Hvordan lese mange nettaviser?

Det er tidkrevende å holde seg oppdatert med nettaviser. Men det finnes noen gode verktøy som få kjenner til.

Når en teknologi utkonkurreres av en annen, skjer dette ofte uten at de som har den gamle teknologien engang merker det. Den nye teknologien sniker seg inn ved å ta nye kunder - kunder de eksisterende leverandørene ikke engang vet eksisterer.

Papiraviser opplever idag nedgang, fordi mange mennesker velger å få sine nyheter gjennom andre kanaler, særlig over nettet. Avisene har tilpasset seg dette ved gradvis å flytte mer og mer av sin aktivitet over på sine nettaviser.

Det ser ut til at det virker – Dagbladet har flere lesere på nett enn på papir, og Schibsted tjener mer penger online enn på papir – men nettaviser er bare en midlertidig løsning.

Nettaviser er en utsettelse av en utvikling mot nye former for nyhets- og underholdningsleveranse som tar det nye mediet på alvor, ikke bare kopierer det gamle mediet over til det nye. Folk bruker Internett forskjellig fra aviser, og da nytter det ikke å kopiere over gamle formater.

Internett er en mer effektiv spreder av informasjon enn papir. Når informasjonen spres raskere, blir kravet til aktualitet større. Samtidig får brukeren et problem med for mye informasjon – det er greit at alt finnes på nettet, men hvordan skal man sortere ut den informasjonen man er ute etter fra alt det man ikke er interessert i?

Dette kan det skrives mye om, men jeg tenkte jeg skulle illustrere dette med et nærliggende eksempel, nemlig meg selv. Selv om jeg holder to aviser, får jeg langt de fleste nyheter over nettet.

Aftenposten holder jeg av gammel vane, og Morgenbladet holder jeg fordi jeg ønsker å støtte dem. Men nyheter får jeg annetsteds fra: Jeg følger med på over 140 nettsider daglig, og får dermed nyhetene lenge før de står i avisene.

Allikevel leser jeg sjelden nettaviser. Det tar for mye tid å gå inn på hver enkelt nettavis, vasse gjennom haugevis av annonser (Dagsavisen.no , for eksempel, er spesielt dårlig designet, New York Times spesielt bra) glorete pop-ups, sportsnyheter, kjendisbilder og annet vås før man kommer til nyhetene, som litt for ofte viser seg å være levert av et eller annet nyhetsbyrå og helt likt det som står et annet sted.

Så hvordan i all verden kan man følge med på 140 nettsider – og mange av dem oppdateres 30 ganger i døgnet – uten å bruke all tid på surfing? Svaret er at man må bruke mer effektive teknologier for informasjonssamling og -filtrering, og i det enkle svaret ligger en betydelig utfordring for avisene. Svaret heter, i hvert fall for mitt vedkommende, RSS.

RSS er en standard for informasjonsutveksling, et slags standardformat for websider (eller deler av websider) omtrent som SMTP er en standard for epost. De fleste websider (og så og si alle blogger) på Internett produserer i tillegg til sine egne sider et såkalt RSS-feed, en strøm av informasjon som endres hver gang websiden endres.

Man kan abonnere på RSS-kanaler og lese dem med en RSS-leser. Dette finner man på nettet (den mest brukte er Bloglines) eller man kan bruke epostleseren sin. Både Outlook og Mozilla Thunderbird kan lese RSS. I en RSS-leser likner skjermbildet på en epostleser, med en mappe for hver webside man abonnerer på og en liste over hvilke nyheter eller artikler som ligger på hver side, i kronologisk rekkefølge.

RSS-leseren holder også orden på hvilke artikler man har lest og hva som er nytt siden sist man sjekket. Det er vanskelig å beskrive bare med tekst – det enkleste for en travel nettbruker er å gå til Bloglines, definere noen websider, og så prøve og feile litt til man har orden på sine lesevaner.

Hvis man ikke ønsker å sette opp en egen RSS-leser, kan man jo alltids begynne å lese depesjer.no. Dette (norske) nettstedet er en nyhetsfiltreringstjeneste som i alle fall passer meg utmerket.

Hver dag går deres redaktører gjennom de ulike nettavisene, både i inn- og utland. For hver nyhetssak finner de ut hvilken avis som har den beste reportasjen, og legger en henvisning til den artikkelen på sin forside (og, selvfølgelig, i sitt RSS-feed). De plukker også ut kronikker og kommentarer de synes er bra – og enkelte artikler i utenlandske aviser også. Og aller best: De filtrerer bort alt sports- og kjendisstoff.

Vidunderlig! De beste nyhetsartiklene, uten Rosenborg og Aylar. Via RSS.

Hva avisene tenker om dette er en annen sak. De får riktignok trafikk til sine nettsider, men mister portalfunksjonen, dvs. makten over førstesiden. På den annen side får de alle leserne på en sak hvis de har den beste artikkelen. Da konkurrerer de på innhold i stedet for innpakning og vane, og det er jo det de vil.

Sier de. Vi får se. I mellomtiden synes jeg du skal rusle over til bloglines.com, registrere deg, og begynne å lese e24 via deres RSS-feed. Min leseliste finner du her.Lykke til.