Slipp mamma- gründere til!

En rekke undersøkelser har slått fast at norske kvinner er dårlig gründermateriale. Vi er få og vi driver i det små – både i forhold til norske menn, og i forhold til kvinner i de fleste andre land. Satsing på mammagründere vil bedre statistikken.

Det har vært mange diskusjoner om hvorfor under 25 prosent av norske gründere er kvinner. Det som er vel så interessant, er hvorfor de fleste norske kvinnelige gründere driver så liten virksomhet at de knapt skaper arbeidsplasser utover sine egne. Er det fordi vi ikke er dyktige nok som etablerere? Eller kan grunnen være at kvinner har andre motiver enn å skape et nytt Google når de starter opp?

Fraværet av fremadstormende kvinnelige gründere blir ofte forklart med liten eller feilslått offentlig satsing på kvinnelig entreprenørskap og svake trygderettigheter for næringsdrivende. En del av forklaringen ligger nok der, i alle fall i forhold til hvorfor så få kvinner starter egen virksomhet. Det er likevel andre faktorer som har større betydning – nemlig hvordan virksomheten etableres og drives, og ikke minst motivet for å etablere egen virksomhet.

Hvorfor har kvinnelige gründere en tendens til å starte smykkeproduksjon på kjøkkenbordet gjennom et enkeltpersonforetak med liten eller ingen egenkapital? Eller import av økologiske barneklær sammene med et par venninner? Eller et eget lite konsulentfirma hjemmefra? Grunnen er at vi ofte starter egen virksomhet for å få bedre kontroll med vår egen arbeidstid, og således lettere får kabalen familie/jobb til å gå opp.

I USA brukes begrepet ”Mompreneurs” (fra”mom” og entrepeneur”) om mødre som etablerer næringsvirksomhet hjemmefra, for å være hjemme med barna samtidig som de bidrar med inntekter.

En stor del av norske kvinnelige etablerere er også ”mammagründere”. De drømmer i utgangspunktet ikke om å skape ”gasellebedrifter”. De er tilfredse med å ha skapt sin egen familietilpassede arbeidsplass, og har ingen næringsambisjoner utover det.

Skal vi lykkes med å få frem flere kvinnestyrte bedrifter, må vi satse på mammagründeren. Dette er jo kvinner som allerede har hatt ideen, og ikke minst motet, til å starte egen næring. Det er verken mangel på initiativ eller kunnskap som begrenser deres gründergjerninger. Deres store utfordringer er den tradisjonelle rollefordelingen på hjemmebanen, manglende tilgang på privat kapital og Innovasjon Norges neglisjering av typiske kvinnenæringer.

Gründing av vekstbedrifter er tidkrevende og altoppslukende. Kjønnsrollene i hjemmet fratar mange mammagründere muligheten til å vokse som gründere. For hvem skal da ta ansvaret på hjemmefronten hvis mamma tar skrittet fra ”mammagründer” til ”100 prosent gründer”?

Det er som kjent vanskelig å gjøre noen med rollefordelingen i familien. Mer fokus på mammagründerenes viktige funksjon, og deres potensial som bedriftsskapere av format kan likevel hjelpe. Større anerkjennelse av mammagründere bør skape mer forståelse i hjemmet for at mammagründeren bruker mer tid, krefter og kapital til å bygge virksomheten.

Tilgang på penger er en stor utfordring for mammagründere. De er utenfor nettverkene hvor pengene finnes og er ofte for dårlige til å markedsføre virksomheten når de først slipper inn. Det er vanligvis ikke mye penger som skal til for å få løfte virksomheten. En ordning med mikrokreditt for mammagründere bør derfor vurderes.

Mammagründere satser gjerne på tradisjonelle kvinnenæringer innen serviceyrker. Skal Innovasjon Norge leve opp til festtalene hva gjelder kvinnesatsning, må det bli slutte på den stemoderlige behandlingen av mammagründere som satser på tjenester.

Så slipp mammagründerne til! Det vil føre til økt verdiskapning og nye arbeidsplasser - og ikke minst til avskaffelse av mannsmonopolet på gasellebedifter! Synlige og vellykkede kvinnelige gründere vil også gi jenter kvinnelige forbilder fra næringslivet – slik som dagens gutter har Røkke og Stordalen.