Kommuner håver inn på høye strømpriser: Tjente mer i januar enn i hele fjor

Med skyhøye strømpriser er det nå noen kommuner som kan krydre trange kommunebudsjetter med ekstra kraftmillioner. Suldal kommune har allerede tjent inn fjorårets strømbudsjett.

Med rekordhøye strømpriser er det flere kommuner som tjener godt.

I fjor var strømprisen den laveste på mange år, men så langt i år har strømprisen steget til skyhøye nivåer.

Det lever både kraftbransjen, eierne deres og vertskommunene godt med. I Norge eier staten eller kommunen mange av selskapene som produserer strøm.

Kommunene som er vertskap for vannkraft får en andel av kraften til odel og eie, den såkalte konsesjonskraften. Denne kan de enten bruke selv, eller selge den i markedet.

Når kommunen skal selge strøm, kan de velge flere typer avtale for salget. Blant annet kan de lage en avtale på forhånd, eller de kan følge markedet dag for dag, kjent som spotpris.

Tjent inn fjoråret

Flesteparten av Norges kommuner velger en avtale hvor prisen allerede er satt. Noen få, deriblant Suldal, velger å selge strøm etter dagens markedspris.

Det nyter den lille kommunen i Rogaland godt av. På en måned har kommunen allerede tjent inn mer på strøm enn den gjorde i hele 2020 til sammen.

– Vi selger strøm på spot, som følger oppturene og nedturene i markedet. Og nå nyter vi jo godt av den høye prisen. I fjor solgte vi strøm for 4,5 millioner kroner. I januar i år har vi allerede solgt strøm for 5,6 millioner kroner, forteller ordfører Gerd Helen Bø (Sp) til E24.

Norsk Hydro har lenge drevet et stort vannkraftanlegg i Suldal og Røldal, som nylig ble tatt inn i et selskap eid i fellesskap med offentlig eide Lyse for å unngå hjemfall til staten.

– Godt for fellesskapet

Leder Knut Lockert i interesseorganisasjonen DistriktsEnergi sier at det særlig er storkommunene som tjener godt på dagens strømpris.

– De som tjener penger i disse dager er de som har eierandeler i kraftproduksjon. Det kan for eksempel være Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, fordi de har store eiendeler. De som selger strøm, altså strømselskapene, og de som forvalter strømmen i form av nettleie, tjener egentlig ikke noe mer penger om prisene er høye eller lave, forteller Lockert.

– Det er jo sånn at når strømregningen er høy, så går det tilbake til fellesskapet, fordi det er staten og kommunen som tjener penger, legger han til.

Prisene kan også gi høyere inntekt i mange små distriktskommuner som er vertskap for kraftverk. Disse kommunene får blant annet en andel av den produserte kraften, som de kan selge og tjene penger på. Dette kalles konsesjonskraft.

Vann på mølla for storbyene

Ifølge lederen for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, Torfin Opheim, får vertskommuner en viss andel av kraften som blir produsert.

– Som betaling for de store naturinngrepene som regelmessig følger med å være vertskommune, har disse kommunene krav på konsesjonskraft, som i gjennomsnitt er 5–6 % av samlet produksjon, sier lederen.

Hvordan kommunen vil selge denne andelen kraft, er opp til hver enkelt. Suldal kommune har valgt varianten som altså lønner seg nå.

– Etter å ha betalt eieren av kraftanlegget det det koster å produsere kraften, kan kommunen selge sin konsesjonskraft i markedet på lik linje med andre som eier kraft. Noen selger på spotmarkedet, og nyter godt av høye priser nå. Men de samme kommuner, som var i spotmarkedet i fjor sommer, opplevde store tap ved salg av konsesjonskraft på grunn av historisk lave priser, forteller Ophiem.

Mener høye strømpriser gir bedre tjenester

Suldal har budsjettert med en strøminntekt på ti millioner kroner i hele 2021.

Det ser det ut til at de vil klare med god margin.

– Vi regnet med at det ble bra, men vi hadde ikke forventet så mye. Det er en positiv overraskelse. Men vi er nøkterne, for det kan snu fort. Det var omvendt i fjor, så vi tør ikke bruke mer penger nå, sier ordføreren.

Selv om høy kraftpris også betyr høyere strømregning for innbyggerne, håper ordføreren at det kompenseres av at kommunen leverer gode tjenester.

– På den negative siden så vil jo innbyggerne få høy strømregning. Men til syvende sist vil det bli bedre kommunetjenester, sier Bø.

Får støtte

Vinterkulden har ført til flere strømprisrekorder i Norge i det siste. Så langt i år har prisene flere steder vært på det høyeste på flere år.

Tirsdag varslet Rødt at partiet vil gi krisehjelp mot strømsjokket som «slår ned som bomber i privatøkonomien» til folk.

Fredag kveld vedtok Stortinget en bevilgning på 260 millioner kroner i økt bostøtte for å bøte på de høye prisene.

– Noen av dem som har minst, kan nå få litt hjelp til den store strømregningen som kommer i disse dager. Det er bra at Stortinget har gått med på det, sier Moxnes i en pressemelding fredag kveld.