Hurtigruten ber om 10 milliarder til reiselivsbransjen: – Dreier seg ikke om de neste månedene, men de neste årene

Hurtigruten mener regjeringen må sette i gang mer langsiktige tiltak for at den norske reiselivsindustrien skal overleve coronakrisen.

– Sommeren 2020 er i praksis steindød. Selv med en oppmyking av restriksjoner for reise etter påske, tror jeg de som skulle greie mer enn 30 prosent fyllingsgrad på hoteller, skip og aktiviteter i sommer er særdeles heldige, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

Han roser tiltakene myndighetene allerede har satt i gang for å hjelpe norsk næringsliv gjennom coronakrisen, men er bekymret for at tiltakene så langt ikke hjelper andre deler av reiselivet enn flybransjen.

– Det handler ikke om å redde de to neste månedene, men de to neste årene. Vi må ha langsiktige tiltak for å få bransjen tilbake til det gode utgangspunktet den hadde før krisen, sier Skjeldam.

Hurtigruten ber om tre konkrete tiltak som selskapet mener vil skape resultater for hele bransjen.

Vil øremerke 10 milliarder kroner

Et av tiltakene regjeringen har satt i gang, er å gjenopprette Statens Obligasjonsfond, med kapital på 50 milliarder kroner. Dette er et middel staten har brukt før, sist under finanskrisen i 2008.

Dette fondet kan investere i lån (obligasjoner) utstedt av norske selskaper, og bidra til at de fortsatt kan få lån i obligasjonsmarkedet, et marked de største selskapene oftest opererer i.

Skjeldam påpeker at det ble betalt ut lite fra obligasjonsfondet under finanskrisen. For å sørge for at pengene i fondet blir brukt, og at de faktisk går til selskaper i krise, mener han retningslinjene må være klarere.

– Under finanskrisen gikk omtrent ingenting fra fondet til reiselivsbransjen. Det samme vil skje hvis ikke mandatet til de som styrer fondet er krystallklart. Vi mener 10 milliarder må øremerkes til reiselivsbransjen, så ikke pengene bare går til selskaper som allerede er bunnsolide og ikke påvirkes av krisen, sier han.

Langvarig momskutt

– Det er en god tanke å redusere momsen de neste to månedene, men det har null effekt for reiselivsbedrifter siden det ikke vil være noen reiseaktivitet de neste månedene, sier Hurtigruten-sjefen.

Han påpeker at de fleste aktørene i reiselivsbransjen er avhengige av reiser som bookes langt frem i tid. På grunn av restriksjonene som er satt for reisevirksomhet nå, frykter han at det vil ta lang tid å bygge opp listen av bestilte reiser igjen.

– Derfor må momskuttet vare ut minst 2021. Det gir oss muligheten til å tilby lavere priser, og gjøre den norske reiselivsbransjen konkurransedyktig globalt.

– Staten må inn som garantist

For å ytterlig sikre at den norske reiselivsnæringen kommer seg på bena igjen etter krisen, mener Skjeldam staten må inn og garantere for Reisegarantifondet.

I dag har aktørene i reiselivsbransjen selv ansvaret for dette fondet, som sikrer at reiser man bestiller faktisk blir gjennomført. Per i dag garanterer dette fondet kun for pakkereiser utenfor Norge.

– Dette fondet må styrkes, og staten må inn som garantist. Slik kan vi sikre at det er trygt for folk å booke reiser når vi ser enden på denne krisen, og at aktører kan booke aktiviteter uten å frykte for at pengene går tapt dersom et selskap de benytter seg av går konkurs, sier Skjeldam.

Bekymret for småaktører

Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen Åsunn Lyngedal (Ap) er enig med Hurtigruten i at mer langsiktige tiltak for bransjen må vurderes.

Punktet om øremerkede midler fra obligasjonsfondet, mener hun dog ikke er det viktigste for næringen.

– Det fungerer for veldig store bedrifter, men de små aktørene kan ikke ta opp obligasjonslån – og det er de små det er flest av.

Lyngedal er bekymret for de mindre reiselivsselskapene, samt de 900 aktørene som tilbyr pakkereiser i Norge, og som etter loven må refundere alle avlyste reiser til kunden.

– Forbrukeren skal ha tilbake penger innen to uker – for mange er fristen nå til helgen. Det må staten gå inn og ta. Hvis ikke kan vi ha drept alle pakkereiseaktører innen påske, sier hun.

Lyngedal mener momskutt i en lengre periode kan være et godt tiltak, men at det er et «etter hvert-tiltak». Når det kommer til staten som garantist for reisegarantifondet, er hun også positiv.

– Men jeg håper jo vi skal unngå å gå bruk for det fondet – det skal jo brukes hvis man skal få refusjon fordi et selskap er konkurs. Dette er også et trinn to-tiltak – det viktigste nå er likviditet, sier Lyngedal.

Vurderer flere tiltak

– Dette er et innspill jeg har sett har kommet inn, men jeg vil ikke gå inn nå og gi tommel opp eller ned på konkrete tiltak. Vi samler gode innspill og vurderer dem baser på effekten de kan ha, sier stortingsrepresentant og næringskomitémedlem Tom-Christer Nilsen (H).

Han påpeker at næringsminister Iselin Nybø har antydet at det kan komme en løsning for støtte til pakkereiseaktørene Lyngedal trekker frem som spesielt utsatte.

Nybø ønsker heller ikke å gå inn på hvilke nye tiltak regjeringen vurderer for å hjelpe næringslivet gjennom coronakrisen.

– Regjeringen arbeider fortløpende for å finne treffsikre tiltak. Vi kan ikke gå nærmere inn på hvilke konkrete tiltak vi vurderer nå utover at vi arbeider med den krisepakken som er varslet av finansministeren, skriver Nybø i en e-post til E24.