Flybransjen i krisemøte: Widerøe vil låne en halv milliard med statlig garanti

Flybransjen hadde fredag krisemøte med regjeringen. Widerøe ser seg nå nødt til å ty til statlige garanterte kriselån, og Norwegian tror statlig hjelp må være en del av deres andre finansieringspakke.

NHO, Luftfart, SAS, Widerøe og Norwegian troppet fredag opp for å fortelle næringsministeren og samferdselsministeren om hvor ille det står til.

Det kom ingen lovnader om nye tiltak fra statsrådene, for dette var ment å være et innspillsmøte. De to statsrådene skal også ha direkte møter med hvert av flyselskapene i tiden som kommer.

– Vi fikk ingen tilbakemeldinger over bordet, men det ventet vi heller ikke, sier Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart og fortsetter:

– Vi ga en beskrivelse av situasjonen, status og snakket litt om trafikk og økonomi, samt utsiktene fremover. De er dystre og det tror jeg statsrådene forsto. Nå er det behov for ytterligere tiltak, sier Lothe.

– Hva slags tiltak ønsker dere da, kompensasjon og ikke mer lån?

– Det er snakk om en portefølje av tiltak. Det er avgiftstilpasninger og en kompensasjon for de tiltakene og restriksjonene som er iverksatt. Det er ingen tvil om at vi må heve blikket ut i 2021 fordi dette vil vedvare ganske lenge, sier Lothe.

– Det var et bra og konstruktivt møte. Vi fikk alle lov til å legge frem bekymringene våre veldig konkret – både den krisen vi står i og for å diskutere hvordan staten kan være med å hjelpe, sier Norwegian-sjef Jacob Schram til E24 på vei ut av møtet.

– Både NHO og bransjen har gjort et godt arbeid her og nå gjenstår det å se hva som kommer, men jeg er overbevist om at statstrådene har forstått alvoret i situasjonen, fortsetter han.

– Tror du flybransjen må ha hjelp fra staten godt ut i 2021?

– Ja, det tror jeg. 2021 blir et overgangsår mot 2022 når vi forhåpentligvis har full produksjon igjen. 2021 blir dårlig, men forhåpentligvis mye bedre enn katastrofeåret 2020, sier Schram.

Widerøe har bestemt seg: Takker ja til lånegaranti

Widerøe-sjefen har tidligere vegret seg for å bruke noe av den statlige lånegarantiordningen fordi de har ment den er for dyr, både fordi staten skal ha en provisjon for å stille garanti og fordi renten er høy når man skal låne i krisetid.

– Widerøe sto i en veldig sterk finansiell stilling da vi ble truffet av corona. Vi hadde mye ubenyttede trekkfasiliteter og over 30 prosent i egenkapitalgrad, sier Stein Nilsen.

Så langt har Widerøes bankforbindelse Sparebank 1 Nord-Norge sikret at selskapet har fått mer lån for å holde hjulene i gang. Men nå trengs det mer og Widerøe vil i høst benytte seg av statens lånegaranti:

– Ja, vi har besluttet å bruke den. Vi jobber med det nå og det er snakk om rundt en halv milliard. Men det er dessverre dyrt, sier Nilsen til E24 etter møtet.

– Får dere på plass den private delen av garantien på 10 prosent som staten krever?

– Ja, og det betyr at eierne må inn med mer penger for vi har ikke noe mer å pantsette. De har sagt ja til det under visse forutsetninger, for de vil gjerne høre om myndighetene ønsker å stille opp med mer tiltak før de går inn, sier Nilsen.

Transportkonsernet Torghatten eier Widerøe sammen med Fjord1.

– Så det er en del av prosessen nå. Det er ikke spesielt attraktivt for eierne å ta hele støyten av corona alene, legger han til.

– Hvor lenge sikrer et slikt lån dere?

– Det sikrer oss gjennom 2021, gitt et ganske depressivt syn og forutsetninger på markedet. Men varer denne krisen vil vi fortsatt trenge ytterligere finansiell beredskap, Nilsen.

Norwegian: – Statlig hjelp et viktig element

Norwegian-ledelsen varslet nok en gang at selskapet vil trenge mer finansiell hjelp før nyttår, da de la frem resultatene for andre kvartal i slutten av august.

