Mener PST har nedprioritert spionsak: – Har tatt altfor lang tid

Han er siktet for å ha avslørt statshemmeligheter, og risikerer 15 år i fengsel. Men interne prioriteringer i PST har ført til at den tidligere DNV-ansatte mannen fortsatt må vente.

Den siktede nordmannen møtte en russisk diplomat på denne restauranten på Torshov i Oslo da han ble pågrepet i fjor sommer.
Publisert: Publisert:

Ett år og fire måneder etter at nordmannen ble pågrepet under et møte med en russisk diplomat på en restaurant i Oslo, har saken fortsatt ikke endt med påtaleavgjørelse.

Mannen har siden august 2020 vært siktet for å ha overlevert informasjon til fremmed stat som kan skade grunnleggende nasjonale interesser.

Han er i tillegg siktet for korrupsjon og hvitvasking, ifølge fengslingskjennelsen mot ham.

Les også

Spionsaken: DNV GL får kritikk av kunder

Nordmannen jobbet i DNV (da DNV GL, og før dette igjen Det Norske Veritas) og hadde gjennom sitt arbeid tilgang til sensitiv informasjon som anses hemmelig. Han hadde utstrakt kundekontakt i de prosjektene han har vært involvert i, da han var leder for et prosjekt innen 3D-printing.

Fra før er det kjent at DNV har vært i kontakt med 50 kunder som kan være berørt av saken, deriblant Equinor og Kongsberg Gruppen.

Mannen har i avhør erkjent at han mottok penger for å gi informasjon, men nekter straffskyld.

«Prioritert annerledes»

Han satt varetektsfengslet i nesten fire måneder mens PST sikret bevis, før han i desember ble løslatt med meldeplikt.

Under et av fengslingsmøtene høsten 2020 begrunnet tingretten fire nye uker i varetekt med at «situasjonen i dag er at etterforskningen fremdeles er i en tidlig fase og ikke forventes sluttført før våren 2021.»

PST opplyste til NRK i januar i år at saken etter planen skulle opp for retten i andre halvdel av 2021.

Siktedes advokat Marianne Darre-Næss sier imidlertid til E24 at saken har ligget brakk over lang tid. Hun opplyser at mannens status er uendret.

– Dette har tatt altfor lang tid, og det er selvfølgelig en tung belastning å ha en slik siktelse hengende over seg så lenge, sier hun.

– Har dere fått noen informasjon fra PST om hvorfor det har tatt så lang tid?

– Ja, vi har fått høre at PST har prioritert annerledes.

Darre-Næss opplyser også at PST nylig har plukket saken opp igjen. Det er ingen endring i hvordan siktede stiller seg til anklagene, sier hun.

Siktede erkjenner ikke straffskyld, men har i avhør innrømmet at han har fått penger for å gi informasjon.

PST sikter på neste år

Politiadvokat Line Nyvoll Nygaard i PST bekrefter i en tekstmelding til E24 at det er interne prioriteringer som har ført til at etterforskningen har tatt tid.

– Etterforskningen har dessverre tatt lengre tid enn først antatt som en følge av interne prioriteringer. Vi har forståelse for at dette oppleves som en ekstra belastning for siktede, skriver Nygaard.

– Vi tar nå sikte på å ferdigstille etterforskningen innen utgangen av første kvartal neste år.

Politiadvokat Line Nyvoll Nygaard i Politiets sikkerhetstjeneste.

– I 2020 sa dere at saken hadde høy prioritet. Nå har interne prioriteringer utsatt en påtaleavgjørelse i lang tid, i en sak om grov avsløring av statshemmeligheter. Hva sier det om mistankegrunnlaget? Har saken blitt svekket for PSTs del?

– Vi jobber fortsatt med å avklare mistanken, herunder hvilken informasjon som er delt og skadepotensialet knyttet til slik informasjon. Det gjøres løpende vurderinger av mistankegrunnlaget med utgangspunkt i de opplysninger som innhentes i saken, sier Nygaard.

Les også

50 kunder av DNV GL kan være berørt av spionasjesiktet

Risikerer 15 års fengsel

Formelt er mannen siktet for brudd på straffeloven paragraf 123 og 124, som omhandler henholdsvis avsløring av statshemmeligheter og grov avsløring av statshemmeligheter.

Brudd på paragraf 123 kan straffes med bot eller inntil tre års fengsel, mens brudd på paragraf 124 kan straffes med fengsel inntil 15 år.

I tillegg ble siktelsen i løpet av høsten i fjor utvidet til å gjelde paragrafene 338 og 387 i straffeloven, som omhandler henholdsvis grov hvitvasking og korrupsjon.

– Hvis PST virkelig har tatt en storspion, er det et skup, sa tidligere sjef for etterretningsgruppen E 14 Ola Kaldager (73) til VG i august i fjor.

Kaldager uttalte da at Norge ikke Norge har hatt spionsaker av noen tyngde siden tidligere byråsjef Arne Treholt i 1984 ble pågrepet og siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Den saken ble imidlertid prioritert høyere.

Les også

PST: Nordmann pågrepet for å ha delt statshemmeligheter

Publisert:
Gå til e24.no