MOTTAGERNE: Dagsavisen og Vårt Land fikk i fjor henholdsvis 39,5 millioner kroner og 35,1 millioner kroner i pressestøtte.

Sigurdsøn, Bjørn
Kommentar

Legg ned pressestøtten

Pressestøtten til noen få utvalgte aviser er helt avlegs.

Publisert:

Pressestøtten burde ha vært avviket for lengst. År for år blir pressestøtten stadig mer akterutseilt. At sjefredaktørene Mari Velsand i Nationen og Helge Simonnes i Vårt Land vil forbeholde mangfoldet for de få forteller med all ønskelig tydelighet at pressestøtten er gått ut på dato.

De siste dagene har pressestøtten nok en gang vært oppe til debatt i kjølvannet av statsbudsjettet og mediestøtteutvalget. Nytt av året er at Dagbladet også har meldt seg på i debatten. Dagbladet mener at også løssalgsaviser bør kvalifisere for å få pressestøtte.

Tatt i betraktning de enorme utfordringene Dagbladet står overfor, med tilhørende økonomiske problemer, er det ikke rart at avisen melder seg på i kampen om støttekronene.

Men nei. Dagbladet blir møtt med en kald skulder. Verken sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land eller sjefredaktør Mari Velsand i Nationen vil ha noe av at Dagbladet skal få lov til å forsyne seg av en slunken pressestøttekasse. Mangfold er bra, men skal åpenbart være forbeholdt de få, mener de to sjefredaktørene.

For eller mot pressestøtte har i alle år stort sett dreid seg om hvorvidt man er for eller mot Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen som såkalt meningsbærende aviser. Når pressestøtten debatteres er det stort sett disse avisene som er på banen for å forsvare den.

Uansett viser debatten at kulturministeren er helt i bakleksa med tanke på å ha en moderne verktøykasse for å utøve statens mediepolitikk som skal sikre oss mest mulig mangfold i mediene. Og her er faktisk pressestøtten det dårligste av alt verktøy statsråden har til rådighet.

Det har vært gjort mange krumspring med pressestøtteordningen opp gjennom årene. Hovedhensikten har ofte vært å justere ordningen for å unngå utilsiktede virkninger, blant annet hindre at støttekronene skulle havne i aviseiernes lommer.

Som om ikke det er nok må det jo dessuten forarge både VG og Dagbladet at journalistikken i disse avisene anses som mindre verdt enn den som begås i de avisene som i dag omfattes av pressestøtten. For pressestøtte har kun kommet abonnementsaviser til gode ut fra et ubegripelig argument om at journalistikken i disse avisene er mer betydningsfull eller høyverdig enn det løssalgsavisene kan varte opp med.

Derfor er det nesten en skandale at ulike støtteordninger for medier ikke er utredet ut fra dagens medievirkelighet for flere år siden, ikke minst med tanke på fremveksten av internett.

Debatten de siste dagene har likevel ikke vært uten interessante innspill. Ett av dem står Vibjørn Madsen for i en kronikk i Dagens Næringsliv 6. oktober. Den tidligere direktøren for Bonnier Business Press peker mot Danmark og Tyskland hvor man tenker seg en rollefordeling mellom redaksjoner i forhold til hva slags innhold de skal ha monopol til å produsere, og som så kan fordeles på en rekke aviser i en gruppe eller konserndannelse.

Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad anbefaler at pressestøtten tilfaller de produserende journalistene, ikke avisene. Det kan skje i form av at journalister som spesialiserer seg på visse typer innhold sikres en garantilønn.

Slår man sammen resonnementene til Vibjørn Madsen og Sven Egil Omdal kan vi raskt se for oss en modell hvor journalister danner egne innholdsselskaper som kan levere spesialisert innhold til en rekke medier uavhengig av plattform.

Disse innholdsselskapene burde kunne søke pressestøtte begrunnet i det innholdet de faktisk produserer.

Vi har sett det på tv-sektoren i mange år, hvor frittstående produksjonsselskaper kan søke støtte for visse typer tv-produksjon.

En lignende ordning for trykte medier og internett burde være et atskillig bedre utgangspunkt for å diskutere en ny mediestøtte til erstatning for dagens pressestøtteordning. Dette får nå det nyoppnevnte mediestøtteutvalget på sitt bord. At sjefredaktørene Mari Velsand og Helge Simonnes ikke har fått plass rundt dette bordet lover bra, dersom det betyr mer mangfold for mange, og ikke bare for noen få aktører.

Flere nyheter på E24