Skyhøy rente for sparebanker

Gode penger er dyre. SpareBank1 SR-Bank henter inn penger til en pris som ligger langt over bankens utlånsrente. Slik kan det ikke fortsette.

Adm. direktør Terje Vareberg og økonomidirektør Tor Dahle i SpareBank 1 SR-Bank henter inn dyre milliarder for å låne dem ut til unge boligkjøpere i Rogaland.
Publisert:

En innlånskostnad på nesten 10 prosent ligger godt over den beste effektive boligrenten i SR-Bank. Den er 7,99 prosent. Bankens innlånskostnad og utlånsinntekt henger ikke sammen. Penger inn er mye dyrere enn penger ut.
Det betyr én ting: Utlånsrentene vil stige.
- Hvis uroen i finansmarkedene vedvarer, blir bankene nødt til å sette opp sine utlånsrenter ytterligere, sier Helgøy.

Høy pris

- Prisen er veldig høy. Den gjenspeiler de urolige markedene og tilgangen på kapital.
I går klokken 12 fikk direktør Stian Helgøy i SR-Bank Markets fastsatt prisen på obligasjonslånet han henter inn til SpareBank1 SR-Bank i Rogaland. Banken er Norges største sparebank.
Prisen er pengemarkedsrenten pluss 1,95 prosentenheter. Med pengemarkedsrenten i går, ble det 9,86 prosent rente å betale for banken. Dette er dyre penger.
- Lavere tillit i de internasjonale finansmarkedene smitter over på Norge. Derfor er investorene mer tilbakeholdne med å gi lange lån til bankene, sier Helgøy.
De neste fem årene vil påslaget på 1,95 prosentenheter ligge fast. Pengemarkedsrenten som ligger i bunnen av lånet, vil bli justert hver tredje måned i samsvar med endringene i pengemarkedet.
Påslaget på 1,95 prosentenheter ble fastsatt av SR-Bank etter en vurdering av markedet.
Forrige fredag gikk Helgøy ut i det norske markedet for å låne inn penger til banken. I morgen skal pengene betales inn. I går hadde han fått tilsagn om 1330 millioner kroner.
- Sett i lys av at vi har hatt lånet ute i bare en knapp uke, er jeg fornøyd, sier Helgøy.
Rammen på innlånet er i alt 3 milliarder kroner, slik at banken i tiden fremover kan velge å hente inn enda mer penger i dette lånet.

Har penger

Men pengene fins fortsatt der ute i vårt langstrakte land, selv om de er dyre, og selv om bankene går overende i USA og Europa.
- Livselskaper, pengemarkedsfond, pensjonskasser og andre banker er typiske långivere til oss i slike lån som dette, sier Helgøy.
Sagt på en annen måte: Bedrifter og enkeltpersoner betaler inn pensjonspenger til forsikringsselskapene og pensjonskassene. Forsikringsselskapene låner disse videre ut til SR-Bank. Banken låner dem deretter ut igjen til unge familier i Rogaland som skal ha sin første bolig.
Uten lån i banken - ingen bolig. Og uten penger inn til banken - ingen penger å låne ut igjen.

Uvanlig

Innlånet til SR-Bank ble dyrt både på grunn av at pengemarkedsrenten er uvanlig høy i forhold til Norges Banks styringsrente, og fordi påslaget på 1,95 prosent er svært høyt.
- Men dette er likt for alle banker. Jo mindre bankene er, desto høyere blir påslaget på pengemarkedsrenten, sier han.
SpareBank1 Lom og Skjåk måtte i forrige uke betale 2,5 prosent påslag for penger de hentet inn i et fem års lån. SpareBank1 Vestfold måtte ut med 2,25 prosent i tillegg til pengemarkedsrenten.

Høyere boligrenter og større vanskeligheter med å få lån, kan bli konsekvensen når bankenes innlånsrenter løper løpsk.

Det tror senioranalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Han beskriver den siste uken som "helt ekstrem". Selv analytikerne har problemer med å forstå ordentlig hva som skjer i markedet akkurat nå.
Tre måneders pengemarkedsrente (Nibor), bankenes innlånsrente, steg i går til 7,91 prosent, mens en måneders renten var helt oppe i 9 prosent. Ifølge Bruce har amerikanske bedrifter nå i økende grad problemer med å hente inn penger til daglig drift. Sentralbankene i USA og andre steder greier ikke skape nok likviditet ved sine utlån. Banker og andre finansinstitusjoner har grunnleggende mistillit til hverandre, og er påholdne med å låne penger til hverandre. Når de låner ut, så øker de prisen på utlånet.
Dette slår inn også i norske banker, der enkelte banker nå betaler mer for å låne inn penger enn de får igjen når de låner ut.
- Markedet fungerer ikke. Det eneste som kan normalisere situasjonen nå er statlig inngripen, sier Erik Bruce.
De som har gode dager er imidlertid dem som har penger å sette i banken, for nå slåss norske banker om innskuddskundene.
Les flere nyheter på E24.

Publisert: