Nye miljøkrav til skipsfarten

Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen

Innovasjon Norge deler ut 112 millioner kroner i lån og tilskudd for å sikre grønnere skip i kystflåten. – Det er fortsatt penger igjen, så det er bare å søke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Næringsminister Iselin Nybø (V).

Olav Olsen, Aftenposten
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Regjeringen ønsker å redusere utslippene fra skipsfarten, samtidig som rederiene og verftene etterspør nye tiltak for å få opp aktiviteten.

I det siste har regjeringen kommet med flere grep som skal bidra til økt utskiftning av gamle og forurensende skip.

Nå har Innovasjon Norge delt ut sine første lån og tilskudd til grønn omstilling i skipsfarten gjennom en kondemneringsordning og en ordning med risikolån.

Grepene ble varslet av regjeringen tidligere i år.

Les også

Ber regjeringen ta grep: Venter rekordmange skip i opplag

Næringsminister Iselin Nybø sier at ordningene først og fremst skal bidra til lavere klimautslipp.

– Målet er å få en grønnere skipsflåte. Dette er et viktig bidrag i klimakampen, sier Nybø til E24.

Ordningene kan også bidra til aktivitet hos norske leverandører. Regjeringen håper i tillegg at en grønnere flåte styrker næringens konkurransekraft, i en tid hvor mange aktører ønsker å kutte utslippene i leverandørkjeden.

Les på E24+

Klimakur: Skipsfart har stort potensial for klimakutt

Lån og tilskudd på 112 millioner

Innovasjon Norge gir nå lån og tilskudd på totalt 112 millioner kroner, fordelt på fem prosjekter:

  • Bio Feeder AS i Austevoll får 18 millioner i lån og seks millioner i tilskudd for ombygging av et brukt fôrfartøy som vil få batteripakke og landstrøm
  • Misje Ecobulk AS i Bergen får 50 millioner i lån til tre bulkskip som får batteripakke og moderne dieselmotor hvor det er mulighet til å erstatte diesel med ammoniakk på sikt
  • To datterselskaper av Aasen Shipping på Mosterhamn i Bømlo får totalt åtte millioner kroner i lån til to hybride selvlossere
  • Sørheim Holding i Halsa får 30 millioner i lån til bygging av en ringnotbåt som skal drives med flytende naturgass (LNG) og batteripakke
Les også

Svært få tror Norge når klimamålene

I forrige uke la klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), næringsminister Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg (H) frem nye krav til ferger og hurtigbåter som vil gjelde henholdsvis fra 2023 og 2025.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Bekymring blant rederiene

Mange rederier sliter etter coronakrisen, som blant annet rammer oljesektoren og cruisenæringen hardt.

Rederiforbundet advarte i høst om at toppen fra 2016 hvor 180 skip lå i opplag kan bli passert. Totalt har forbundets medlemmer en flåte på rundt 550 skip.

I forrige uke varslet regjeringen nye krav til lavutslipp eller nullutslipp på offentlige fergeanbud fra 2023 og hurtigbåtanbud fra 2025. Målet er å sikre omstilling av flåten og aktivitet i maritim næring.

Tilskuddene og lånene som nå kommer vil også kunne bidra til aktivitet i den maritime industrien, påpeker næringsministeren.

– Skip er en langsiktig investering. Byggingen av disse skipene skjer ikke bare ved norske verft, men også i utlandet. Men noe av aktiviteten kommer i Norge. Batteripakker, design og fremdriftssystemer er typisk norske leveranser, sier Nybø.

Les også

Krever ferger og hurtigbåter med lavutslipp: – Da skaper vi arbeidsplasser

– Fortsatt penger igjen

Regjeringen vil vurdere nye tiltak for å hjelpe maritim industri, sier Nybø. Hun understreker også at det fortsatt er mer penger å hente gjennom kondemneringsordningen og risikolåneordningen.

– Nå har vi lagt frem disse ordningene, og det er fortsatt penger igjen, så det er bare å søke. Vi følger næringen tett og vurderer fortløpende om det er behov for nye ordninger som kan stimulere til aktivitet, sier hun.

Allerede om kort tid vil det komme ytterligere planer for hvordan Norge skal sikre klimakutt i skipsfarten.

