Vil vite hvem som skylder staten fem milliarder: – Et eneste svart felt

Byggenæringens Landsforening mener det utgjør en fare at bedrifter nektes innsyn i betalingsutsettelser til staten. Det svarte feltet har blitt større, sier Skanska. Regjeringen anerkjenner problemet, men mener taushetsplikten veier tyngst.

VIL HA INNSYN: Konserndirektør Kristian Brende i Skanska mener man i det minste burde få vite om en bedrift skylder staten penger.
Publisert: Publisert:

Norske bedrifter har fått utsatt betaling av skatter og avgifter som følge av coronakrisen. Ifølge finansminister Jan Tore Sanner vil det være omtrent 5 milliarder kroner i utsettelser ved utgangen av februar.

Ordningen er benyttet av flere av samarbeidspartnerne til entreprenørkjempen Skanska, forteller konserndirektør Kristian Brende. Han er urolig for hva det forteller om bedriftenes økonomi.

– Mange sier at de har penger, men velger nå forsinkelsesrente på 8 prosent. Fra et risikoperspektiv synes vi det er bekymringsverdig hvis selskaper vi samarbeider med ikke klarer å få billigere finansiering.

Brende etterlyser derfor innsyn i hvem som har fått betalingsutsettelser.

– Jeg mener at det ikke hadde vært noe problem å offentliggjøre hvem som har fått utsettelser og til når. At man har fått en utsettelse burde være mindre kontroversielt.

Kunstig åndedrett

Regjeringen anerkjenner de negative sidene ved betalingsutsettelsene. I november skrev Finansdepartementet at tiltaket på den ene siden kan ha bidratt til å unngå unødvendige konkurser blant levedyktige bedrifter, men at også at ikke-levedyktige bedrifter holdes kunstig i live.

Å inngå avtaler med bedrifter som nå holdes kunstig i live, øker risikoen for tap når coronatiltakene fases ut. Både Skanska og Byggenæringens Landsforening (BNL) mener derfor at man burde få vite hvem som har fått utsettelser.

– Vi mener at dette er nødvendig informasjon for bedriftene som vil bidra til å redusere risiko, sier administrerende direktør Jon Sandnes i BNL.

Uten denne informasjonen er det en fare for at enten tillit og aktivitet faller, eller at i overkant risikofylte kontrakter inngås, mener han.

– Derfor må man sjekke sine samarbeidspartnere. I en stor næring vil det være bedrifter som sliter med likviditeten, og også et innslag av useriøse og kriminelle aktører siden det er lav terskel for å etablere seg.

Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL sier det viktig å sjekke samarbeidspartnere godt for å unngå useriøse og kriminelle aktører.

Viser til taushetsplikten

Men regjeringen vil ikke gi innsyn i utsettelsene fordi dette er opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter skattebetalingsloven, forklarer statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet.

Loven sier at det ikke gis innsyn i opplysninger om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.

– Skattemyndighetene innhenter en stor mengde opplysninger, og det er viktig at disse opplysningene ikke blir brukt i andre sammenhenger enn det de er ment for. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til skattemyndighetene slik at deres tilgang til opplysninger ikke reduseres. Ordningen er midlertidig og vi har ikke vurdert å gjøre unntak fra taushetsplikten, skriver han i en e-post.

Thue sier Finansdepartementet er klar over at manglende innsyn i utsatte skatte- og avgiftskrav kan ha negative konsekvenser, men at de mener at hensynet til taushetsplikten veier tyngre.

Les på E24+

Hun har satset på grønne aksjefond og tjent godt. Her er fasiten for gode og dårlige fond.

2020: Et eneste svart felt

Konserndirektør Kristian Brende i Skanska anerkjenner at det er juridiske utfordringer ved å gi innsyn i summene det er gitt utsettelse for, men mener det at noen skylder staten penger, burde være offentlig informasjon.

– Så kan man heller spørre dem direkte om hvor mye de skylder, sier han.

Konserndirektør Kristian Brende i Skanska er spent på å se hvordan det gikk med andre i bygg- og anleggsbransjen i fjor.

Hva andre selskaper skylder staten er en problemstilling Skanska har vært opptatt av lenge før coronakrisen. Selskapet har derfor fått på plass en egen samarbeidsavtale med Skatteetaten som gir dem tilgang til ellers taushetsbelagt informasjon fra 2.400 bedrifter de samarbeider med.

– Det er jo staten som oftest og raskest slår selskaper konkurs. At vi har hatt innsyn i ubetalte gjeldsposter, har gjort at vi har kunnet balansere risikoen vår, sier Brende.

Nå er det imidlertid enda mer enn vanlig som er ukjent for entreprenørkjempen som omsatte for omtrent 16 milliarder kroner i 2019.

– Selskaper sitter med årsregnskapene for 2020 nå. Inntil videre er hele fjoråret et eneste svart felt. De usikre tidene vi nå er inne i, gjør dette feltet enda større. Det blir veldig spennende å vite hvordan 2020 gikk for de andre aktørene.

Les også

Bostyrer frykter at bedrifter holdes kunstig i live: – Som å pisse i buksa for å holde varmen

Les på E24+

Stor vekst i dyreforsikring: – Vi så ikke helt dette komme

Les også

Sanner letter på sløret om neste krisepakke: – Kan bli en krevende vinter

Publisert: