Vil at fylkene forplikter seg til å tilby skoleplasser etter arbeidslivets behov

Arbeiderpartiet vil ha forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene og aktørene i arbeidslivet for å sikre at bedriftene får den kompetansen de trenger.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Publisert:

Mangel på kompetanse er blitt en stor utfordring i norsk arbeidsliv, viser NHOs kompetansebarometer for 2019.

Onsdag skrev E24 om Oppland-bedriften Mjøsbil som ikke fikk tak i kvalifisert bilmekaniker og derfor måtte legge ned et bilverksted.

Seks av ti medlemsbedrifter i NHO sier de ikke får dekket sitt kompetansebehov i stor eller noen grad, og andelen som melder om denne utfordringen har vært ganske stabil over de siste årene.

Funnene blant NHO-bedriftene får Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen til å reagere.

Han kaller kompetansemangelen en flaskehals, og mener særlig mangelen på fagarbeidere er alvorlig.

– Det er et problem at fylkene og høyere utdanning ikke sikrer arbeidslivet den kompetansen de trenger. Tallene viser at det er på tide å endre både hvordan man bestemmer antallet skoleplasser i videregående skole og at regjeringen sørger for flere studieplasser for viktige yrkesgrupper, sier Henriksen.

Les også

Måtte legge ned bilverksted – fikk ikke tak i mekaniker

Vil sette frist

Henriksen foreslår at fylkeskommunene, som eier de videregående skolene, inngår et forpliktende samarbeid med arbeidslivet.

– Bedriftene sier klart ifra om at de ikke får kompetansen de trenger i dag. Nøkkelen til å sikre dette, og få nok læreplasser til elevene, er at fylkene og arbeidslivet inngår forpliktende samarbeid, sier Henriksen.

– Dersom jeg hadde vært kunnskapsminister ville jeg gitt fylkene et par års frist på å få dette til. Ellers må de pålegges et helt nødvendig forpliktende samarbeid. Dette tør tydeligvis ikke regjeringen å ta i, men det er det som må til, sier han.

Fylkeskommunene og aktørene i arbeidslivet bør inngå samarbeidsavtaler der bedriftene stiller opp med et visst antall læreplasser i hver bransje basert på deres behov, mens fylkeskommunene på sin side forplikter seg til å i større grad dimensjonere antall skoleplasser etter dette, mener han.

– Det vil gi en bedre sammenheng mellom utdanningen og arbeidslivets behov. Vi ser at fylker som har gjort varianter av dette bedre klarer å skaffe nok læreplasser, sier han, og viser til blant annet Rogaland, som er rangert som best i landet på å tilby læreplasser.

Og det er det gode samarbeidet mellom arbeidsliv og yrkesopplæring som får æren for de gode tallene.

– Nå er det på overtid at regjeringen sørger for nok studieplasser, særlig i de fagene vi har stor etterspørsel etter som teknologi, IKT, realfag, helsefagene og lærerutdanning. Vi må satse på dette nå for å unngå et enda større kompetansemangel i årene fremover, sier Henriksen.

VIL HA YRKESFAGELØFT: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Bendiksby, Terje / NTB scanpix

På agendaen

Statssekretær Tom Erlend Skaug i Kunnskapsdepartementet sier følgende til Martin Henriksens forslag:

– Det er allerede slikt samarbeid i flere fylker, og det er bra. I motsetning til Arbeiderpartiet tror ikke vi at man kan regulere seg til flere læreplasser.

– Men fylkene kan og bør ta et større ansvar for å koble tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Det er de som kjenner det regionale arbeidslivet og utdanningstilbudet best. Derfor gir vi med regionreformen fylkespolitikerne et større ansvar for kompetansepolitikken.

Regjeringen gjennomfører nå et yrkesfagløft, og det har allerede gitt resultater, sa kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner til E24 onsdag.

– Vi ser at det gir positive resultater ved at det er flere ungdommer som nå beveger seg til yrkesfag, får lærlingplass og fullfører og består, sa han.

NHO ønsker også at videregående skoler må dimensjonere utdanningen slik at den er bedre tilpasset behovet i arbeidslivet, gjennom et tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og arbeidslivet.

Les også

NHO frykter at dårlig veiledning svekker yrkesfagene