– Vi kommer til å legge frem en stortingsmelding om maritim politikk der dette blir et viktig element, sier Nybø.

Meldingen skal etter planen komme om kort tid. Det samme skal regjeringens klimaplan, med forslag om hvordan Norge skal nå sine ambisiøse mål om å mer enn halvere utslippene innen 2030.

Denne klimaplanen skal følge opp av rådene som ble gitt i den omfattende «Klimakur»-rapporten som ble lagt frem i vår. Ifølge Statistisk sentralbyrå kan klimakuttene koste milliarder for norske husholdninger og bedrifter.

Les også

Dyre tiltak på klimakutt-menyen: – Alt vil ha en kostnad

– Gammel flåte

Næringsministeren håper at disse ordningene kan gjøre det lettere å fornye en aldrende kystflåte.

– Ordninger som stimulerer til å skifte ut lasteskip er viktige fordi dette er en næring med små marginer. Derfor har vi en ganske gammel flåte. Det har lenge vært etterspurt en statlig kondemneringsordning og en ordning hvor man tilbyr risikolån til næringen, sier Nybø.

Maritim industri har hatt en krevende periode, og i tillegg til klimakutt skal ordningene også være et bidrag til å få i gang investeringer og aktivitet.

– Jeg mener dette er bra for maritim sektor og rederiene. Disse to ordningene er først og fremst en stimulanse til rederiene for å ta avgjørelser om å investere i nye skip, sier Nybø.

– Det er fortsatt penger igjen, rammen er på 75 millioner i kondemneringsordningen og inntil 600 millioner i ordningen med risikolån. Så det er fortsatt muligheter til å søke, legger hun til.

Firma og prosjektTilskuddLån
Bio Feeder AS6 millioner kroner18 millioner kroner
Misje Ecobulk AS50 millioner kroner
AS Aasen Transport AS4 millioner kroner
Aasen Bulk AS4 millioner kroner
Sørheim Holding AS30 millioner kroner

Mer om prosjektene

Dette er prosjektene som får støtte:

Bio Feeder AS vil bygge om et brukt fartøy til et kombinert selvlosser- og fôrfartøy med rensing av nitrogenoksider. Selskapet skal installere batteripakke og elektrisk gravemaskin og bygge landstrømsanlegg.

Utslippene av CO2 kuttes med 27 prosent, og det blir 95 prosent kutt i utslippene av nitrogenoksider. Dette kan hjelpe selskapet i konkurransen, for fôrselskapene ønsker lave utslipp hos leverandørene.

Misje skal bygge tre nye hybridskip for frakt av bulkvarer med moderne dieselmotor med NOx-rensing, som også er tilrettelagt for bruk av ammoniakk. De skal også ha batteripakke og landstrømsanlegg.

Fartøyene får 46 prosent lavere CO2-utslipp enn resten av Misje-flåten. Rederiet mener at dette kan bidra til å oppfylle kommende utslippskrav fra kundene.

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

Aasen Shipping AS’ datterselskaper AS Aasen Bulk og Aasen Transport AS bygger to selvlosserfartøy med hybrid fremdrift med batteripakke, landstrøm og elektrisk gravemaskin.

Variabelt turtall vil kutte energibruken reduserer energiforbruket og gir 40 prosent lavere CO2-utslipp enn resten av Aasens flåte. Rederiet mener at mer miljøvennlige skip gir et fortrinn i konkurransen.

Sørheim Holding AS’ datterselskap Selvåg Senior AS skal bygge et nytt ringnotfartøy. Fremdriften blir med flytende naturgass (LNG) og en stor batteripakke. skipet skal også ha tekniske løsninger for varme- og kuldegjenvinning som ikke er utprøvd tidligere på slike fartøy.

Dette vil ha 42 prosent lavere klimautslipp enn konvensjonelle fartøy.

Les også

Klimatiltak kan gi 200 kroner dyrere bensintank

Les også

Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

Les på E24+

Norge skjerper klimamålet for 2030 til minst 50 prosent

Les også

Kan bli behov for 16 mrd. i kraftlinjer: Klimagrep kan øke strømprisen

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Nye miljøkrav til skipsfarten
  2. Shipping
  3. Elektrifisering
  4. Skipsindustri
  5. Rederier
  6. Skipsfart
  7. Verft

Flere artikler