å stanse forbrukslån til allerede gjeldstyngede personer som ikke tåler enda mer lån.

Både bransjeaktører, Forbrukerrådet og regjeringen sier de ønsker disse tiltakene velkomne.

Likestillings- og forbrukerminister Linda Hofstad Helleland sier etter tirsdagens møte, der flere banker og tilsynsmyndigheter var til stede, at målet er å få registeret på plass ved årsskiftet.

Vil ha erstatningsansvar

Men Forbrukerrådet vil gå enda lenger. Blyverket etterlyser nytt lovverk slik at bankene kan holdes erstatningsansvarlige for økonomiske tap hvis de gir kunden lån som ikke burde vært gitt.

Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Foto: John Trygve Tollefsen

– Vi er utålmodige etter å få en ny finansavtalelov på plass, der vi både kan få frem en avvisningsplikt for bankene, og selvfølgelig også et erstatningsansvar. Vi er opptatt av at de som innvilger slike lån får et profesjonsansvar, og kan bli holdt ansvarlig dersom de faktisk innvilger lån til kunder som helt åpenbart ikke har betalingsevne, sier Forbrukerrådets direktør.

Regjeringens forslag til en ny finansavtalelov ble sendt på høring i 2017, og er fortsatt under behandling.

Blant forslagene er at bankene gjøres pliktige (mot dagens ordlyd frarådingsplikt) til å avslå lånesøknader fra kunder som ikke kan gjøre opp for seg. Brytes dette kan banken gjøres erstatningsansvarlige for kundens potensielle gjeldsproblemer, ifølge forslaget.

Les også

Fortsatt høy vekst i forbrukslån

– Vi mener at den rådgivningen som skjer må være innenfor forsvarlige rammer, og det da er naturlig at de får et profesjonsansvar slik som man også har innenfor annen type finansrådgivning i dag, sier Blyverket.

Hun sier Forbrukerrådet også er bekymret for koblingen mellom rabatter og innvilgelse av kreditt, altså at man får rabatt på en vare hvis man kjøper på kreditt.

– Dette skaper uheldige koblinger og gjør at forbrukere kan gå inn i en butikk med ett kredittkort og komme ut med to. Dette svekker forbrukerbeskyttelsen, etter vår oppfatning, sier Blyverket.

Blant bankene som var kalt inn tirsdag var Bank Norwegian, Monobank, Santander Consumer Bank og DNB.

Konsernsjef Bent Gjendem i Monobank.

Foto: Anders Park Framstad

Monobank-sjef Bent Gjendem vil avvente effekten fra tiltakene som er på vei.

– Jeg tror at det er greit å se hvordan de endringene som kommer nå, hvordan det påvirker markedet. Jeg tror gjeldsregisteret vil ha veldig stor effekt, og det vil ta vekk så godt som alle de sakene vi ser i dag.

– Det er få tilfeller, men selvfølgelig alvorlige tilfeller for dem som tar på seg veldig mye lån på kort tid. Får man vekk det løser man et problem for de kundene, men man løser også problemet for bransjen, for samfunnet, sier han.

Finansminister Siv Jensen sier seg enig i at nye tiltak må vurderes «ved behov».

– Vi følger dette veldig tett. Jeg tror de verktøyene som nå kommer på plass vil fungere veldig bra. Men jeg var helt tydelig i dette møtet på at vi ikke er fremmed for å gjøre ytterligere innstramminger i lovverket, hvis de tiltakene vi nå får på plass ikke er tilstrekkelige, sier hun.

Strammer inn

Gjendem sier Monobank er positiv til at forskriften kommer.

Les også

Slår alarm: Kortene du ikke bruker, kan bli regnet som gjeld

– I grove trekk er vi enige i det som kommer, men jeg tror at man må tenke litt over noen ting. Det ene er at hvis du setter en veldig skarp nedbetalingstid på fem år så er ikke det nødvendigvis til gode for alle forbrukere, sier han, og sikter til at Finanstilsynet vil ha maks fem års nedbetaling på forbrukslån.

– Med veldig skarp nedbetalingstid på fem år vil ikke alle forbrukere få refinansiert kredittkortgjelden sin på bedre vilkår, sier han.

Under møtet ville finansminister Siv Jensen, justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara, barne- og likestillings- og forbrukerminister Linda Hofstad Helleland høre hvordan bankene «ivaretar ansvaret de har for å opptre på en samfunnsnyttig og bærekraftig måte».

– Det er mye som fungerer. Det er mange seriøse aktører som driver godt bankhåndverk. Det er klart at de også er urolige de også over de aktørene i markedet som ikke følge regelverket. Derfor strammer vi nå inn slik at Finanstilsynet nå raskere kan slå ned på dem som ikke følger regelverket, sier Jensen.

– Det handler om å luke ut useriøse aktører, og på den måten får vi på plass en mye bedre forbrukerbeskyttelse, sier hun.

Les også

– Disse bankene gir blaffen i retningslinjer

Les også

Stigende lånetap og kraftig aksjefall for forbrukslånsbanker

Les også

Bank Norwegian satser på bank i Europa

Annonsørinnhold