Lobbyistens moral

I sommerens debatt rundt Bjarne Håkon Hanssen har lobbyister nærmest blitt framstilt som en pariakaste uten moralske skrupler.

Jeg er en stolt lobbyist. Jeg er stolt av det arbeidet jeg gjør med å forsøke å påvirke samfunnsutviklingen til beste for min arbeidsgiver som er norske IT- og telekom-bedrifter.

Jeg er et politisk menneske og er trygg på mine prinsipper og min moral - ser ingen ting umoralsk i mitt virke og har til dags dato ikke kommet opp i en interessekonflikt der mine personlige holdninger avviker i fra arbeidet som profesjonell lobbyist. Lobbyisme er et ærlig arbeid som alt annet - så lenge man spiller med åpne kort og argumenterer åpent for sin sak.

Jeg har med stor interesse fulgt debatten rundt sommerens store politiske "skandale" i Norge. Bjarne Håkon Hanssen har møtt massiv kritikk for at han har jobbet for å stoppe et forslag fra Regjeringen om å begrense muligheten til å tjene penger på å drive private barnehager - forøvrig et helt idiotisk forslag med fatale konsekvenser dersom det blir vedtatt.

Det er svært vanskelig å finne substansen i kritikken av Hanssen, men han angripes både med juss og moral som skyts. Bjarne Håkon Hanssen har tatt seg betalt for å gi råd om hvordan Espira burde forholde seg i en høring om en konkret sak fremmet av en regjering han selv tidligere var en del av. Flere av hans partikolleger mener det burde være regler mot denne type virksomhet og at Hanssen opptrer umoralsk.

Hanssen har fulgt de pålagte karanteneregler og jeg kan ikke se at det er noe moralsk forkastelig i å jobbe mot dette forslaget. Selv ikke dersom han selv tok del i regjeringsbehandlingen av saken. Er det moralsk forkastelig å ta til fornuft? Å endre mening? Eller å komme på bedre tanker? Nei, hans tidligere partikolleger mener selvfølgelig at det er moralsk forkastelig å ta seg betalt for å jobbe mot et forslag man selv støtter, eller å jobbe mot egen overbevisning.

For å fremme en slik anklage må de kjenne Hanssens dypeste innerste tanker. Jeg vil tippe at Hanssen også var mot dette forslaget når han satt i Regjering, men at han valgte å stilletiende akseptere det. Politikere gjør dette hver eneste dag - hadde de ikke gjort det kunne de ikke vært en del av et politisk parti og i hvert fall ikke en koalisjon av tre partier. Å være politiker handler ganske ofte om å godta standpunkter du egentlig ikke støtter for å oppnå resultater på områder du selv er opptatt av.

Jeg synes Hanssens opptreden er helt uproblematisk og at denne saken er dratt ut av alle proporsjoner - det var den allerede fra starten av - da det ble kjent at vår tidlligere helseminister gikk av for å bli rådgiver.

På det tidspunktet ble det fremmet en lang rekke krav om nye og strengere regler for lobbyister. Dette er nå snart et år siden, og ikke en eneste ny regel er vedtatt - ikke engang foreslått. Jeg skrev den gang at det er flott at vi har politikere som ønsker å jobbe i stedet for å gå på ventelønn eller råflott stortingspensjon. Bjarne Håkon Hanssen startet også opp egen virksomhet som kunne bidra med skatteinntekter til samfunnet.

Jeg synes det er vanskelig å se hvorfor akkurat Bjarne Håkon Hanssen skulle bli politisk skyteskive. Hva har han gjort galt som ikke andre tidligere eller nåværende toppolitikere har? Det er klart at det er vanskelig å kritisere fylkesmannsembete som jo stort sett består av tidligere topppolitikere. Men hva med organisasjonslivet?

Hva med Åslaug Haga som gikk rett over i en stilling som direktør i Norsk Industri - en av Norges mektigste lobbyorganisasjoner. Eller hvorfor har ingen kritisert statssekretær Rikke Lind, som kommer rett fra en av de andre mektige lobbyorganisasjonene i Norge, Rederiforbundet, og får ansvar for Regjeringens maritime politikk.

Eller hva med LO som nærmest har kontraktsfestet med Arbeiderpartiet at de skal ha "sine folk" i regjeringsapparatet. Det er viktig med et våkent blikk og offentlig innsyn i offentlige beslutningsprosesser. Ellers kan enkelte grupper i samfunnet tilrive seg urimelig stor makt. Rederne og den tradisjonelle industrien er historiske eksempler på slike grupper.

Jeg vil hverken angripe moralen til Haga, Lind eller for så vidt Hanssen. Så lenge de følger norsk lov og de regler og retningslinjer som er pålagt dem, skal de få ha moralen sin i fred for meg.