Protesterer mot sjefslønn

Folketrygdfondet har i vår deltatt på 30 generalforsamlinger. Fondet har protestert hele 16 ganger, og som oftest har det vært uenig i selskapenes lederlønnspolitikk.

- Vi opplever at det i innkallingene til generalforsamling er veldig varierende informasjon om lederlønn. Det er også stor forskjell på hvordan temaet behandles på møtene, sier administrerende direktør Olaug Svarva i Folketrygdfondet.
Fondet forvalter over 100 milliarder kroner, og utøver sin makt over selskapene det har plassert penger i gjennom å delta og å stemme på generalforsamlingsmøtene. I vårens generalforsamlingssesong har Folketrygdfondet vært til stede på 30 generalforsamlinger og hovedfokus har vært å sørge for at selskapene følger fondets retningslinjer for lederlønninger.
Stemmer mot
Hele 16 ganger har fondet stemt imot fremlagte forslag fra styrene i ti ulike selskaper. Fondet har videre bedt om protokolltilførsler 14 ganger.
- Vi har vært spesielt opptatt av de tilfeller der det ikke er satt et tak for årlig avlønning av lederne, sier Svarva.

- Hva mener Folketrygdfondet er en anstendig avlønning av en toppsjef. Hvor ligger denne maksimalgrensen?

- Vi sier ikke noe om det. Styrene må lese våre prinsipper, og så gjøre sin egen vurdering. Det er styrets ansvar å fastsette kompensasjon, men innenfor rammen satt av generalforsamlingen, sier Svarva.
"Ikke urimelig"
Hun understreker at fondet krever at det er et tak på lederavlønningen, spesielt på opsjonsordninger og andre aksjebaserte ordninger, men også på den totale godtgjørelsen til lederne.
Fondets lederlønnsprinsipper går på at omfanget av godtgjørelsen ikke må være urimelig, slik at det oppnås allmenn aksept og ikke svekker selskapets omdømme. Det må være åpenhet om ordningen, og uttellingen må ikke være bestemt av eksterne forhold. Det må også være sammenheng mellom de resultatene selskapet oppnår og den kompensasjonen lederne får, og lønningene må være konkurransedyktige.
Tre krav
I tillegg mener Svarva altså at noen av selskapene er for dårlige til å informere om lederlønnspolitikken på forhånd. Etter de nye reglene i allmennaksjeloven skal generalforsamlingen stemme veiledende over retningslinjene for lederavlønning, og når det gjelder opsjonsprogrammer eller andre aksjebaserte incentivordninger, så er generalforsamlingens vedtak bindende.
På grunnlag av dette har Folketrygdfondet satt ned tre krav til selskapene:
* Programmene må være tydelig redegjort for i innkallingen til generalforsamling.
* I vedtaket bør det fremgå hvilke kriterier og betingelser som inngår i programmet.
* Programmene bør behandles som egne saker i generalforsamlingen, og ikke bare som en del av andre fullmakter styret ber om.
- Det må være tydelig på generalforsamlingen hva det er vi gir fullmakt til. Vi ser ofte at kriteriene og detaljene i incentivordningene ikke godt nok er redegjort for, sier Svarva.
Taus om selskaper
Hun vil ikke gå inn på hvilke selskaper fondet har protestert mot.
- Vi ønsker ikke å henge ut enkeltselskaper. Det er første gangen vi utarbeider en eierskapsrapport, og det kan godt hende vi senere offentliggjør de gangene vi stemmer imot, sier Svarva, og indikerer at det er mange av de mindre selskapene som sliter med å informere tilstrekkelig.
I tillegg har fondet vært opptatt av at styrene selskapene ikke skal be om for store emisjonsfullmakter der aksjonærene sier fra seg fortrinnsretten til å tegne aksjer. Det tredje temaet har vært selskaper som ikke har egen valgkomité. Der har fondet skrevet brev og holdt innlegg på generalforsamlingen for å få selskapene til å opprette en slik komité. Ennå har ingen av selskapene fulgt denne oppfordringen.
Flere nyheter på E24.