Ulltveit-Moe om lakseskatt: – En gledens dag for det norske samfunnet

– Dette er en veldig legitim skatt, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe om regjeringens forslag til lakseskatt.

– Dette er en gledens dag for det norske samfunnet, sier Karen Helene Ulltveit-Moe, professor på Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, etter at regjeringen onsdag kunngjorde at de ville innføre en grunnrenteskatt på havbruk.

Økonomiprofessoren ledet havbruksskatteutvalget som i 2019 leverte en utredning om skattleggingen av havbrukssektoren.

Flertallet i utvalget foreslo nettopp å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent på oppdrett. Mindretallet ønsket å beholde dagens system.

– Skattegrepet regjeringen foreslår reduserer behovet for andre skatter som er mer skadelige av natur. Videre vil skatten bidra til å gi staten inntekter som er avgjørende for å finansiere den norske velferdsstaten, sier Ulltveit-Moe til E24.

– Dette er en veldig legitim skatt. Oppdrettsnæringen har fått bruke oppdrettstillatelsene så å si gratis. Det er rett og rimelig at fellesskapet kompenseres for å dele naturressursene med næringen, sier hun videre.

Vil hente milliarder

Regjeringen kunngjorde på en pressekonferanse onsdag morgen at de vil hente milliarder av kroner i skatt fra blant annet oppdrettsnæringen. Regjeringen vil ha en grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent, gjeldende for produksjon av laks, ørret og regnbueørret.

Ifølge regjeringen vil dette gi skatteinntekter på 3,65–3,8 milliarder kroner årlig. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom likt mellom staten og kommunesektoren.

Ifølge regjeringen er skatten innrettet slik at kun de største aktørene i oppdrettsnæringen skal betale denne skatten. Det er et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn.

– Basert på det jeg har sett foreløpig er hovedtrekkene i regjeringens forslag veldig likt utvalgets anbefalinger. Unntaket er bunnfradraget som skjermer små, lokale oppdrettere, sier Ulltveit-Moe.

Frykter utflagging

Ole Laurits Haugen, Ap-politiker og ordfører i Hitra kommune, var blant utvalgsmedlemmene som ønsket å beholde dagens system.

– Det er mye fornuftig i det regjeringen har fremlagt, og i utgangspunktet har jeg stor sans for at naturressursene betraktes som fellesskapets eiendom, sier Haugen til E24.

Ap-politikeren, som selv har bakgrunn som fiskeoppdretter, sier det han frykter mest er at lakseskatten skal føre til utflagging.

– En grunnrentebeskatning gir næringen en kostnadsulempe som kan gjøre det mer lønnsomt å heller investere i for eksempel Florida. Dette er en kraftig undervurdert problemstilling, sier Haugen.

Selv om han ikke er overrasket over regjeringens forslag, mener Hitra-ordføreren det er et tankekors at regjeringen ønsker at akkurat oppdrettsnæringen skal ilegges grunnrentebeskatning.

– Lukrative eiendommer i pressområder som Oslo har også stor avkastning, som følge av at staten og storsamfunnet tilrettelegger for verdiøkning med blant annet infrastruktur. Likevel blir det ikke innført grunnrentebeskatning på eiendom, sier han.