Derfor er salget av Bergen Engines så kontroversielt

Russiske oligarker, et norsk spionskip og mulige bindinger til Putin. Her er fem spørsmål og svar om det omstridte salget.

Salget av motorfabrikken på Hordvikneset har skapt store reaksjoner. Flere partier mener salget må stoppes, og enkelte truer også med mistillit mot forsvarsministeren.

Tirsdag kom nyheten om at regjeringen har satt salget på pause, og at justisministeren vil redegjøre om saken i Stortinget, etter press fra opposisjonen.

Men hvorfor er dette salget så kontroversielt?

1. Hva driver fabrikken med, egentlig?

Bergen Engines har spesialisert seg på store motorer som går på diesel eller gass. Motorene brukes i hovedsak til fremdrift eller kraftforsyning på skip, eller til strømgenerering på land.

Fabrikken lager store deler av motorene selv. De lager også reservedeler, og bistår med vedlikehold. Her kan du se en omvisning på fabrikken.

Fabrikken har bygget motorer i mange tiår, og har levert til kunder over hele verden.

Selskapet har blant annet utstyrt flere norske kystvaktskip og en rekke marineskip i Nato-land, blant andre USA. Det norske spionskipet «Marjata» seiler også med motorer fra Bergen Engines

2. Hvem er de nye eierne?

En gjennomgang BT/E24 har gjort viser at to av de største eierne bak kjøperen av fabrikken, TMH International, er de russiske oligarkene Iskander Makhmudov og Andrej Bokarev.

Makhmudov har tidligere vært i medienes søkelys mistenkt for økonomisk kriminalitet. Han og Bokarev har også vært medeiere av den kjente russiske våpenprodusenten Kalasjnikov, som har vært mistenkt for brudd på amerikanske sanksjoner.

TMH International ønsker ikke å kommentere noen beskyldninger mot Makhmudov, Bokarev eller andre aksjonærer.

3. Hvorfor er folk så kritiske til dette salget?

Bekymringene kan deles i tre:

• Et selskap eid av russere får ansvar for vedlikehold på norske militærskip. Det er Kongsberg Maritime som har ansvar for vedlikeholdsavtalene på motorene, men serviceingeniører fra Bergen Engines bidrar i dette arbeidet.
  
  Særlig spionskipet «Marjata» trekkes frem i denne sammenheng. Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier det er kritisk å ha kontroll over hvem som slipper om bord. Han mener faren for hacking kan øke dersom det er russiske eiere bak vedlikeholdspersonellet.

• Risiko for å overføre teknologi til det russiske forsvaret. Russland sliter med teknologien på dette området. Motorene blir ofte forsinket, ifølge avisen Kommersant.
  
  Samtidig ønsker Russlands største produsent av krigsskip å inngå et samarbeid med selskapet som kjøper Bergen Engines for å utvikle nettopp bedre dieselmotorer.
  
  Bergensteknologien kan også nå russiske selskaper gjennom uformelle kanaler, mener NUPI-forskeren Jakub Godzimirski. De nye eierne har store økonomiske interesser i landet. Det kan brukes som pressmiddel av myndighetene, sier han.
  
  Ifølge Ulriksen hos Sjøkrigsskolen vil produksjonstiden for et russisk korvett-krigsskip kuttes fra seks til to år med tilgang på bedre motorer. Dermed kan marinen realisere ekspansjonsplanene sine mye raskere, sier han.

• De nye eierne kan ha urent mel i posen. Generalsekretær Geir Hønneland i Den Norske Helsingforskomité advarer mot at norske virksomheter overtas av «eiere som kan knyttes til korrupsjon og menneskerettighetsbrudd».
  
  – Mye av dokumentasjonen tyder på at kjøperne har tette bånd til det russiske regimet og oligark-kretsen rundt. Det skjer en omfattende investering i Vesten av «skitne penger» fra Russland. Vi må være på vakt mot slike investeringer i Norge, sier han.

Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet og E-tjenesten advarer generelt om risiko ved utenlandske oppkjøp av viktige norske selskaper.

4: Hva sier politikerne på Stortinget?

En rekke partier på Stortinget reagerer på saken, og krever nå svar fra regjeringen:

• Sp, Ap og Sv etterlyser en redegjørelse i Stortinget om saken.
• Sp, Rødt, MDG og Frp mener salget bør stoppes.
• Frp og Rødt har åpnet for at saken kan føre til et mistillitsforslag.
• Høyres egen Michael Tetzschner uttalte onsdag at det var for tidlig å konkludere med at sikkerhetsloven ikke kan anvendes i saken.
• Kristelig Folkeparti sier de har full tillit til at regjeringen gjør de vurderinger som er nødvendig etter sikkerhetsloven.
• Venstre ønsker ikke å kommentere saken på dette tidspunktet.

5. Hva gjør myndighetene?

Tirsdag kom nyheten om at regjeringen vurderer å stanse salget. Justisminister Monica Mæland opplyser at salgsprosessen nå er satt på pause, «slik at det kan fremskaffes et tilstrekkelig faktagrunnlag for å vurdere overdragelsen».

Justisminister Monica Mæland vil også redegjøre om saken i Stortinget. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil også være for å svare på spørsmål.

Forsvarsdepartementet har tidligere uttalt at de gjør en «grundig gjennomgang» av saken. I tillegg gjør Forsvaret en gjennomgang av hvordan salget vil påvirke dem.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har uttalt at Bergen Engines ikke er underlagt sikkerhetsloven. Det kunne stoppet salget. Siden har departementet åpnet for å ta i bruk en «sikkerhetsventil» i loven.