Pfizer-sjef om vaksinen: – Dette opplever jeg nok bare én gang i livet

Pfizer-vaksinen er den første som har blitt godkjent for bruk i EU og Norge. Det betyr at vaksinedosene som venter på fabrikken i Belgia nå kan lastes og sendes ut med lastebiler.

GRØNT LYS: Pfizer-vaksinen er nå godkjent til bruk i Europa. Det gleder medisinsk direktør Erik Hjelvin.

Helge Mikalsen
  • Line Fausko
  • Martha C. S. Holmes
  • Helge Mikalsen (foto)
Publisert: Publisert:

EU-kommisjonen besluttet mandag kveld å gi en betinget godkjenning til vaksinen til Pfizer og BioNTech. Statens Legemiddelverk ga umiddelbart markedsføringstillatelse for vaksinen i Norge, skriver Pfizer i en pressemelding.

Det betyr at det nå er endelig bekreftet at de første dosene av vaksinen vil bli tilgjengelig i Norge i løpet av romjulen. De aller første vaksinene vil bli levert samtidig over hele Europa og vaksinasjonen kan begynne omgående.

  • Les mer om dette, og prosessen som ledet frem til vedtaket, i denne saken.

Dette vil Norge få

Norge vil få 10.000 doser av Pfizer-vaksinen andre juledag, og ytterligere 40.000 et par dager senere. Vaksinasjonen vil starte i Oslo-området 27. desember.

Deretter vil Norge få 40.000 doser i uken, helt til alle 2,5 millioner doser har kommet. Rundt 550.000 doser vil komme i første kvartal av neste år.

– Da dataene for effektivitet ble offentliggjort i november, skjønte jeg hvilken betydning dette ville ha, sier medisinsk direktør i Pfizer Norge, Erik Hjelvin, til VG, og legger til:

– Det føles det helt unikt å få være med på, dette opplever jeg nok bare én gang i livet.

Også daglig leder i Pfizer, Sissel Lønning Andresen er klar på hvor stort dette er:

– Det er en seier for vitenskapen og en stor dag på vegne av alle som jobber med forskning og vitenskap. Vi er nå ett teg nærmere å vinne kampen mot viruset, skriver hun i pressemeldingen.

EFFEKTIVISERT: Pfizer har gjort flere endringer i produksjonskjeden for å klare å produsere så mange vaksiner som mulig. Her er Erik Hjelvin, medisinsk sjef.

Helge Mikalsen

Klare til å laste dosene

Pfizer kan i prinsippet sende ut vaksinene samme dag som godkjenningen:

– Vi er klare til å begynne transporten omgående. Praktiske utfordringer som transport, tollklarering, dokumenter og slikt har vi en god dialog med norske myndigheter på. Jeg føler meg trygg på at vi skal kunne levere de første dosene til Norge i løpet av noen få dager, sier Hjelvin.

Slik det ser ut nå, vil de første dosene ankomme Norge andre juledag og vaksinasjonen skal samkjøres med EU fra og med 27. desember.

–Det gir oss noen dager på å koordinere alle forsendelsene til hele kontinentet.

Dosene blir fordelt til hele landet og leveres direkte fra Pfizer til fryselagre forskjellige steder i landet der de kan lagres i minus 70 grader, før de går ut til kommunene.

Vaksinene som distribueres i Europa blir i all hovedsak laget på Pfizers fabrikk i Puurs i Belgia. Akkurat nå ligger det flere millioner ferdige vaksiner klare til utsending, og produksjonen går for full maskin både her i Europa og i USA. 

BELGIA: På verdensbasis kan Pfizer i gjennomsnitt produsere over tre millioner doser hver dag. Her fra Puurs-fabrikken.

Pfizer

Den medisinske direktøren forteller at Pfizer har satt inn alle krefter inn på utviklingen av denne vaksinen og investert enorme ressurser i tid, penger og mennesker for å klare dette.

Pfizer har som ambisjon å lage 1,3 milliarder vaksinedoser i løpet av 2021. For å få til et så stort volum, er det mye som må klaffe.

– Samtidig er vi jo ikke helt amatører på området, Pfizer er allerede en av de største produsentene av legemidler og vaksiner som settes med sprøyte, og vi har lang erfaring med denne typen produksjon.

Mangel på råstoff har vært en av utfordringene som tidligere har vært kjent, men det bekymrer ikke direktøren foreløpig:

– Råstoffmangel forekommer jo av og til, men akkurat nå har vi ingen grunn til å være bekymret for dette.

Kuttet byråkratiske ventetider

For å få vaksinen klar og godkjent så raskt som mulig, har de i samarbeid med legemiddelmyndighetene jobbet for å unngå alle unødvendige pauser i saksbehandlingen.

– For å spare tid uten å redusere kvaliteten i arbeidet, har vi kontinuerlig lett etter muligheter til å gjøre forskjellige deler av utviklingsarbeidet parallelt, i stedet for å stoppe opp ved hvert punkt i prosessen.

Bivirkninger samles i database

Blant annet har de kunnet sende inn data fra studiene fortløpende i stedet for å vente til studiene var ferdige, for så å sende inn all dokumentasjon samlet. På den måten er mye tid spart.

I tillegg har de startet byggingen av store produksjonslokaler og produksjon samtidig som forskningen har foregått.

Når en vaksine blir godkjent, regnes den som at vaksinen gjør klart mer nytte enn skade. Bivirkninger skal meldes inn i en database hos legemiddelverket.

– Dermed blir de samlet med bivirkningsmeldinger fra hele verden for å gi en tidlig og god oversikt over sikkerheten av vaksinen i tillegg til den gode oversikten vi har fra de kliniske studiene.

Det er et annet selskap enn Pfizer som har kommet så langt i prosessen at de har søkt om en såkalt betinget godkjenning på det europeiske markedet: Kandidaten til Moderna. I tillegg er det to vaksinekandidater som fortsatt er til vurdering og sender inn data, en såkalt «rolling review», i EU-systemet.

Vaksinekandidatene til CureVac og Sanofi er også aktuelle for Norge, men de ligger lenger bak i prosessen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Pfizer
  4. Vaksine
  5. EU

Flere artikler