Chase Copridge jobber syv dager i uken, men bor i bilen.
Han er en av mange arbeidere som blir påvirket av et omstridt lovforslag, stemt gjennom i California på valgdagen.
Forkjemperne hevder den nye loven vil gi arbeidere «historiske rettigheter». Kritikerne mener den vil skape en ny underklasse i USA.

Jobber syv dager i uken, men bor i bilen

  • Linn Kongsli Hillestad
  • Jason Henry (foto)
Publisert:

SAN FRANCISCO (E24): Chase Copridge sitter i en sølvgrå varebil på en parkeringsplass like over sundet for San Francisco. Baki bilen ligger en madrass uten laken, ved siden av er det satt opp en vask i tre, og på gulvet står en riskoker. Under vasken ligger en blender av merket Vitamix, men den får han ikke brukt.

– Solcellepanelet på bilen gir ikke nok elektrisitet, sier Chopridge.

Varebilen har vært hjemmet hans siden 2. juli, da han måtte flytte ut av leiligheten han leide.

– Det går greit, men det tar litt tid å tilpasse seg, sier han.

Fremtidens arbeidsliv

Copridge jobber syv dager i uken som bud for Amazon og Doordash, men har ikke råd til et sted å bo. Målet hans er å tjene nok til å dekke mat og leie for bilen han bruker på jobb - samt noe ekstra han kan legge av i tilfelle han blir syk, ettersom jobben verken dekker helseforsikring eller sykepenger.

– Det som virkelig tar knekken på meg, er at dette er fremtidens arbeidsliv, sier han.

Copridge refererer til et lovforslag som ble stemt gjennom av velgerne i California 3. november.
Lovforslaget, Proposition 22, gir app-selskaper som Uber mulighet til å behandle sjåførene sine som selvstendig næringsdrivende.

Proposition 22 er sponset av flere selskaper, inkludert Uber, Lyft og Doordash. Forkjemperne brukte over 1,8 milliarder kroner på markedsføring og reklame i forkant av valget, noe som gjør lovforslaget til det dyreste i Californias historie.

– Det de på en måte har gjort, er å bruke svimlende summer på å skrive sin egen arbeidsmiljølov, sier Harvard-professor Benjamin Sachs, som forsker på arbeidsrett.

– Det er et problem med tanke på arbeidernes ve og vel, men det er også et demokratisk problem, fordi det viser hvordan du kan overføre rikdom til politisk makt – og lover som passer dine egne behov, sier han.

BOR I BILEN: Denne sølvgrå varebilen har vært Chase Copridges hjem i fire og en halv måned.

Jason Henry / E24

Bakgrunnen for det omstridte lovforslaget er at app-selskaper som Uber og Lyft tradisjonelt har behandlet sjåførene sine som selvstendig næringsdrivende, uten tilgang på minstelønn, sykepenger, overtidsbetaling og helseforsikring.

I flere delstater i USA har selskapene med tiden møtt økende juridisk motstand, og i 2019 vedtok myndighetene i California en lov som sier at arbeidere som utfører oppgaver innenfor et selskaps kjernevirksomhet, stort sett må behandles som ansatte.

Proposition 22 er skrevet for å unnta app-selskapene fra denne loven.

Les mer om historikken rundt i faktaboksen under:

Da lovforslaget vant frem med 58,65 prosent av stemmene i California, var det full jubel i selskapene, og aksjekursene til Uber og Lyft skjøt i været.

– Californias velgere har talt, og de sto sammen med over en million sjåfører, som tydelig sa at de ønsker både uavhengighet og gode betingelser, sier direktør for politikk i Lyft, tidligere transportminister Anthony Foxx, i en pressemelding.

Les på E24+

Uber er tilbake: Dette bør du vite

PÅ JOBB: Saori Okawa er plattformarbeider for Doordash og Instacart, og har tidligere jobbet for Uber og Lyft. Hun er ikke fornøyd med arbeidsforholdene.

