Olav Thon tapte ankesak om navnestrid – Hamar-restaurant beholder navnet

Stortorvet Gjestgiveri på Hamar får beholde navnet, til tross for at Olav Thon-eide Stortorvets Gjæstgiveri i Oslo mener å være beskyttet av varemerkeloven.

Det slår Borgarting lagmannsrett fast onsdag.

I tillegg må Thon betale Hamar-selskapet Madriku totalt 274.736 kroner i sakskostnader for de to rettssakene.

Lagmannsrettens dom, under dissens, konkluderer med at «det ikke er grunnlag for å forby Madriku å bruke navnet og logoen «Stortorvet Gjestgiveri» på Hamar-restauranten. Det er videre ikke grunnlag for erstatning eller vederlag fra Madriku eller fra styreleder Erik Jacobsen i form av styreansvar.»

Den over 300 år gamle restauranten i Oslo har vært eid av Olav Thon siden 1978. Hamar-restauranten med omtrent samme navn eies av selskapet Madriku, og åpnet i 2015.

Det likte Olav Thon dårlig. Han mener at restauranten i Oslo er beskyttet av varemerkeloven, noe han også fikk medhold i av Oslo tingrett da saken først var oppe for rettssystemet i februar 2019.

– Fornøyd

– Vi er veldig fornøyd med resultatet og dommen. Det var det vi anførte, og kravene og påstandene vi la ned. Vi mener at retten har balansert hensynet i varemerkeretten på en hensiktsmessig og god måte, sier Madrikus advokat Vebjørn Krag Iversen ved advokatfirmaet Haavind til E24.

– Stortorvet Gjestgiveri Hamar er et naturlig møtepunkt for Hamars befolkning. De er veldig fornøyd med å ha den tilknytningen til stedet og Hamar som navnet gir, og som også var bakgrunnen for at navnet ble valgt, sier han.

Thon-leieren er på sin side ikke fornøyd med rettens avgjørelse.

– Det var ikke det resultatet vi ville ha, og vi er naturlig nok misfornøyd med utfallet, sier Peter Onsager Steen ved Langseth Advokatfirma til E24.

Han trekker frem at det var dissens i dommen.

- Så lagdommerne har ikke vært helt enige på alt.

– Brukt siden 1700

I sluttinnlegget før lagmannsrettens behandling anførte Thons advokat Christian J. Aubert at «Stortorvets Gjæstgiveri» er et innarbeidet varemerke etter varemerkeloven.

«Den første bruken av navnet oppsto cirka år 1700, og har vært benyttet i svært lang tid. Det er fortsatt i bruk», skrev Aubert.

Thons advokat anførte samtidig at det foreligger en direkte og indirekte forvekslingsfare, og at den «faktiske forvekslingen er dokumentert ved en rekke feilbestillinger, som har oppstått ved jevne mellomrom, og pågår fortsatt.»

I tillegg til navnebyttet, krevde Thon at Madriku betalte en lisensavgift for bruken av navn og logo frem til dagens dato. Summen måtte beregnes av inntekten, og skulle være mellom 1,7 og 3,5 millioner kroner, ifølge Auberts sluttinnlegg.

– Ikke varemerkebeskyttet

Madriku mente på sin side at navnet «Stortorvets Gjæstgiveri» er et beskrivende navn, og at Thon dermed ikke kunne kreve at navnet ikke blir brukt av andre.

Dessuten hadde Oslo tingrett kommet frem til at Oslo-restauranten ikke rent teknisk hadde varemerkebeskyttelse, selv om Madriku brøt god forretningsskikk.

«Olav Thons prinsipale påstand – og hovedspørsmålet for tingretten – var om Olav Thon hadde varemerkebeskyttelse for bruken av ordene Stortorvet Gjestgiveri/Stortorvets Gjæstgiveri. Tingretten kom til at Thon ikke hadde varemerkerett til ordene verken gjennom registrering eller innarbeidelse», skrev Madrikus advokat Vebjørn Krag Iversen i Haavind.