DNB har lånt ut 51 milliarder til varehandelen: – En bransje vi følger tett

Norges største bank er en stor kreditor i varehandel, hvor deler av bransjen sliter tungt og store virksomheter har gått konkurs. Bankens tap har likevel gått ned.

TJENTE 5,9 MILLIARDER: Kjerstin R. Braathen legger fram DNBs kvartalsrapport for fjerde kvartal. Ottar Ertzeid t.v.

Terje Pedersen
Publisert:

Det siste konkursofferet er Gresvig i sportsbransjen, hvor DNB sitter som en av kreditorene.

I fjor ble det åpnet totalt 5.013 konkurser, ifølge SSB. Rundt 1.050 av konkursene var i varehandelen.

I varehandel har banken betydelige utlån, totalt 51,1 milliarder kroner ved utgangen av året, ifølge kvartalsrapporten som ble lagt frem torsdag.

Konsernsjef Kjerstin Braathen understreker at nesten 90 prosent av lånene har «lav eller medium» risiko, og at de utgjør 2,6 prosent av DNB samlede låneportefølje.

– Varehandelen er mer enn én bransje. Den er ganske sammensatt, og det er selvsagt en bransje vi følger tett. For vi ser aktører som blir påvirket av trender som netthandel og forbrukernes preferanser.

– Vi ser også at det er enkelte deler av varehandelen som går veldig bra, som byggevare og møbelbutikker. Og så er det elektronikk og sport hvor det nå er mer utfordrende, sier hun til E24.

Les på E24+ (for abonnenter)

Disse kan ta over Gresvig

Har redusert tapene

Braathen får følge av Harald Serck Hanssen, som leder DNBs avdeling for bedriftsutlån.

Han opplyser at tapsavsetningene var store i varehandel tilbake i 2018, men at de ble redusert og var små i 2019.

– Det som er interessant å se at for noen av de største engasjementene vi følger tett, så går det faktisk bedre nå, sier han.

– Samtidig legger vi merke til at en del aktører som vi ikke er bank for, begjærer oppbud. Jeg tror det fortsatt er en bransje vi skal følge med spenning.

Les også

Gresvig-bostyrer er optimistisk: – Det er mange som vil drive virksomheten videre

Han sier at banken fortsatt gir lån i handelsbransjen, men at antallet nye kunder har vært «relativt begrenset».

– Det som er viktig er at en veldig store andel av porteføljen på varehandel er til deler av varehandel som ikke er så utsatt for svingninger, type dagligvarer som er en meget robust, stabil business.

SJEF FOR BEDRIFTSMARKEDET: Konserndirektør Harald Serck-Hanssen i DNB.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ser endret forbrukeratferd

Kjente navn i handelsbransjen som bokhandelen Notabene og kosmetikkjeden Vita var blant dem som gikk over ende i fjor.

Selv sitter DNB fortsatt som eier i lavpriskjeden Nille etter at banken måtte ta over butikkene i 2018.

Les også

Sjeføkonom mener handelssvikt gir konkursbølge

Serck Hanssen mener motvinden skyldes mer enn at økt netthandel har presset bransjen.

– Her er det en endring i forbrukeratferd. Det snakkes mye om netthandel, men det er noe annet som rører seg også.

– Dels demografiske forhold, en aldrende befolkning som konsumerer mindre og annerledes. En ung befolkning som er mer opptatt av bærekraft, sier han.

DNB-aksjen stiger nær seks prosent etter kvartalsrapporten, som viser at banken tjener bra på utlån, betaler høye utbytter og har lave lånetap.

Skryter av Sunde

Storbanken er blant långiverne til Gresvig, som slo seg selv konkurs denne uken etter flere år med motvind i sportsbransjen.

Etter å ha tilført over en milliard kroner de siste tre årene var ikke eieren Olav Nils Sunde villig til å skyte inn mer penger.

– Det er ikke noen hemmelighet at Gresvig har vært gjennom mange krevende år, sier Serck Hanssen.

Han lovpriser Sundes innsats i Gresvig.

– Vi har opplevd at Olav Nils Sunde som eier har tatt et formidabelt eieransvar gjennom hele prosessen.

– Hans agering som eier har bidratt til at vi ikke er bekymret for vårt engasjement, sier DNB-direktøren.

Les også

Swix-eier om Gresvig-konkursen: – Dramatisk å miste en av sine største kunder

DNB-toppene understreker at de ikke er bekymret for Gresvig-lånet. De er fortsatt ordknappe om prosessene som nå pågår, som kan ende med at nye eiere overtar.

– Vi holder hjulene i gang i mellomtiden, sier Braathen.

– Vi synes selvfølgelig det er leit når en bedrift som Gresvig må kaste inn håndkleet, men vi har også sagt at den eksponeringen vi har er vi komfortable med, sier hun.