Kampfiksingen styrker NFFs omdømme

Nyheten om kampfiksing i norsk fotball kunne fort vært mye verre, mener spaltist Jacob Lund.

Det kom som toppen av kransekaka, seilende inn gjennom nett og radio en varm søndag i juli i beste argurktid: Tre kamper med kamfiksing i norsk toppfotball.

Det kunne ikke kommet verre nyheter til Norges Fotballforbund enn dette.

Jo det kunne det, mye verre nyheter.

Norsk toppfotball har slitt og sliter med omdømmet ut fra svært mange faktorer, og de aller fleste forhold skyldes amatørmessig ledelse og trenerstyrte klubber.

Der er nå en genuin vilje gjennom alle ledd i fotballen til å ville ta et krafttak på å gjøre noe med blant annet skakkjørt økonomi og skattesnusk koblet til spilleroverganger.

Jeg har tidligere skrevet at finanskrisen har vært ødeleggende for alle, unntatt norsk fotball, fordi elendigheten da kom for dagen.

Det har vært elendighet knyttet opp mot rot og evneløst svakt lederskap, og ikke kriminalitet i klassisk forstand.

Kampfiksing er kriminalitet i en helt annen liga enn vanstyre og amatørledelse. Vi har sett at problemet har fått uante dimensjoner i Italia og i tidligere Øst-Europa. Problemet her er at det har fått lov til å vokse fordi lederne på klubb, liga og nasjonalt nivå har vært en del av «spillet» og kulturen.

Dersom det nå viser seg at spillere og ledere har kombinert spektakulær oddssetting med kampfiksing og skyhøye beløp over tid, er dette et sykdomstegn som ikke har kultur i Norge og i norsk spillevirkelighet. Det truer idretten og det truer tippinga.

I dette tilfellet har skyhøy innsats på uinteressante kamper ført til mistanke også hos Norsk Tipping. Takke meg for at vi har en tipping under statlig kontroll.

Dop er juks og det må aldri aksepteres i idretten. Kampfiksing er mer enn å lure konkurrenter. Det er å lure alle som syns det er en kime til glede i hverdagen å spille på den uforutsigbare idretten.

Tatte dopere burde aldri få lov å konkurrere noensinne igjen, fordi bevisenekravene for at juks forekommer, er så strenge, og legevitenskapen er kommet så langt i å fastslå fakta, at all rimelig tvil er borte.

Det er mange ødelagte idrettsliv i kjølvannet av andres juks. Det er nok å nevne plasseringene bak Muhlegg fra Tyskland og Spania - under 30 km i langrenn i OL i Torino i 2006. Datidens beste langrennsløper, svensken Per Elofsson, prøvde å henge seg på ham på første loopen, ble sprengt, brøt etter halvgått løp, og la deretter opp.

Kamfixing er internasjonal kriminalitet og vel kjent. Å svindle en hel nasjon med spilleinteresserte kan bli katastrofen for både moroa og idretten.

Det må ikke få sås frø av dette her til lands.

Av alt NFF ikke har fortjent, så er det å få dette på toppen. Ødeleggende og negativ medieomtale som treffer forbundstoppene midt i mellomgulvet ufortjent.

Det er utrolig prisverdig gjort at forbundstoppene reagerer så kjapt i disse sakene som dukket opp søndag. Det viser handlekraft og vilje til virkelig å ville ta ondet ved rota.

Dette viser også at gjennomsiktigheten i norsk idrett er svært god. At ting som dette kan skje i mafiastyrte samfunn, er mulig fordi den «politiske» ledelsen er en del av det av det samme korrupte systemet.

Handlekraften er nå så stor fra NFFs side at det er å håpe at det vil ta år før noen tør å prøve dette i Norge i større skala.

At det reageres så spontant, tjener NFF til ære og styrker det skrinne omdømmet betraktelig!