Kommentar: 2016: Hvor mange rammes av arbeidsledighet?

I 2015 snakket vi mest om fallet i oljeinvesteringene, i 2016 kan det store «vi» komme til å merke det.

Paradoksene er mange i norsk økonomi. Makrotall viser at problemene i økonomien tiltar, likevel satte boligkjøperne prisrekord i november.

Finans Norges forventningsbarometer viste at husholdningene hadde «all time low» tiltro til norsk økonomi, men likevel oppjusterte husholdningene tiltroen til egen økonomi.

Mens oljenedturen drar ned investeringene og etterspørselen totalt sett i økonomien, svekker den samme nedturen kronen som gjør at deler av fastlandsindustrien og investeringslysten her går betydelig bedre.

Høy innvandring er antatt å gi store integreringskostnader på sikt, men på kort sikt er effekten en målbar stimulans i form av høye offentlige utgifter for å håndtere tilstrømmingen.

Ingen kjenner fremtiden, men det kan likevel være nyttig å gruble litt over hva som kan påvirke din egen økonomi i 2016. Det gjør at man forbereder seg på det som kan komme. For før man havner i en privatøkonomisk utfordring med for eksempel midlertidig lavere inntekt eller høyere kostnader, bør man ha tenkt gjennom hvor man kan kutte i forbruket slik at man raskt kan justere kostnadsnivået.

Spørsmålet blir: Hva vil påvirke den norske økonomien, næringslivet og til syvende og sist, din og min lommebok i 2016?

Internasjonale politiske forhold påvirker viktige størrelser som for eksempel stabilitet, tillit, renter, valutamarkeder, oljepris og vekst.

Situasjonen i Syria vil prege oss også til neste år. Europa ble tatt på sengen av den kraftige tilstrømmingen av flyktninger, særlig over Middelhavet eller gjennom Tyrkia.

Man må håpe at resolusjonen om et veikart for fred i Syria, som Sikkerhetsrådet i FN nylige vedtok, kan være starten på å stabilisere landet og lette situasjonen for de hjelpeløse som er internt fordrevet eller fanget i enorme leire i Midtøsten.

Også verdens noe mer samlede innsats mot terrorgruppen IS, kan gi håp om en bedre fremtid for regionen. Men det virker å være en svært lang vei å gå. Mennesker på jakt etter et bedre liv for seg og sine, vil uansett prege Europa i mange år fremover.

I tillegg er det å frykte mer terror slik vi nylig så i Paris. Det vil påvirke det internasjonale klimaet, utfordre tilliten i samfunnet og kanskje også gjøre oss reddere for å reise.

Saudi-Arabia virker å være et regime under press. En maktkamp i kongefamilien eller et opprør i folket, kan skape ustabilitet i regionen og påvirke oss direkte gjennom oljeprisen.

En av de store hendelsene i 2016 er det amerikanske presidentvalget. Det ingen trodde, at Donald Trump skulle bli republikansk kandidat, er fortsatt mulig. Uansett er det duket for spennende primær- og presidentvalg som vil påvirke internasjonal politikk og oss.

Stabilitet er heller ikke noe som kjennetegner Vladimir Putin. Dagens lave oljepris skaper store økonomiske problemer for Russland. En Putin som utfordres på hjemmebane, øker neppe stabiliteten i verden.

Kina har vært på vikende front gjennom 2015. Antagelig vil 2016 bli mer av det samme. Men neste år kan befeste India som den nye vekststjernen. IMF operer i sine prognoser med avtagende vekst i Kina og tiltagende og kraftig vekst i India frem mot 2020. Med en befolkning på snart 1,3 milliarder mennesker, vil det påvirke verdensøkonomien.

I USA går økonomien bedre. Tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet viste nylig at antallet amerikanere som jobber full tid for første gang er tilbake over nivåene fra før finanskrisen. Det er positivt fordi det i neste omgang kan påvirke lønningene og løfte det innenlandske forbruket som utgjør den største andelen av amerikansk økonomi. Selv om det er et stykke igjen til trendvekst, kan økt vekst i USA få ringvirkninger også internasjonalt.

