Kommentar: Økt skjermingsrente gir likere beskatning

Jeg mener at for å oppnå målet om at like spareprodukter skal beskattes likt, må skjermingsrenten som et minimum opp med ett prosentpoeng fra dagens nivå.

Vi var nok mange som satte kaffen i halsen da regjeringen bestemte seg for å innføre en særskilt utbytteskatt på aksjer og aksjefond i årets statsbudsjett. Ikke bare er det uheldig for oss som bransje, men det er en ekstraskatt som belastes sparepengene til landets 1,5 millioner fondssparere.

Dette kunne ikke være regjeringens hensikt og måtte skyldes en feil, trodde vi. Begrunnelsen for den økte skatten er at den skal hindre at eiere som arbeider i eget selskap tar ut aksjeutbytte i stedet for faktisk arbeidsinntekt, som følge av at skattesatsen på alminnelig inntekt er satt ned til 25 prosent (inntektsskifte). Så langt vel og bra - problemet er bare at alle de som sparer i fond også blir rammet, selv om disse ikke har noen som helst mulighet til å kunne drive inntektsskifting.

En annen side ved dette er at den nye ekstraskatten lett kan omgås ved å investere i aksjer og aksjefond via en såkalt «fondskonto» (unit linked). Slike omgåelsesmuligheter vil selvsagt bli benyttet, men skaper samtidig en masse unødvendig «støy».

I hele vinter har vi i bransjen derfor jobbet hardt for å informere våre politikere om de uheldige effektene de nye skattereglene skaper. Vi har også kommet med forslag til hvordan reglene kan gjøres mer treffsikre slik at det kun berører de situasjoner hvor inntektsskifting faktisk er mulig.

Stortinget har nå heldigvis tatt inn over seg at det ikke er mulig å drive inntektsskifting gjennom å spare i aksjefond, og blitt enige om et fornuftig og godt prinsipp, nemlig at tilnærmet like spareprodukter bør beskattes likt. Nettopp derfor, men likevel noe overraskende, har Stortinget kommet til at løsningen ligger i å øke skjermingsrenten.

Spørsmålet er bare om skjermingsrenten økes nok? Dette sier ikke Stortinget noe eksplisitt om. Skjermingsrenten følger i dag renten på statskasseveksler og er for 2016 fastsatt til 0,6 prosent. Personlige skattytere beskattes kun for den delen av avkastningen på aksjer og aksjefond som overstiger skjermingsrenten. En økning i skjermingsrenten innebærer dermed at en mindre del av avkastningen skal beskattes.

Jeg mener at for å oppnå målet om at like spareprodukter skal beskattes likt, og gitt at skattesatsen på alminnelig inntekt skal ned til 23 prosent, må skjermingsrenten som et minimum opp med ett prosentpoeng fra dagens nivå.

Under rimelige antakelser, hvor man legger til grunn at aksjemarkedet gir en forventet meravkastning på 2-4 prosentpoeng, vil dette trolig være tilstrekkelig til at den skattemessige forskjellen over tid nøytraliseres.

Fra år til år vil det imidlertid være nokså tilfeldig om det skattemessig er gunstigere å være direkte investert i aksjer eller aksjefond, eller indirekte via unit linked.

Det er viktig at det etableres en mekanisme for fastsettelse av skjermingsrenten som sikrer at denne reelt sett svarer til den risikofrie renten som enkeltpersoner står overfor.

Stortinget kunne nok valgt en langt enklere måte å bøte på de problemer som den nye utbytteskatten har skapt, men det enkleste er kanskje ikke like lett å få til i politikken?

Det viktigste er imidlertid at Stortinget har tatt på alvor de uheldige sidene som den nye utbytteskatten har skapt, og at det gjøres noe med dette. Stortinget fortjener dessuten honnør for at det nå endelig ser ut til å komme på plass en ordning som gjør at også personlige skattytere skal kunne spare langsiktig i børsnoterte aksjer og aksjefond uten at gevinster blir løpende beskattet.