Jason Henry / E24

«Uavhengighet» og «fleksibilitet» er to av nøkkelordene som har gått igjen i reklamen for det nye lovforslaget, som velgerne i California er blitt teppebombet med i ulike kanaler.

Professor Benjamin Sachs mener selskapene har bygget opp en myte om at det ikke går an å både være ansatt og ha et fleksibelt arbeidsliv.

– Etter min vurdering er det bare løgn. Jo, man kan være ansatt, og nyte all beskyttelsen som følger med den statusen, og fortsatt ha full fleksibilitet, sier han.

Les også

Teknologinestor: – Vi bør la sosiale medier gjøre feil

– Ny underklasse

Det er ca. en million arbeidstagere som påvirkes av det nye lovforslaget, og 70 prosent av disse var positive, ifølge reklamen. Den bygger imidlertid på data som enten er kjøpt og betalt eller ikke vitenskapelig innhentet, ifølge Washington Post.

Saori Okawa begynte å gråte da det ble klart at det nye lovforslaget ville vinne frem.

Hun har tidligere jobbet for Uber og Lyft, og leverer nå mat til kunder via appene Instacart og Doordash. Hun anslår at hun jobber 11–12 timer dagen til under hundre kroner timen, og levekostnadene i California er langt høyere enn i Norge.

– Jeg ble lei meg fordi folk mener disse arbeidsforholdene er OK, sier Okawa.

VIL KJEMPE VIDERE: Saori Okawa begynte å gråte da det ble flertall for Proposition 22.

Jason Henry / E24

Lovforslaget har også høstet sterk kritikk offentlig.

Tidligere arbeidsminister under Bill Clinton, Berkeley-professor Robert Reich, sier ifølge New York Times at det siste århundrets arbeidstagerbeskyttelse kan forsvinne over natten. Human Rights Watch frykter en ny underklasse i USA, og i en felles uttalelse med Amnesty International uttaler de at dette kan sette en farlig presedens i USA og resten av verden.

Kommende president Joe Biden har kalt lovforslaget «uakseptabelt», mens makkeren hans, California-senator Kamala Harris, advarte velgerne mot å «tillate gigantiske konserner å frita seg fra å gi arbeiderne sine essensielle rettigheter og beskyttelse».

For Hector Castellanos var det en arbeidsulykke som gjorde at han begynte å engasjere seg i rettighetene sine.
Castellanos var på vei for å plukke opp en passasjer for Lyft i 2017 da en annen sjåfør kjørte på rødt lys og smalt rett inn i siden på bilen hans.

Han måtte operere skulderen og kunne ikke jobbe på åtte måneder.

– Siden vi ikke får kompensasjon for ulykker eller tapt arbeidstid, var det veldig vanskelig for meg å dekke alle regninger, sier Castellanos.

Vi møter ham og familien i hjemmet deres litt under en times kjøring utenfor San Francisco. Castellanos henter frem en bunke papirer fra et skap i stuen, og plukker ut en regning for operasjon og medisiner på nesten 80.000 kroner. For å få hjulene til å gå rundt etter ulykken, måtte eldstedatteren Ashley droppe ut av universitetet i ett år og hjelpe moren å vaske hus, forklarer han.

– Det knuste hjertet mitt. Ingen far ønsker at barnet hans skal måtte gå glipp av utdanning for å hjelpe til på den måten, sier han, men Ashley Castellanos ser på faren og smiler.

– Det gjorde ingenting. Jeg er ung og har livet foran meg, sier hun.

Les på E24+

Uber-sjåfører omgår krav om taksameter. Kjører Toyota Camry med limousinløyve.

Da pandemien brøt ut i mars, fikk Castellanos legeattest på at han ikke burde jobbe fordi han er i risikogruppen. Men det tok tre måneder før han fikk arbeidsledighetspenger fra staten, fordi Uber og Lyft ikke hadde betalt inn til Californias arbeidsledighetsfond.

