Konkurranse for universitetene

Akademia og universitetsverdenen var lenge en arena nesten fri for konkurranse. Slik er det ikke lenger. På kortere tid enn mange andre områder har universitetene blitt del av en global konkurranse.

To forhold har akselerert denne utviklingen. Den ene kjenner vi godt: Dagens studenter er for lengst blitt internasjonale og ser seg om etter de beste og mest renommerte studietilbudene. Denne utviklingen vil fortsette og det vil bli enda lettere å studere i utlandet.

Den andre faktoren heter internasjonale universitetsrangeringer. Dette fenomenet har på kort tid blitt både autoritativt og retningsgivende for universiteter over hele verden. Times Higher Education Supplement (THES) og Shanghai Jiao Tong University ranking, er de mest sentrale.

Slike rangeringer er ufullstendige og i en del tilfeller direkte urettferdige. Noen vil mene at de måler på anakronistiske mål som for eksempel antall tidligere Nobelprisvinnere. Andre peker på at rangeringene inneholder grove feil og at grunnlaget for målingene er ufullstendig. Ikke desto mindre blir de tatt alvorlig internasjonalt og har fått mye å si både for anseelse og rekruttering. Dermed befinner universitetene seg midt i et konkurransefelt de har vært ganske uforberedt på og som mange føler seg uvel med.

Jeg deler mye av uviljen mot rangeringene. Likevel må man forholde seg til at studentene har større valgmulighet enn tidligere. Man kan ikke neglisjere det målesystemet som andre i universitetsverdenen forholder seg til. Vi kommer heller ikke utenom at offentlige myndigheters ressurser til høyere utdanning etter hvert når et metningspunkt. Ergo, enten man vil eller ikke, så lever man ikke lenger i en beskyttet akademisk verden. Her vil det bli konkurranse på kniven.

En skarpere internasjonal konkurranse forklarer også at noen europeiske land nå går langt i retning av nedleggelser av universiteter. I Danmark blir for eksempel antallet universitet redusert fra 12 til 9. De gjenværende blir rendyrket og sammenslått for å øke slagkraften. I Sverige administreres flere av universitetene under ett.

Her hjemme må våre universiteter tenke allianser for å øke sin slagkraft. NTNU i Trondheim samarbeider allerede med MIT (Massachusetts Institute of Technology) om energiforskning i verdensklassen. Nå vil NTNU også intensivere det nordiske samarbeidet. Derfor har vi inngått en allianse med fire andre tekniske universiteter i Norden. Gjennom dette samarbeidet skal vi bidra til en slags ”Nordic Five Tech”, med de tekniske høyskolene i Sverige, Danmark og Finland.

Gjennom allianser vil vi håpe å skape et bredere og kvalitativt bedre utdanningstilbud som øker attraktiviteten til de nordiske tekniske universitetene. Det kan være en av veiene til økt rekruttering, til et økt forskningssamarbeid og til en styrket internasjonal posisjonering. Noen kaller det en overlevelsesstrategi. Det er neppe langt fra sannheten i en tid da kampen om de beste hodene ikke bare er en utfordring for industrien, men også for akademia.

Marit Arnstad er styreleder i NTNU.