VELLYKKET NEDLEGGELSE: Nedleggelsen av Union-fabrikken på Klosterøya i Skien har skapt betydelig ny virksomhet i Grenlandsregionen. I stedet for å binde opp ressurser og kompetanse i lite fremtidsrettet industri, kan øya nå smykke seg med et stort antall IKT-bedrifter i kraftig vekst.

ESPEN RASMUSSEN, VG

Skape for å dele

Den rødgrønne regjeringen holder kunstig liv i bedrifter uten fremtid.

  • Hallstein Bjercke
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Skal vi ha en bærekraftig velferdsstat må vi ha et privat næringsliv som skaper verdier. Dette gir staten inntekter som igjen kan fordeles ut i velferdsgoder til innbyggerne.

Statsminister Jens Stoltenbergs sosialdemokratiske mantra kan utrykkes i setningen «skape for å dele». Det bør derfor bekymre statsministeren at regjeringens egen næringspolitikk ikke fungerer. Tvert i mot viser en ny rapport fra Vista Analyse at den bidrar til å holde kunstig liv i ikke-vekstkraftige bedrifter, på bekostning av de mest lønnsomme delene av næringslivet.

De bedriftene med størst verdiskapning kunne tilbudt langt flere spennende, trygge og lønnsomme arbeidsplasser hvis ikke den selektive næringsstøtten til utvalgte næringer hadde eksistert.

Denne subsidiepolitikken bidrar til at kapital og kompetanse låses fast i bedrifter som ikke har fremtiden foran seg.

Det overordnede målet for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Dette burde innebære at næringsstøtten og skattesystemet var utformet slik at investeringsprosjekter med høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet realiseres.

Slik er det dessverre ikke i Norge i dag.

Bruken av støtteordninger til utvalgte næringer har hatt store konsekvenser for næringsstrukturen slik vi ser den i dag. Politikken som føres er i stor grad historisk betinget. Den største andelen av næringsstøtten, som beløper seg til om lag 29 milliarder kroner årlig, er rettet mot utvalgte næringer som har lang historisk tradisjon i Norge.

Når næringer ikke lenger er konkurransedyktige, bidrar støtteordninger til å opprettholde ulønnsomme bedrifter fremfor å legge til rette for næringene med høyest vekstpotensial.

Dette kommer tydelig frem ved å se på utviklingen i bruttoprodukt (verdiskapning) for ulike næringer. Det er en klar tendens til at tjenestenæringene vokser, og disse vil i fremtiden bidra til en stadig større del av den samlede verdiskapningen. IKT, varehandel, finans, annen forretningsmessig tjenesteyting peker seg ut som utpregede vekstnæringer, mens de høyt subsidierte næringene viser en tilbakegang.

IKT-næringen har hatt en sterk fremvekst i Norge siden 1980-tallet og har vært vekstledende sammen med fisk- og havbruksnæringen siden midten av 1990-tallet. IKT-næringen er idag Norges tredje største næring målt i omsetning, og sysselsetter mer enn 70.000 ansatte. Denne utviklingen har skjedd uten noen form for subsidier eller skattefordeler.

IKT-næringen har et stort behov for høykvalifisert arbeidskraft i årene fremover, og vil indirekte rammes av at næringspolitiske prioriteringer sørger for å trekke ressurser, deriblant arbeidskraft, til andre næringer.

Slik koster næringsstøtten til utvalgte næringer ikke bare staten milliarder, men har sin pris også for andre deler av norsk næringsliv.

Næringspolitikk også er distriktspolitikk. Det finnes bedre metoder enn dagens, metoder som både er mer treffsikre og som gir høyere verdiskapning også for distriktene. En selektiv næringspolitikk vil gi kortsiktige fordeler til bedrifter og næringer som mottar støtte, men motvirker på lang sikt omstillinger.

Erfaring viser at nordmenn er rustet for omstilling når vi må. Ved å omfordele støtte fra ulønnsomme hjørnesteinsbedrifter og overføre midlene til fødsel av ny, produktiv virksomhet og til nye, økonomisk sikre arbeidsplasser.

Grenland og Herøya i Porsgrunn er et godt eksempel på dette. Siden 2003 har ikke noe annet sted i Norge mistet flere industriarbeidsplasser i forhold til folketallet.

I Grenlandsområdet er det i dag et robust IKT-miljø. Mange av IKT-bedriftene har flyttet sin virksomhet til Klosterøya i Skien, hvor Norske Skog Union tidligere produserte avispapir.

Sysselsettingen i disse bedriftene økte med om lag 20 prosent fra 2006 til 2009, og området sysselsetter nå flere mennesker i kunnskapsintensive bedrifter enn det tidligere var arbeidsplasser i industrien.

I tillegg vil politikken også ha miljø- og klimavirkninger. Næringsstøtten gis ofte uavhengig av om de aktuelle bedriftene reduserer sin klimabelastning eller ikke, og bare i unntakstilfeller knyttes en overføring eller skattefordel til klimatiltak.

Nærings- og miljøpolitikken bryter dermed med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Kjære Jens Stoltenberg. Vi som representerer den mest lønnsomme delen av norsk næringsliv, vi som skaper de verdiene velferdsstaten skal overleve på i framtiden, vi forventer et svar. Et svar på hvorfor vi ikke gis mulighet til det fulle å utnytte enorme vekstpotensialet vi har. Til å skape flere, spennende, lønnsomme og trygge arbeidsplasser.

Hvis du gir oss muligheten til å skape mer, får du muligheten til å dele ut mer.

Publisert:

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Laksemilliardær: - Ny slaktebåt vil gjøre Norge til bananrepublikk

  2. Betalt innhold

    Populisme med liten effekt

  3. Betalt innhold

    «Vi må ikke legge brakk kunnskap utviklet gjennom århundrer»

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Over 50.000 jobber i sjømat

  6. Betalt innhold

    – Sats på teknologiutdanning nå