INNVANDRING: Fra Christiania Spigerverk i 1976. De første arbeidsinnvandrerne kom tidlig på 70-tallet fra Pakistan og Tyrkia.

Thorberg, Erik
Kommentar

Innvandrere jobber for lite

Når innvandringen møter veldferdsstaten kan det bli en eksplosiv utgiftsvekst. Den nye rapporten fra Frischsenteret er skremmende lesning.

  • Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert:

Forskere fra Frisch-senteret har igjen, fyldigere og med nye tall, dokumentert hvordan deler av den norske innvandrerbefolkningen havner på trygd i et helt annet omfang enn nordmenn.

Les rapporten her

Frisch-senteret har kommet med tall om dette også tidligere. Det nye i denne rapporten er det solide datamateriale fra alle større kohorter innvandrere fra lavinntektsland, splittet opp på landbakgrunn og tid for ankomst til Norge. Rapporten er rene skrekkfilmen for en finansminister.

Med unntak av folk fra Sri Lanka, Bosnia og Chile, så har alle ikke-vestlige innvandrerkohorter samme tendens: De går tidlig ut av arbeidslivet. De tidlige innvandrerne fra Pakistan hadde så mye som 50 prosent trygding i 50-årsalderen, sammenlignet med15-20 prosent for nordmenn med samme (lave) utdanningsnivå.

Trygdingen hos pakistanerne som innvandret tidlig på 70-tallet, har blitt forklart ved tunge jobber og konsentrasjon i utsatte næringer. Men denne siste rapporten viser at de nye innvandrergruppene fra 80- og 90-tallet ser ut til å følge samme mønster. Etter først å ha fått jobb etter et par år i Norge, går de så ut av arbeidsmarkedet i et helt annet omfang enn etniske nordmenn.

Hvorfor? Tja, Frisch-forskerne peker ikke på mulige årsaker, de konsentrerer seg om å beskrive situasjonen i denne studien.

Rapporten er rene skrekkfilmen for en finansminister.

Det kommer ikke til å mangle på årsaksforklaringer framover fra andre. Mens LO ser ut til å mene at diskriminering er årsaken, peker andre på at innvandrerne har lav omstillingskompetanse, og derfor lett blir slått varig ut hvis de mister jobben. Atter andre peker på at innvandrere i de store tall får bedre uttelling for trygding enn nordmenn, fordi de har lave lønner og mange barn. Antall barn påvirker som regel trygdenivået, men det påvirker jo ikke lønna.

Store svindelsaker har gitt inntrykk av at innvandrere i større grad enn nordmenn systematisk lurer til seg penger. Boka "Svindel uten grenser, en reise i svart drosjeøkonomi" er kanskje det sterkeste dokumentet i så henseende. Forfatterne antyder og underbygger at holdningene til skatt og trygd er annerledes hos ikke-vestlige innvandrerne. Tre navngitte toppbyråkrater, fra hhv. Nav, Skatteetaten og Oslo Kommune, blir sitert på det samme.

Ifølge prognosene fra Statistisk sentralbyrå vil innvandrerbefolkningen øke fra drøyt en halv million i dag til 1 million i 2027 og 1,5 millioner I 2048. Og hele tiden vil de aller fleste være førstegenerasjonsinnvandrere. Det er kombinasjonen av innvandringens store omfang og den lave sysselsettingen som vil presse statsfinansene.

Ettersom det stadig kommer nye, er det anslått at den andelen av innvandrerbefolkningen som er født her i landet bare vil være 20 prosent i 2030. At andre generasjons norskpakistanere blir leger, advokater og ingeniører hjelper altså ikke så mye på statsfinansene. For det kommer stadig nye innvandrergrupper, som går ut av arbeidsmarkedet etter ti-femten år i Norge, og så blir varige trygdemottakere.

De kan bli storforbrukere av trygd

I 2004 ble grensene åpnet for østeuropeere som ville jobbe. Uten dem hadde vi fått færre tjenester og større kostnadsvekst i årene etter. Men det samme kan skje med dem, som med de tidligere innvandrergruppene som kom på 1970- og 80-tallet.

De kan bli storforbrukere av trygd, slik pakistanerne, tyrkerne, marokkanerne, irakerne og somalierne ble før dem. Eller de kan lykkes i arbeidsmarkedet, slik bosnierne ser ut til å gjøre.

Denne rapporten er et av underlagene for Brochmann-utvalget , som skal legge frem en stor rapport i mai og innvandringens konsekvenser. Frisch-senterets bidrag er betydelig.

En storstilt innvandring der innvandrerne ikke arbeider, er ikke bærekraftig. Er det da innvandringen som må reduseres, eller velferdsstaten som må endres, og i så fall hvordan? Den diskusjonen har knapt nok startet, men den kommer tungt, når den kommer.

Følg Ørjasæter på Facebook eller på Twitter som @orjas

Her kan du lese mer om

  1. E24

Flere artikler

  1. Farvel velferdsstat?

  2. Trygdeboom blant innvandrere

  3. Innvandrerne fårde nye jobbene

  4. Annonsørinnhold

  5. – Østeuropeere reiser ikke hjem når de blir arbeidsledige

  6. NORSK INDUSTRI: - Innvandrerbarna tar studiene vi trenger