Håvard Wiker og Ellen Schult Ulriksen er motstandere av at Oslo tingrett og Oslo byfogdembete skal slås sammen.

Foto: Siv Dolmen / Foto: Siv Dolmen

«Det virker som sammenslåingen har blitt behandlet med harelabb»

Hvorfor insisterer departementet på å gjennomføre sammenslåingen av to av Norges tre største førsteinstansdomstoler, spør advokatene Ellen Schult Ulriksen og Håvard Wiker.

  • Ellen Schult Ulriksen
    Advokat og partner i Advokatfirmaet Haavind
  • Håvard Wiker
    Advokat og partner i Ro Sommernes advokatfirma
Publisert:
Dette er et leserinnlegg
Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kroniker og debattinnlegg til E24 her.

Justisdepartementet har foreslått å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Brukerne av Oslo byfogdembete har advart mot sammenslåingen i sine høringsuttalelser, uten at departementet har tatt hensyn til disse. Vi tror at den nasjonale kompetansen innen Oslo byfogdembetes saksområder, og evnen til å håndtere disse raskt, effektivt og riktig vil svekkes gjennom sammenslåingen.

Bare så det er klart – vi stiller oss bak domstolsreformen og de forslag som er fremsatt. Å skape større rettskretser for å oppnå mer bærekraftige domstoler med flere ansatte er bra. Justisdepartementet er imidlertid enig i at dette hensynet ikke gjør seg gjeldende for Oslo. Så hvorfor insisterer departementet da likevel på å gjennomføre denne sammenslåingen av to av Norges tre største førsteinstansdomstoler?

På vegne av en rekke av brukerne av Oslo byfogdembete har vi tilskrevet justiskomiteen på Stortinget som nå har saken til behandling, og gitt uttrykk for vår sterke bekymring. Saken er omtalt i artikler i Dagens Næringsliv, E24 og Finansavisen den 15. oktober. Dagen etter skrev statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet et publisert svar ved e-post til E24. Departementets svar gir grunn til kommentarer og bekymringer.

Les også

Sterk motstand mot sammenslåing av domstoler – regjeringen lyttet ikke

Hiim skriver at Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Domstolsadministrasjonen i høringsuttalelser ga sin støtte til sammenslåingen. Domstolsadministrasjonen har foreslått dette tidligere, men da uten at forslaget har fått tilslutning. At Oslo tingrett, som er ledet av lederen i Domstolskommisjonen, er positivt innstilt, er forventet. Alle andre som ga høringsuttalelser, var imot forslaget. Oslo kommune, Skatteetaten, Advokatforeningen, Kemneren, bostyrerne i Oslo, dommerne i Oslo byfogdembete og departementets eget Konkursråd, for å nevne noen. Alle som bruker domstolen var imot. Det unnlater statssekretær Hiim å nevne.

En presisering er på sin plass – én av dommerne i Oslo byfogdembete har gitt sin tilslutning. Hiim finner grunn til å trekke frem hans uttalelser. Han unnlater å nevne at alle de andre 12 dommerne har motsatt oppfatning. Det er ikke tillitvekkende. 

Departementet mener sammenslåingen er grundig utredet. Det vises til at Domstolkommisjonen fikk i oppdrag å foreslå en ny domstolsstruktur, at saken er sendt på bred høring og at departementet deretter har gjort en selvstendig vurdering av spørsmålet. Dette er ikke en grundig utredning. I kommisjonens utredning er sammenslåingen viet liten plass (oppdraget var en nasjonal domstolsreform). Høringsuttalelser som er mot er ikke imøtegått. Departementets egen vurdering er det bare ganske lite spor av den på den ene siden spørsmålet har fått i proposisjonen på over 100 sider. Det virker som sammenslåingen har blitt behandlet med harelabb i forbindelse med den nasjonale reformen.