Bedring i amerikansk økonomi gjorde at sentralbanken hevet renten for første gang på 10 år rett før jul. Enkelte analytikere mener det markerer begynnelsen på slutten for den null-rente politikken mange land har ført lenge.

Økt vekst hos viktige handelspartnere som Tyskland, Sverige og Storbritannia er godt nytt for oss.

Den fremforhandlede klimaavtalen i Paris har potensialet til å endre verden merkbart. Forhåpentligvis vil det at alle store aktører for første gang er med i en slik avtale, gjør den mer forpliktende og derfor også mer effektiv mot enda større klimaendringer. Den vil få økonomiske konsekvenser. For energinasjonen Norge, kan det slå begge veier de neste årene. Kanskje vil nye investeringer i olje og gass bli politisk uspiselig. Men hvis kull blir faset raskt ut, kan olje og gass få et prisløft som en enda viktigere energibærer i overgangsfasen til lavutslippssamfunnet.

Totalt sett tror internasjonale prognosemakere at veksten i verdensøkonomien skal ta seg litt opp de neste årene.

Det er ingen tegn til et snarlig løft i oljeprisen. OPEC-møtet i desember ble ikke enige om noe nytt og lavere produksjonstak i kartellet. Oljeprisen er nå så lav at den til og med truer lønnsomheten i gigantprosjektet Sverdrup-feltet. Etterspørselssvikt fra næringen vil prege også 2016. Men selv om investeringene blir tatt ned, må vi ikke glemme at nivået fortsatt er relativt høyt.

Noe høyere vekst ute og antatt lavere rente bidra til økt investeringsnivå i andre næringer i Norge. Norges Bank valgte rett før jul å holde renten uendret, men senket samtidig rentebanen for neste år. Det kan bli aktuelt å sette ned renten allerede i mars.

Og skulle det bli ille her i steinrøysa, har norske regjeringer vist vilje til å trumfe med enda mer oljepenger. Alle råd peker i retning av å redusere andelen oljepenger over budsjettet, men vi kommer ikke til å merke noe sparsommelighet til neste år. Regjeringen har lagt opp til en ekspansiv oljepengebruk.

Vekstanslagene for norsk økonomi spriker. Norges Banks anslår 1,1 prosent for fastlandsøkonomien, SSB spår 2 prosent.

Arbeidskraften er på vandring fra det som går dårlig til det som går bra. I en omstillingsperiode vil det øke arbeidsledigheten. Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB viser en kraftig økning som ennå ikke har slått ut i de registrerte tallene til NAV. Vi må anta at arbeidsledigheten vil stige. Det vil bety mye for dem som rammes. Med rett til fulle dagpenger, er likevel renten så lav at mange vil klare en periode lavere inntekt.

Digitaliseringen av stadig flere bransjer, vil i 2016 kunne slå sterkere ut i arbeidsledighetstallene. Knapt noen næring eller bransje er upåvirket av den digitale utviklingstakten som også driver delingsøkonomien.

Arbeidsledighet, ved siden av samlivsbrudd og sykdom, er den faktoren som kan påvirke økonomien til hver og én av oss aller mest. Jobber du en utsatt bedrift, bør du ha en slagplan for kostnadskutt klar hvis uhellet er ute.

Lavere vekst, svakere arbeidsmarked og store utfordringer i oljebransjen som har ledet an i den særnorske lønnsutviklingen de siste årene, betød at 2015 ikke ga et feststemt lønnsoppgjør. Prognosene viser at neste års vekst antagelig blir enda magrere.

Vi skal dessuten gjennom et hovedoppgjør. Der er det varslet at tariffesting av pensjon blir det store stridstemaet.

En svekket krone betyr høyere priser på importerte varer. Totalt sett kan inflasjonen neste år stige. Resultatet kan bli at 2016 er det første året på flere ti-år der den jevne nordmann ikke opplever reallønnsvekst og således bedrer kjøpekraften.

Antatt lavere styringsrente og hard konkurranse i bankmarkedet, er krefter som trekker lånerentene nedover. Samtidig trekker risikopåslagene på innlån, obligasjonsfinansieringen, i den motsatte retningen.

