IKKE SKREMT: Tesla-sjef Elon Musk fortalte om elbilsuksessen til verdens oljeelite under ONS denne uken, uten at det skremte noen.

IKKE SKREMT: Tesla-sjef Elon Musk fortalte om elbilsuksessen til verdens oljeelite under ONS denne uken, uten at det skremte noen.

Marius Vervik

Elbilsalget er ikke et særnorsk fenomen

Selv om oljefolk ikke lar seg skremme av «den dyre nisjebilen Tesla», er det grunn til å ta elbilen på alvor.

Publisert:

Etter Tesla-grunder Elon Musks opptreden på oljemessa ONS, var oljefolk jeg snakket med imponert og fascinert. Men de ble ikke bekymret, når Musk sammenlignet oljebransjen med et rom som gradvis tappes for oksygen. For Tesla avskriver de som en dyr nisjebil, som riktignok kan spise markedsandeler i luksussegmentet, men som aldri blir noe for den jevne verdensborger.

Jeg tror det er risikabelt for Olje-Norge å avfeie elbilsalget som et særnorsk fenomen. Det er riktig at elbiler foreløpig kun lykkes godt i marked med sterke incentiver, som Norge, California og Frankrike. Men incentivene virker etter hensikten. Etterspørsel øker, det investeres i elbilproduksjon, og kostnaden per bil raser, samtidig som elbilene for lengst har fått bedre kjøreegenskapene og komfort enn sine oljedrevne tvillinger.

I 2017 skal Tesla lansere sin Model III, en kompakt sedan i segmentet til BMWs 3-serie. Med en pris på 35.000 dollar, koster den omtrent det samme som en BMW i USA. Men der slutter også likheten i kostnader. For når prislappen er betalt, fortsetter regningene å komme for bensinbileieren, som må regne med å betale 10-15.000 kroner i året i bensin, mens Tesla-eieren får lading inkludert i prisen, og tilgang til hurtiglading overalt.

Den besparelsen er stor nok til å gjøre Tesla model III konkurransedyktig med langt billigere biler enn BMW. De store bilprodusentene vil selvfølgelig svare, og komme med like gode elbiler etter hvert, volumene i batteriproduksjon vil stige, og prisene presses ned. Volkswagen, BMW og Nissan er ganske godt i siget.

Det strategiske spørsmålet Olje-Norge må stille seg, er hvor lenge man tror elbilen blir en nisjebil for vestlig middelklasse, eller hvor lang tid land som Kina vil vente før de følger etter. La oss ta en titt på driverne: Kina importerer olje for 0,6 milliarder dollar PER DAG. Teslas nye gigafabrikk for batterier koster fem milliarder dollar. Kina kan bygge mange slike for de summene de sender til ut av landet for olje. Viljen er altså trolig til stede, og evnen har de vel demonstrert grundig i solenergibransjen.

Og nettopp solbransjen er en nyttig parallell til batteri: Kostnaden har falt med 90 prosent på 10 år, på grunn av industrialisering. Det samme vil skje igjen. Det tyske markedet var stort nok til å løfte sol. Noen få land er nok til å løfte batteriindustrien. Når ny teknologi blir konkurransedyktig, vil ikke forbrukere fortsette med olje for å være snille mot Norge.

Det er med dette bakteppet vi må debattere om det er lurt at staten gjennom skattesystemet bærer nesten hele investeringen i marginale oljefelt som trenger 100 dollar for å tjene penger. Provenytapet fra avgiftsfritaket på elbil lever vi godt med. Skattefradrag på 100 milliarder for oljeinvesteringer som ikke gir grunnrente blir en helt annen historie.

Annonsørinnhold