Under nedstengningen de første månedene holdt Castellanos seg likevel hjemme, av frykt for egen helse.

– Etter fire måneder måtte jeg begynne å jobbe igjen, men det var få kunder, sier han.

Datteren jobber deltid for å hjelpe til, og særskilte pandemiregler har gitt familien mulighet til å sette nedbetalingen av boliglånet på hold.

– Når de går ut, vet jeg ikke hva som kommer til å skje. Jeg klarer så vidt å betale for mat, vann og telefon, sier Castellanos.

SKADET PÅ JOBB: Hector Castellanos finner frem papirarbeidet fra han ble skadet i en bilulykke i 2017.

Jason Henry / E24

Timelønn på 50 kroner

Ingen av de involverte selskapene har svart direkte på spørsmål fra E24, men de henviser til ferdig skrevne sitater og kulepunkter.

En talsperson for Doordash påpeker at et stort flertall av deres sjåfører jobber deltid, og at mange har flere oppdragsgivere. De sier de er «ivrige etter å samarbeide med lovgivere i Washington, D.C. og rundt om i landet om ny politikk som beskytter Dasher-fleksibilitet og utvider fleksible og proporsjonale fordeler».

Les også

Tesla-gründeren: – Har tatt former jeg aldri ville gjettet

I pressemeldingen fra Lyft har de fremhevet at det nye lovforslaget vil gi arbeiderne tilgang til helsetjenester, yrkesskadeerstatning og en garantert timelønn på 120 prosent av minstelønnen i California.

Problemet er at minstelønnen og opptjeningen av helsestipend bare gjelder den tiden sjåførene faktisk kjører passasjerer, ikke når de venter på en jobb, kjører tilbake fra et oppdrag eller desinfiserer bilen.

En studie fra Universitetet i Berkeley fant at den reelle timelønnen kan være så lav som 5,64 dollar, eller ca. 50 kroner, men selskapene bestrider dette.

San Francisco Chamber of Commerce er en av flere organisasjoner som likevel har støttet det nye lovforslaget.
En av årsakene er at de har sett hvor avhengige restauranter og butikker er av disse app-tjenestene, spesielt nå under pandemien.

– Uten disse tjenestene, ville restaurantbransjen ha kollapset, sier talsperson for San Francisco Chamber of Commerce, Jay Cheng.

De mener at det ikke lenger kan være en arbeidsmarkedsstruktur hvor du enten er ansatt eller selvstendig næringsdrivende.

– Dette er ett av de første stegene i retningen av en middelvei, selv om forslaget ikke er perfekt, sier Cheng.

– Hva med kritikken om at det kan føre til en ny underklasse?

– Dette er den første loven som skisserer individuelle rettigheter, det er det viktigste. De nøyaktige beløpene kan justeres og korrigeres.

Les også

Går ut mot diskriminering i tek-bransjen

– Vinn-vinn-situasjon

Jan Krueger er ikke bekymret for lønnen under det nye forslaget. Hun har jobbet deltid for Lyft i syv år, ved siden av en fulltidsjobb, og sier timelønnen hele tiden har vært langt over minstelønn.

– Jeg synes dette er en vinn-vinn-situasjon. Dersom lovforslaget ikke hadde gått gjennom, hadde Uber og Lyft sannsynligvis måttet deaktivere mange av sjåførene sine, sier hun.

Krueger påpeker at fleksibiliteten til å jobbe for flere ulike arbeidsgivere er vanskelig å ivareta dersom sjåførene må anses som ansatte.

– Denne fleksibiliteten betyr alt, sier hun.

Ifølge en studie fra JPMorgan Chase, sank den gjennomsnittlige lønnen for gig-arbeidere med 53 prosent mellom 2013 og 2018. Jan Krueger har ikke merket stort til lønnsnedgangen, men en rekke heltidssjåfører E24 har snakket med, beskriver det som en nedadgående spiral.

KJEMPER VIDERE: Cherri Murphy har ikke gitt opp kampen for høyere lønn og retten til å organisere seg.

Jason Henry / E24

For Cherri Murphy er det én av grunnene til at hun de siste månedene har kjempet hardt mot Proposition 22.

– De fleste ønsker seg rettferdige lønninger og muligheten til å organisere seg. Dette er et tilbakeslag, men vi kommer ikke til å gi oss, sier hun.

Lederne for Uber og Lyft har allerede snakket om å bringe lovforslaget til andre delstater, men Harvard-professor Benjamin Sachs mener organisering kan hjelpe gig-arbeiderne å oppnå de rettighetene de ønsker seg. Han håper den påtroppende Biden-administrasjonen vil legge til rette for at de kan danne fagforeninger.

– Med fagforeningene kommer mye bedre beskyttelse og fordeler - som vi har sett i Norge, sier han.

Les også

Davids kamp mot Goliat: Dansken som utfordrer tek-gigantene

Det er likevel ikke sånn at Norge er fritatt fra disse utfordringene. Tvert imot.

– Dette er en hyperaktuell problemstilling i Norge, sier arbeidsrettsadvokat Hans Jørgen Bender, partner i advokatfirmaet Selmer.

Den mye omtalte Aleris-saken er ett eksempel, men Bender tror vi kommer til å se mer av dette i fremtiden.

– Norge er vanligvis ca. fem-ti år bak USA. Dette er noe som kommer i enda større grad. Samfunnet klarer ikke å holde imot den enormt store industrien, som har et annet behov for ansatte og arbeidskraft enn det fagforeningene tradisjonelt er vant med, sier han.

Derfor burde fagforeningene være mer proaktive for å sikre at også denne typen arbeidere kan få en mulighet til å organisere seg, mener Bender.

– Da kan også de få et visst vern.

KAPPLØP MOT BUNNEN: Chase Copridge hevder han tjener ca. halvparten av det han gjorde for tre-fire år siden.

Jason Henry / E24

– Nødt til å stoppe

Tilbake på parkeringsplassen utenfor San Francisco beskriver sjåfør Chase Copridge situasjonen som et kappløp mot bunnen. Han er ikke den eneste hjemløse gig-arbeideren i San Francisco-området. Flere aviser har skrevet om sjåfører som bor i bilen.

Copridge har jobbet for flere ulike formidlingsselskaper, men hevder Amazon er de eneste som ikke har senket lønningene. Derfor holder han seg mest til dem.

Han viser hvordan han kan se vaktene sine i appen; ett skift er vanligvis på 3–4 timer og gir ca. 800 kroner i lønn. Andre typer skift innebærer ofte langt mer venting, sier han.

– Teknologien skal liksom hjelpe oss fremover, ikke ta oss bakover. Nå lever vi i en moderne tek-dystopi, og det verste er at disse selskapene ikke er lønnsomme en gang, sier Copridge.

Han frykter konsekvensene, også for andre næringer, dersom lovforslaget ikke blir stanset.

– Alle jobber kan distribueres via en app. Vi er på vei nedover en glatt skråning, og vi er nødt til å stoppe.

Ytterligere foto: Lucy Nicholson / EPA / NTB, Mike Blake / Reuters / NTB, Carlo Allegri / Reuters / NTB

Her kan du lese mer om

  1. Lyft
  2. Uber
  3. California
  4. App
  5. Instacart
  6. Arbeidsliv
  7. USA
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Rekorddyr valgthriller avgjør skysstjenestenes skjebne i California

  2. Betalt innhold

    Kan man virkelig tro på Amazons grønne ambisjoner?

  3. Betalt innhold

    Uber-sjåfører slipper unna kravet om taksameter ved å kalle bilene «luksuriøse»

  4. Norsk arbeidsliv kan lukke lønnsgapet raskere enn i dag

  5. Espresso House-sjefen går av etter åtte år på toppen av selskapet

  6. Ingvild Kjerkol (Ap): – Her bør alt frem i lyset