Les på E24+

Oljetoppenes grønne drømmer kan sende Scatec-aksjen til himmels

Kostnadene og organisatoriske utfordringer ved sammenslåingen er ikke utredet så vidt vi vet. Tilsvarende gjelder mulige besparelser. Det antas at man vil kunne redusere administrasjonen med en stilling og at ledertillegget for en dommer vil kunne bli borte. Domstolene er allerede samlokalisert i tinghuset og det er neppe meningen å redusere antall dommerstillinger, så veldig store besparelser er det neppe snakk om. Kostnadene kan fort overgå besparelsene. Effekten sammenslåingen vil få på fremtidig lovarbeid innenfor rekonstruksjon eller gjeldsforhandlinger, som i disse tider fremstår som særskilt viktig, er behandlet i høringsuttalelser, men ikke besvart. 

Hovedbekymringen mot sammenslåingen er at det nasjonale kompetansesenter som byfogdembetet i dag utgjør, vil kunne svekkes. Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser, ikke bare i Oslo, men nasjonalt, når store og små virksomheter har økonomiske problemer eller når hastesaker om midlertidige sikringssaker skal avgjøres. Slike saker betyr mye for næringslivet og for mulighetene til å redde virksomheter og arbeidsplasser. 

Svaret fra departementet er at dagens saksområder vil kunne legges i egne avdelinger i Oslo tingrett. Hiim påpeker også at Oslo tingrett i dag behandler hastesaker. Ja, Oslo tingrett behandler også hastesaker, men hyppigheten, tempoet og forståelsen for tidsaspektet i Oslo tingrett kan ikke sammenlignes med den kompetansen som finnes hos Oslo byfogdembete. Det er synd at departementet ikke vet dette.

Statssekretær Hiim mener at ressurser vil kunne flyttes mellom avdelinger ved behov, og at man i Oslo vil bli bedre rustet til å håndtere konkurser. Det er ikke Oslo byfogdembetes kapasitet som bekymrer oss. Oslo byfogdembete er landets tredje største domstol for første instans. Vi er bekymret for hva som skjer når Oslo tingrett skal prioritere mellom straffesaker, barnevernssaker og saker med skakkjørte virksomheter. Vi tror virksomhetene taper, hver gang. Og det vil dommerne i Oslo byfogdembete gjøre også. Fagmiljøet og kompetansen vil forvitre. Departementet bekrefter gjennom sin argumentasjon grunnen til vår store bekymring. Fleksibilitet og ressursutnyttelse er med andre ord, i forhold til Oslo byfogdembete som nasjonalt kompetansesenter, ikke et argument for sammenslåing av de to domstolene.

Departementet skriver i proposisjonen, og Hiim i sin uttalelse til E24, at sammenslåingen vil kunne gjøre domstolen mer brukervennlig. Det begrunnes ikke. Det unnlates å nevne at alle brukerne er av en annen oppfatning.  

Statssekretær Hiim uttaler at tidligere grunner for å unnlate sammenslåing ikke lenger foreligger. Fullfaglighet var ikke hovedbegrunnelsen for sammenslåingene i Bergen, Stavanger og Trondheim, men ønske om større og mer robuste domstoler. Alle er enige om at det ikke er et behov i Oslo. Et sentralt poeng sist sammenslåing ble vurdert var at man mente Oslo byrett var for stor, og man vurderte til og med oppdeling av denne. Oslo ble blant annet av den grunn holdt utenfor Strukturvurderingen. 

Statssekretær Hiim avslutter med å mene at det ikke er grunn til å frykte for rekrutteringen til disse saksområdene etter en sammenslåing. Poenget er at en søker ikke vil vite hvilken avdeling vedkommende søker, og det virker ikke som om departementet forstår at byfogdembetet ofte rekrutterer personer med særlig interesse og kompetanse innen spesialfeltene. Man mister denne dimensjon i en stor fullfaglig domstol.

Så vi lurer fortsatt på hvorfor departementet insisterer på sammenslåingen av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete.

Her kan du lese mer om

  1. Justisdepartementet
  2. Domstolene
  3. Oslo tingrett
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Jan Bøhler mener det er helt vanvittig at regjeringen vil legge ned «konkursdomstolen» midt i en pandemi

  2. Sterk motstand mot sammenslåing av domstoler – regjeringen lyttet ikke

  3. Selskap dømt til å betale 20 millioner i bonus til tidligere sjef

  4. Annonsørinnhold

  5. Seks personer dømt til fengsel for hvitvasking av 58 millioner

  6. Statnett tapte i retten – må betale eiendomsskatt