Netfonds-arvinger krevde staten for milliarder – må selv punge ut

Arvingene til Netfonds-gründer Rolf Dammann krevde opprinnelig rundt fem milliarder fra staten. Nå må de i stedet betale 5,1 millioner kroner i sakskostnader.

DØMT: Arvinger etter nettmegleren Netfonds fikk sin anke avvist i lagmannsretten.

Trond Reidar Teigen / NTB
  • Eivind Bøe
  • Sofie Amalie Fraser
Publisert:

Rundt to år før Netfonds-gründer Rolf Dammann døde i 2017, saksøkte han staten og krevde milliarder i erstatning som følge av at Netfonds ble nektet å drive med bank- og forsikringsvirksomhet, i tillegg til nettmegling.

Netfonds var tidlig ute med å tilby netthandel med aksjer og andre verdipapirer i Norge.

Etter to runder i rettsvesenet har Borgarting lagmannsrett nå lagt frem dommen: Staten frifinnes, og arvingene må betale i alt 5,1 millioner kroner i sakskostnader.

Regjeringsadvokat Torje Sunde sier de er godt fornøyde med en «god og grundig dom fra lagmannsretten».

– Den viser at konsesjonspraksisen som Finansdepartementet har ført når det gjelder bank og forsikringsselskaper er i tråd med EØS-retten, sier Sunde på telefon med E24.

Dommen markerer en ny vending etter at tingretten i 2018 ga Netfonds-arvingene delvis medhold.

Tingretten dømte da staten ved Finansdepartementet til å betale 55 millioner kroner for å ha brutt EØS-reglene.

Netfonds-gründer Rolf Dammann startet Netfonds i 2005. Her er han avbildet i 2008.

Krister Sørbø
Les også

Nordnet-kunder omsatte Gamestop-aksjer for 650 mill. i februar

– Overrasket

Beløpet på 55 millioner kroner var imidlertid langt under det Netfonds-gründeren opprinnelig krevde, som ifølge dommen fra tingretten ble antydet å være på rundt fem milliarder kroner i stevningen. Beløpet ble nedjustert flere ganger.

Dommen fra tingretten kom etter at arvingene hadde bedt om en rådgivende uttalelse fra domstolen til Det europeiske frihandelsforbund (Efta).

– Vi er overrasket over dommen og uenige i de rettslige bedømmelsene, ikke minst i lys av Efta-domstolens konklusjoner i saken, skriver arvingenes advokat, Knut Bergo, i en SMS til E24 torsdag.

Netfonds drev med meglervirksomhet på nett, men ville også drive med bank- og forsikringsvirksomhet. Myndighetene satt imidlertid ned foten: Eierskapet måtte spres mer for å dempe risiko.

Gründer Rolf Dammann var den soleklart dominerende eieren med 82 prosent, mens reglene sier at én enkeltstående eier kunne eie maksimalt en fjerdedel. Dammann ville ikke selge.

Netfonds-arvingene var uenig og mente de gikk glipp av milliarder i fortjeneste som følge av banknekten, og tok staten til retten. I første omgang ga tingretten Netfonds-arvingene til dels medhold og 55 millioner kroner i erstatning. Tingretten mente at Finansdepartementet brøt EØS-reglene.

Sønnen Axel Dammann og de andre arvingene etter Netfonds-gründer var misfornøyd. De krevde mer, og anket saken til lagmannsretten. Onsdag denne uken ble dommen klar. Arvingene får ikke millionene likevel.

Les også

Rekordhøye 740 mrd. skutt inn i børsnoterte aksjefond i februar

Solgte til Nordnet for 669 mill.

I dommen fra lagmannsretten kommer et pek på hva som ligger bak avgjørelsen.

Det er ifølge dommen «særlige forhold» ved banker og forsikringsselskaper «som innebærer økt risiko for opportunistisk atferd sammenlignet med andre typer foretak hvor tap knyttet til risikofylte investeringer i større grad må bæres av selskapet selv og dets eiere».

Det er nødvendig med flere og mindre eiere i banker, ettersom banker med store eiere ofte tar større risiko, ifølge dommen.

Netfonds-arvingene kan anke og prøve saken for høyesterett, som krever at saken har en prinsipiell side ved seg. De har ikke svart på om de vil anke dommen.

Konkurrenten Nordnet kjøpte Netfonds i 2019. Kjøpssummen var på 663 millioner svenske kroner, går det frem av Nordnets årsrapport, tilsvarende 669 millioner kroner med dagens valutakurs. Et selskap eid av arvingene, ved navn Arrakis AS, bokførte en gevinst fra salget på 505 millioner kroner, viser selskapets årsregnskap.

Nordnett har nå en markedsverdi på 40 milliarder kroner etter at selskapet gjorde comeback på Stockholmsbørsen i fjor høst. Nordnet var også børsnotert fra 1999 til 2016, da det ble kjøpt opp og tatt av børsen. Den gang ble Nordnet priset til 6,6 milliarder kroner.

Les på E24+

Begrepene du bør kunne som ny i aksjemarkedet

Les på E24+

Dette er aksjene som er mest risikable fremover

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Regjeringsadvokaten
  2. Netfonds
  3. Finansdepartementet
  4. Nordnet
  5. Domstolene
  6. Lov og rett

Flere artikler