Selskapet fikk i våres gjennom en stor redningspakke og fikk konvertert mye gjeld til aksjer, slik at presset dempet seg. De har også benyttet seg av lånegarantien fra staten og har dermed fått inn hele sin kvote på 3,0 milliarder i friske lån.

– Trenger dere statlig hjelp som en del av den varslede pakken dere jobber med?

– Ja, jeg tror staten vil være et viktig element, men ikke det eneste, sier Schram.

– Er staten villig til å gi mer støtte til Norwegian når de nå jobber med en andre finansieringspakke?

– Det er en diskusjonen som startet her og som vil fortsette med Norwegian, og som vi må ha i regjeringen. Vi har ikke konkludert, sier næringsminister Iselin Nybø.

Schram er svært opptatt av at man ikke bare må håndtere coronakrisen her og nå, men at man også må bygge opp et flyselskap som er konkurransedyktig og som har god fart når krisen er over.

– En ting en ting er å håndtere krisen nå med likviditet og solvens, en annen ting er hvordan vi gjennom krisen sørger for at vi på den andre siden har et bra selskap som har fart og er konkurransedyktig, sier Schram og fortsetter:

– Vi jobber ikke med bare hvordan vi skal overleve i morgen, men hvordan vi skal være klare når vi er tilbake., fortsetter han.

Regjeringen har ikke bestemt seg

– Det var veldig fint å få frem problemstillingene og hva de ser for seg, og så må vi ha diskusjoner med alle selskapene separat, sier næringsminister Iselin Nybø etter møtet.

Hun og samferdselsminister sier at staten har stilt opp med en rekke viktige verktøy, fra utvidede permitteringsordning til lånegarantier, innkjøp av flyruter og avgiftslette.

– Når jeg gikk inn i sommeren håpte jeg at vi skulle gå inn i en høst der ting ble mer og mer normal, men nå ser vi dystrere utsikter blant annet for denne bransjen, sier Hareide.

Nybø er klar på at flyselskapene ikke vil bli omfattet av den varslede tiltakspakken for reiselivet, men vil få egne tiltak eventuelt.

– Luftfarten har blitt behandlet for seg selv hele tiden fordi det er en spesiell bransje, sier Nybø.

– Vil dere fortsetter å kjøpe inn flyruter avhengig av pandemien fremover?

– Vi har sagt vi fortsetter inntil videre. Planen min var å avslutte dette 1. oktober, men det var før vi så at høsten ble så mye mørkere. Så når vi nå går til ESA går vi frem med et lengre perspektiv enn vi har hatt, men det er altså slik at vi ikke har bestemt oss for tiltakene ennå, sier Hareide.

– Vi skal ta dette med regjeringen nå fremover, sier Hareide og får støtte av Nybø.

– Dere vil ikke si konkret hva man vil gjøre her, men ser dere for dere at dere må støtte denne bransjen lagt ut i 2021?

– Vi har heller ikke bestemt oss, for denne diskusjonen ligger nå foran oss, svarer begge to.

– Bransjen ser for seg at de trenger hjelp langt ut i 2021, sier Nybø, før Hareide fortsetter:

– Vi har våre tanker og ønsker å sikre at vi har en sunn og god konkurranse i det norske markedet, men før vi lander noe som helst skal vi gå til resten av regjeringen, sier Hareide.

– En spesielt utsatt bransje

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sier at det som forventet ikke kom noen tiltak på bordet ennå.

– Men det ligger i kortene at luftfarten er en spesielt utsatt bransje og vil ha behov for forskjellige former for statlige tiltakspakker, sier Elnæs.

Selv om Norwegian-sjefen sier at statlig hjelp er en naturlig del av deres nye finansieringspakke, tror han også at eierne har en plan om å stille med mer kapital.

– Men, norske myndigheter må støtte opp gjennom tilskudd, forlengelse av rutekjøp, holde avgiftene nede og ikke minst avvikle flypassasjeravgiften. At Widerøe sikrer seg 500 millioner i lånegarantier er strategisk smart. Da har de bra med likviditet inn i 2021 som blir enda ett tøft år, tror jeg.