Mener regjeringens lønnsstøtte bommet fullstendig: – Folk ble lurt

Innretningen for lønnsstøtten gjør at bedriftene får betydelig mindre penger enn de skulle, mener NHO. Uaktuelt å gjøre noe med, mener regjeringen.

– Man føler seg lurt, og det er kanskje den dårligste følelsen du kan ha, sier hotelldirektør Ingrid Stokka Sagen ved franchisehotellet Scandic City i Fredrikstad.

Da landet stengte ned på grunn av omikron i slutten av 2021, lovet regjeringen lønnsstøtte til bedrifter som ble rammet. Ordningen skulle hindre en ny runde permitteringer i de hardest rammede bransjene, som serverings- og reiselivsbransjen.

På nyåret ble det klart at den tekniske innretningen ordningen hadde, ga bedriftene langt mindre enn de var lovet. Støtten betales ikke ut for lønninger som er betalt ut etterskuddsvis – slik de aller fleste i serverings- og reiselivsbransjen gjør. Det er tariffestet at avlønning skal skje på denne måten. Unntaket er desember, der det utbetales to lønninger for at ansatte skal få all lønn i samme år som den er opptjent.

Dermed står mange slike bedrifter uten registret lønnsutbetaling i januar.

Får 350.000 mindre

Sagen ble overrasket da hun fikk avslag på søknad om lønnsstøtte for sine 70 ansatte i januar. Det ble ikke informert om at tidspunktet for utbetaling av lønn skulle ha noe si for søknaden om lønnsstøtte.

Rundt henne forbereder de ansatte til årets julebordsesong – den første på to år. Juletreet ankommer snart, og de nærmer seg fullbooket. Sagen forteller at hun omtrent har fortreng fjoråret, da sesongen stoppet midt i julestria.

Plutselig måtte hun ta stilling til om de ansatte skulle permitteres enda en gang – rett før jul. Da lønnsstøtten kom, kom hun frem til at det dekket nok til at hun kunne ta seg råd til å beholde dem på jobb. Sammen tok de for seg et maleprosjekt, for å ha noe å ta seg til mens gjestene uteble.

Først på nyåret ble det altså klart at hotellet får langt mindre enn lovet – 350.000 kroner mindre. Hun tør ikke å se for seg hva som hadde skjedd dersom de ikke hadde store eiere i ryggen. Sagen forteller at Scandic har vist forståelse for at resultatet de får levert blir dårligere enn ventet.

– Det er veldig mye penger for oss, spesielt når strømregningen har økt med 1,6 millioner kroner, sier Sagen.

– Alle er like sinte

Direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv er overrasket over at den tekniske innretningen som gir bedriftene langt mindre lønnsstøtte enn lovet, ikke er rettet opp i.

I en undersøkelse NHO har gjennomført, kommer det frem at kun 16 prosent av reiselivsbedriftene som er medlem hos dem fikk det de forventet i lønnsstøtte.

– Alle er like sinte nå, fra store hotellkjeder til små restauranter, sier Devold.

Hun oppgir at både NHO og LO har vært i kontakt med regjeringen om feilen, men at møter stadig har blitt skjøvet på eller avlyst.

– Folk ble lurt. Bedriftene ble lurt. Det var en klar forutsetning at bedriftene skulle få støtte for hele desember og januar, og halve februar. Så ble hele januar fjernet – på grunn av en teknisk uvesentlighet, sier Devold.

Hun frykter at bedriftene ikke stoler på Finansdepartementet, om det skulle oppstå en krise en gang i fremtiden.

– De hadde aldri beholdt ansatte på jobb, hvis de hadde visst at dette ble resultatet. Det dreier seg om mange millioner for enkelte bedrifter, men for staten betyr dette lite fordi så få tok seg råd til å benytte seg av lønnsstøtteordningen, sier Devold.

Ikke aktuelt å endre ordningen

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) ved Statsministerens kontor skriver i en e-post til E24 at det ikke er aktuelt å revurdere praksisen for utbetaling av lønnsstøtten. Han påpeker at det er delt ut rundt en milliard kroner gjennom ordningen, og at halvparten av pengene har gått til bedrifter innen servering og overnatting.

Regjeringen hadde i utgangspunktet regnet med at ordningen skulle koste fire milliarder kroner.

– Vi mener at ordningen har fungert godt. Enkelte bedrifter kvalifiserte ikke for utbetaling av lønnsstøtte i januar, men det gjelder et begrenset antall. Til sammenligning har ca. 4.000 søknader blitt godkjent og de aller fleste som betaler lønn etterskuddsvis fikk godkjent sin søknad også for januar, skriver Vevle.

Ifølge Skatteetaten, som har håndtert ordningen, er det vanskelig å tallfeste hvor mange som ikke har fått utbetalt støtte i januar. Enkelte har fått godkjent søknaden men fått en utbetaling på 0 kroner, hvis det ikke er registrert utbetaling av lønn i januar.

Etaten har gjennomført en manuell gjennomgang av søknadene etter forespørsel fra E24, og funnet at 41 av 242 avslag på søknader skyldtes etterskuddsvis utbetaling av lønn.

– Årsaken til at lønnsstøtten hver måned måtte være begrenset av faktisk utbetalt lønn i den samme måneden er et viktig behov for å kunne kontrollere søkerne. Grunnlag for arbeidsgiveravgift ble brukt for å kontrollere utbetaling. Dette er i praksis det samme som lønnsutbetaling i en gitt måned og var derfor en naturlig kontrollkilde, skriver statssekretær Vevle.

– Regjeringen var fra starten tydelig på at ordningen ville passe for mange bedrifter, men ikke alle. I tillegg til kontrollbehovet må vi også ivareta likebehandling for alle søkere. Dersom det skulle bli åpnet for at foretak kan motta støtte også for en måned hvor de har hatt null i grunnlag for arbeidsgiveravgift, ville det ha gitt konsekvenser som undergraver de hensynene som lå til grunn for støtteordningen, fortsetter han.

Tar saken til kontrollkomiteen

NHO mener argumentene fra regjeringen er en avsporing. De mener praksisen ikke er i tråd med stortingsvedtaket, og har tatt saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Argumentet om at det ikke gjelder så mange holder ikke. Noen av søkerne representerer små bedrifter, noen representerer konsern med flere hoteller. Hovedpoenget er ikke hvor mange bedrifter dette gjelder, men at det er en feil i praktiseringen av forskriften som har bidratt til at små og store bedrifter ikke har fått den lønnsstøtten de har krav på, skriver kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i en e-post til E24.

Hun mener regelverket er for dårlig kommunisert, og at bedriftene hadde kunnet endre rutinene sine midlertidig i de aktuelle månedene, hadde de bare vært klar over hvordan ordningen ble praktisert.

– Vi forventer at regjeringen ber Skatteetaten gå gjennom de aktuelle søknadene på nytt slik at bedrifter som har fulgt lønnsutbetalingsrutiner som er helt normale i bransjen, får den lønnsstøtten de var lovet, skriver Habberstad videre.