Kriminelle penger: – Det vi gjør i dag er for dårlig

I flere tiår har det kommet utredninger, rapporter og mål om å inndra mer penger fra kriminelle. – De gode resultatene har uteblitt, erkjenner Politiet.

«Det er en tankevekker at de fleste utfordringer og mangler man finner konstatert i utredningen fortsatt er like aktuelle i Politi-Norge i dag, 20 år etter».

Det skrev Rogaland politidistrikt i et brev til Politidirektoratet i 2017. Utredningen brevet viser til er fra 1996, og handler om inndragning av penger fra kriminelle.

Den konkluderte med at norske myndigheter kan og må inndra mer. En lang rekke rapporter har siden pekt på det samme.

«Til tross for at kravene har vært understreket (...) over tid, har de gode resultatene uteblitt», skrev Politiet og Riksadvokaten i en ny inndragningsplan fra 2021.

– Det vi gjør i dag er for dårlig, og det er Riksadvokaten, Justisdepartementet og Skatteetaten alle enige om, sier UiB-professor Jon Petter Rui.

I 2015 leverte han en utredning om inndragning til Justisdepartementet. Han det er lite bedring å spore, til tross for en rekke rapporter og utredninger.

– Inndragningstallene har ikke blitt høyere. De er svært lave, sier Rui til E24.

Store mørketall

I dag får staten bare tak i en brøkdel av pengene fra den kriminelle økonomien.

Tall fra Statens innkrevingssentral, som er ansvarlige for å kreve inn pengene når noen dømmes til inndragning, viser at milliardbeløp fra kriminelle aldri blir inndratt. Mange krav blir også foreldet.

Forrige uke skrev E24 at antallet utbytteinndragninger er halvert siden 2018. Ifølge politiet er de viktigste årsakene at det de siste årene har vært færre narkotikasaker, og at det har vært for lite fokus på inndragning hos politiet.

Justisdepartementet opplyser at det ikke finnes ett enkelt estimat på omfanget av økonomisk kriminalitet, og at det er vanskelig å anslå på grunn av store mørketall.

– Bør starte tidligere

Jusprofessor Jon Petter Rui peker på flere grunner til at politiet ikke er blitt bedre på inndragning:

– Når man starter en straffesak må man etterforske med tanke på inndragning fra starten, og sikre det man skal inndra tidlig. Ser man på land der inndragning fungerer, ser man at de er tidlig ute med å ta beslag i, eller på annen måte sikre verdier, til senere mulig inndragning, sier han.

I nesten alle tilfeller der kriminelle blir dømt til inndragning, skjer det i forbindelse med en straffesak. Rui sier dette gjør at det straffbare forholdet ofte får mest fokus, og at politiet ofte prioriterer dette over å få tak i utbyttet.

– Det er interessant å se at vi har blant Europas strengeste inndragningsregler, men at det ikke vises på bunnlinjen, sier Rui.

– Høyt prioritert

I en ett år gammel plan fra Riksadvokaten og Politidirektoratet står det at «forebygging» er Politiets hovedstrategi, men at «inndragning og fratagelse av utbytte er høyt prioritert».

Seksjonssjef John-Magnus Løkenflaen i Politidirektoratet sier de er kjent med kritikken om at politiet gjør for lite inndragning. Han sier at direktoratet de siste årene har tatt grep for å endre politiets tilnærming.

– Innføringen av inndragningsspesialister i politidistriktene og Prosjekt øko er konkrete eksempler i så måte, sier Løkenflaen.

Prosjekt Øko er en pågående satsing for å styrke samarbeidet mellom landets politidistrikter og Økokrim i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Et sentralt tiltak i prosjektet er å ansette en inndragningsspesialist i hvert av landets 13 politidistrikter.

– Helt essensielt

Justisdepartementet skriver til E24 at både politiet og regjeringen erkjenner at det er et «stort potensial» for å inndra mer utbytte fra kriminalitet i Norge.

Departementet skriver at inndragning vil være en sentral del av en kommende stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, og at det blant annet vurderes såkalt «sivilrettslig inndragning», der beviskravet er lavere.

Statssekretær i Justisdepartementet, Hans-Petter Aasen (Sp) skriver i en e-post til E24 at da regjeringen tiltrådte i 2021 var det viktig å umiddelbart styrke politiets ressurser for å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet.

«Hurdalsplattformen beskriver en rekke tiltak for å styrke innsatsen på inndragningsfeltet. Det å inndra utbytte fra straffbare handlinger er helt essensielt i et velfungerende samfunn. Kriminalitet skal aldri lønne seg», skriver Aasen.