Grønn teknologi

Rotevatn med ny marsjordre til Enova: Skal satse tyngre på klima

Enova skal satse enda tyngre på klima, for å bidra til at Norge når sine ambisiøse mål. – Vi spisser Enova som et klimavirkemiddel, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Espedal, Jan Tomas
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Hvert fjerde år inngår regjeringen en ny styringsavtale med Enova om hvordan foretaket skal forvalte pengene i Klima- og energifondet.

Enova er et av regjeringens viktigste verktøy for å støtte klimatiltak og bidra til effektiv bruk av energi i industri, transport og husholdninger.

Nå har Klima- og miljødepartementet bestemt seg for å spisse Enovas satsing slik at klima blir enda viktigere i tildelingene av statlige midler.

Det kommer frem i de nye styringsdokumentene for Enova, som gjelder for de neste fire årene.

«Det legges med denne avtalen og spissingen av Enova som klimavirkemiddel til rette for at Enova skal være et viktig virkemiddel i å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og til omstillingen til et lavutslippssamfunn», skriver regjeringen i styringsdokumentet.

– Det vi legger opp til er at Enova får et klarere klimamandat, og at vi spisser Enova som et klimavirkemiddel, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til E24.

– Samtidig er vi opptatt av at Enova skal ha faglig selvstendighet og velge selv hvilke prosjekter de vil prioritere, legger han til.

Les også

Milepæl for Equinor, Shell og Total: Alt klart for norsk CO₂-lager

Skal bidra til omstilling

Avtalen understreker at formålet med Enova og Klima- og energifondet er å bidra til å nå Norges klimamål, og til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Innenfor dette har Enova to delmål, nemlig å kutte utslippene frem mot 2030 i sektorer som ikke er med i EUs kvotehandelssystem ETS, og drive frem innovasjon og klimakutt frem mot at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050.

– Denne avtalen spisser Enovas rolle i klimapolitikken, og satsingen på reduserte klimagassutslipp og videre teknologiutvikling, sier Enova-sjef Nils Kristian Nakstad til E24.

– Samtidig videreføres koblingen til utviklingen av et godt utviklet og fleksibelt energisystem, og vi har fortsatt stor faglig frihet når vi gjør våre tildelinger, sier han.

I den forrige avtalen fra 2016 hadde Enova også et tredje delmål, som gjaldt å styrke forsyningssikkerheten gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk. Dette delmålet er ikke med i den nye avtalen.

Regjeringen peker likevel på at det er en tett kobling mellom klimakutt og energisystemet. Økt elektrifisering vil kreve tilkobling av mye nytt forbruk til elnettet.

«Et godt utviklet energisystem er dermed viktig for å muliggjøre raske og effektive utslippskutt», skriver Klima- og miljødepartementet i avtalen.

Les også

Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

Viser til ambisiøse klimamål

Enovas spissing bunner blant annet i Norges ambisiøse klimamål om å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030. Da vil det være behov for teknologiutvikling, særlig på maritim industri og transport, påpeker Rotevatn.

– Nå kommer mange prosjekter fra skrivebordstadiet til det nivået hvor det er mulig å realisere dem med noe statlig hjelp. Her er det forretningsmuligheter og potensial for nye arbeidsplasser, og jeg synes det er svært positivt om Enova kan bidra til dette, sier han.

– Du knytter spissingen av Enova opp mot Norges klimamål. Er dette en anerkjennelse av at disse målene blir krevende å nå?

– Det blir de jo, det er det ingen tvil om. Men vi skal nå dem. Det vil vi se når jeg skal legge frem en ny klimaplan, at Enova er et viktig virkemiddel i å nå klimamålene, men det kommer også mange flere, sier Rotevatn.

– Jeg tror vi skal klare å nå målene våre innen skipsfarten, men jeg tror ikke vi kommer i mål uten de anbudskravene vi stiller til ferger og hurtigbåter og uten å bidra til å utvikle ny teknologi innen sjøtransporten, legger han til.

Les også

Krever ferger og hurtigbåter med lavutslipp: – Da skaper vi arbeidsplasser

3,3 milliarder i året

Enova får mer penger fremover. Regjeringen vil tilføre 3,315 milliarder kroner i året til Klima- og energifondet, hvor Enova henter sine penger. Av dette kommer 690 millioner kroner i året fra norske strømkunders nettleie, og 2,625 milliarder fra statlige bevilgninger.

Klima- og miljødepartementet setter også noen mål for Enova. Foretaket skal sikre utslippskutt på 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021 og inngangen til 2025, og utløse innovasjonskapital på seks milliarder kroner gjennom sine tildelinger i samme periode.

Etter denne avtalen vil Enova trolig bli mer opptatt av prosjekter som gir ringvirkninger og bidrar til endringer i markedene, påpeker Nakstad.

– Industri og transport vil være viktig, og vi vil satse på langsiktig teknologiutvikling, blant annet innen sektorer som havvind, sier han.

Les også

Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen

Les også

Jubler for hydrogenferge i Lofoten: – Vil bli lagt merke til

Enøk kan bli nedprioritert

Med den nye avtalen vil tradisjonell energieffektivisering (enøk) trolig bli noe mindre viktig for Enova.

– Ja, vi vil være mindre opptatt av prosjekter med moden teknologi og som er motivert ut fra energiøkonomisering alene. Vi synes at det er en fornuftig prioritering, sier Nakstad.

Statsråden understreker likevel at energieffektivisering ikke er helt glemt.

– Det har vært en utvikling over tid der Enova har gått fra å ha hovedvekt på enøk-tiltak til å bli et mer spisset klimavirkemiddel. Den spissingen fortsetter med den nye avtalen, sier Rotevatn.

– Samtidig er smarte energisystemer og grønn energi en viktig del av jobben med å kutte klimagasser, så jeg legger til grunn at Enova fortsatt vil investere i gode prosjekter også her fremover, sier han.

Les også

Nel-sjefen skuffet over manglende hydrogensatsing: Vurderer å gjøre nye satsinger utenlands

Les på E24+

Dropper krav om utslippsfrie hurtigbåter: – Prosjektet blir trolig skrinlagt

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Klima
  3. Enova
  4. Klimapolitikk
  5. Bærekraft
  6. Klimautslipp
  7. Sveinung Rotevatn

Flere artikler

  1. Enova gir 38 millioner til hydrogenprosjekter: – Kan bli et veiskille

  2. 219 millioner fra Enova til hydrogenskip: – Akkurat den typen prosjekter vi ønsker

  3. Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

  4. E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av

  5. Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe