Norsk Industri om «ekstraskatt» på laks: – Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt

Norsk Industri frykter at statens behov for skatteinntekter kan ramme næringslivets konkurranseevne. – AS Norge drives altfor dyrt, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

AVVISER SKATT: Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen ønsker ikke grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen, og mener at staten heller bør kutte i sine utgiftene enn å øke næringslivets skatter. Han erkjenner at dette blir svært krevende, men mener det er nødvendig.

Frode Hansen
Publisert:

Lederen for NHO-organisasjonen Norsk Industri frykter at oppdrettsbransjen vil flykte ut av landet hvis staten går inn for en grunnrenteskatt, slik Havbruksskatteutvalget har foreslått.

Dermed kaster industritoppen seg inn i debatten om hvordan Norge skal klare å finansiere velferdsstaten i en tid hvor «oljemotoren» kommer til å bidra mindre enn før til aktiviteten i norsk økonomi.

Den siste tiden har flere utvalg kommet med nye skatteforslag. Lier-Hansen mener at staten heller må kutte utgiftene enn å innføre ekstraskatter på næringslivet.

– Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt, sier Lier-Hansen til E24.

– Man må følge rådene i produktivitetskommisjonen, som var ledet av professor Jørn Rattsø. Statsbudsjettet for 2020 er på 1.400 milliarder. Sverige har et budsjett på 1.000 milliarder med dobbelt så stor befolkning, og Finland driver på 40 prosent av det norske budsjettet, sier han.

HØY LØNNSOMHET: Lønnsomheten i oppdrettsnæringen varierer mye, men har de siste årene vært høyere enn i industrien, viser tall Havbruksskatteutvalget har samlet.

SSB og Fiskeridirektoratet via Havbruksskatteutvalget
Les også

Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen

– Ikke strengt nok

Lier-Hansen mener økt skattlegging ikke er nok til å sikre statens utgifter, som har mer enn doblet seg fra et nivå på 650 milliarder kroner i 2005, og er ventet å øke videre.

Nasjonalbudsjettet for 2020 anslår at offentlige utgifter vil øke med ni milliarder 2020-kroner i snitt hvert eneste år fremover. Grunnrenteskatten som er foreslått på oppdrett vil kunne dra inn syv milliarder årlig, og vil dermed bli «spist opp» ganske fort.

– Du klarer ikke å finansiere en ekspansiv utvidelse av det norske statsbudsjettet gjennom beskatning. Løsningen på dette er å drive samfunnet mer effektivt, sier Lier-Hansen.

– Det har vært krevende så langt?

– Vi gjør det ikke strengt nok. Det er en slags oppfatning av at kassen er uendelig, sier han.

Les også

YS uenige med LO om grunnrente: Støtter «ekstraskatt» på oppdrett

– Å holde folk for narr

Regjeringen har varslet at perioden på mange år med kraftig vekst i oljepengebruken snart er over, og at rommet for økt pengebruk er «svært begrenset». I tillegg vil AS Norge rammes av fallende oljeinvesteringer fra 2021 og utover, ifølge aktører som Norges Bank og Norsk olje og gass.

Dermed må staten uansett drives mer effektivt enn i dag, mener Lier-Hansen.

– På ett eller annet tidspunkt må du gjøre det. Det krever politisk mot, sier han.

– Er det lettere politisk å innføre skatter enn å kutte?

– Ja, det mener jeg bestemt. Det mener jeg er å holde folk for narr. Det er å innføre skatter som gjør oss mindre konkurransedyktige som land. Kapitalen kan jo gå dit den vil, sier Lier-Hansen.

– Det er lett for deg å si at det offentlige må slankes, for du trenger ikke ta konsekvensene?

– Problemet er at vi vil få altfor få sysselsatte. Fra 2025 og utover vil vi få et kjempeproblem med altfor få sysselsatte. Da vil vi måtte effektivisere uansett, sier Lier-Hansen.

Les også

Salmar-sjef Witzøe tror fornuft vil stanse lakseskatt

YS støtter grunnrenteskatt

Hovedorganisasjonen LO er også motstander av grunnrenteskatt på oppdrett, av frykt for å miste norske arbeidsplasser. Hovedorganisasjonen YS mener derimot at grunnrenteskatten er nødvendig for å finansiere velferdsstaten.

– Det er tegn til at vi vil få større forskjeller mellom inntekter og utgifter i staten fremover. Det blir flere eldre, og det legger press på velferdsstaten. Dette må dekkes inn på en eller annen måte, sa YS-leder Erik Kollerud til E24 denne måneden.

Selv om statens utgifter har økt kraftig, har den også satt i gang med effektivisering. ABE-reformen krever at offentlige aktører kutter sine utgifter med 0,5 prosent i året.

Finansminister Siv Jensen sier til Klassekampen mandag at fremtidige regjeringer vil måtte fortsette med dette til evig tid, for noe annet har de ikke råd til.

Les også

Kommentar: Hvem eier grunnrenta fra norsk natur?

– Kjempekomplisert

Lier-Hansen erkjenner at det kan bli krevende å være politiker i Norge fremover hvis man hele tiden bare må kutte i utgiftene.

– Det er kjempekomplisert. Det er mange ting vi må tørre å diskutere, sier Lier-Hansen.

Oppdrettsnæringen trenger å omstille seg, fordi ny teknologi for oppdrett på land eller langt til havs kan gjøre at oppdrett i norske fjorder blir mindre konkurransedyktig, mener han. Skal bransjen skattlegges mer ville han heller hatt høyere selskapsskatt enn grunnrenteskatt.

– Selv om du får mindre skattetrykk i dårlige år med en overskuddsbasert skattemodell, tar den overskuddene i gode tider, slik at du sitter igjen med mindre å investere med. Selskapsskatten er mer forutsigbar, og du vet hvor mye du sitter igjen med, sier han.

Les også

Splittet utvalg om ekstraskatt på laks: – Oppsiktsvekkende at LO står på den linjen

Ønsker ny teknologi

Lier-Hansen tror at investeringer i ny teknologi kan redusere utgiftene og bemanningen i mange bransjer.

– Vi må uansett ha færre ansatte, fordi arbeidsstyrken vår blir mindre. Veldig mye kan gjøres med å investere i mer effektive systemer. Hjemmehjelpere har for eksempel en tøff arbeidsdag, sier han.

– Virkeligheten er at vi har det for godt. Vi er ikke sultne. Da blir det vanskelig å gjennomføre slike tiltak, sier Lier-Hansen.

Les også

Derfor foreslår hun ekstraskatt på havbruk: – Har betalt så å si ingenting