SSB prognostiserer lånerenten for et rammelån til 3,2 i 2015 og 2,6 i 2016. Det indikerer en ikke ubetydelig lettelse for husholdninger med gjeld.

Realavkastning vil også i 2016 forutsette at du tar risiko. Etter skatt og inflasjon, er det umulig å få positiv risikofri realavkastning på sparepengene.

Enhver forsiktig spådom av norske boligpriser de siste årene, er gjort grundig til skamme. Ved siste målepunkt, november, ligger tolvmånedersveksten i boligmarkedet på solide 6 prosent, men med store regionale forskjeller. I Oslo har prisene steget over 10 prosent, i Stavanger har de falt med mer enn 4.

Med en svakere inntektsvekst og en antagelse om at gjeldsveksten bremser, er det bare overføringer mellom generasjoner som kan «redde» en kraftig økning av boligprisene også i 2016. Spørsmålet er om den effekten er på hell? Det er sannsynlig at vi får store regionale forskjeller også i 2016.

Høye priser kombinert med større usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi, betyr ikke at boligprisene må falle. Men det øker risikoen i boligmarkedet. Da bør man utvise mer forsiktighet ved kjøp. Høyt lån, selv om renten er lav, kan likevel bli en felle hvis inntekten svikter og egenkapitalen er lav. Samtidig må man jo bo et sted og livet går sin gang med endrede boligbehov hva gjelder størrelse og geografi. Kjøperne kan på et tidspunkt bli mindre optimistiske, særlig hvis arbeidsledigheten fester seg. Regnestykkene bør ha gode marginer. Særlig ved bytte av bolig der man kjøper først og selger etterpå.

Tenk deg også godt om før du kjøper bil. De neste tre årene kan vi få et kvantesprang i teknologi som potensielt kan ødelegge verdien på en ordinær bensin- eller dieselbil. Problemet er at ingen med sikkerhet kan si hva som vinner: hybrid, hydrogen, elbil eller noe annet.

Den svake kronen har gjort importvarer og utenlandsferie dyrere.

Særlig kostnaden for utenlandsferie har steget kraftig. Det som kostet deg 20.000 kroner i USA sommeren 2014, vil i dag koste 28.000 kroner hvis vi kun ser på valutaendringen. I eurosonen har valutakursendringen gjort forbruket 14 prosent dyrere. De fleste analytikerne tror kronens svake nivå vedvarer utover i 2016.

Husholdningene har økt gjelden vesentlig i den gode perioden norsk økonomi har befunnet seg i siden tusenårsskiftet, men samtidig har vi hatt en solid inntektsvekst. Det har gjort oss robuste mot endringer viser analyser fra blant andre Norges Bank.

Norske husholdninger misligholder heller ikke sine boliglån. Følgelig vil eventuelle problemer fremover primært påvirke husholdningenes forbruk, og ikke evnen og viljen til å tilbakebetale gjeld. Utviklingen i husholdningenes forbruk er av stor viktighet for farten i økonomien og dermed vil husholdningenes forbruksmønster i fremtiden spille en avgjørende rolle for aktiviteten i økonomien. Husholdningene er med andre ord i noe grad selv med på å bestemme hvordan deres økonomiske fremtid blir.

Den som har klart å følge med på de totale effektene av skatteendringene gjennom flere budsjettrunder denne høsten, bør premieres. Skatt på inntekt blir antagelig noe lavere i 2016, avgiftsregnestykket er man i større grad med å bestemme selv.

Oppsummert: Antagelig kan vi se langt etter den årlige realvekstgaven vi er blitt vant til å få. Lav inntektsvekst, kanskje sogar negativ realvekst, vil for mange kunne bli utjevnet av noe lavere renter. Kanskje vil flertallet ha en økonomi om lag på årets nivå. Men det er slett ikke dårlig.

Den mindre hyggelige nyheten er at flere vil rammes av arbeidsledighet. For dem blir 2016 et tøft år.

Det store og viktige spørsmålet for året som kommer, er: Hvor mange og hvor lenge?